«Endelig myndig»!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! meldingen lyste mot meg fra mobilen. Jeg måtte smile, guttungen ble endelig 18 år. Endelig for han, ikke for meg, jeg var liksom ikke helt klar enda, men så tenkte jeg at man blir vel aldri helt klar for at ungene blir selvstendige og ønsker å klare seg selv.
Ikke misforstå, jeg er ingen hønemor. Han flyttet i fjor høst som 17 åring for å oppfylle sin drøm om å utdanne seg innen oljebransjen. Han har virkelig stått på og gikk ut fra 1. vid.gående med noen fantastiske karakterer og han ser ut til å holde seg der . Han var ganske høy i hatten når han dro, men hatten kom lengre og lengre ned i panna ettersom ukene gikk og han forstod hvor mye man måtte gjøre når man flyttet for seg selv. Slutt på mammas mat, slutt på reine klær og nistepakke, slutt på at mamma ordnet alt. Og når kan jeg jo ikke gjøre noen ting uten fullmakter.
Årene har gått fort, fryktelig fort, jeg har ikke helt klart å følge helt med i svingene, men har forsøkt så godt jeg har kunnet. Vi har hatt våre opp og nedturer, men mest opp. Han har vært utrolig snill og jeg har ikke hatt store problemer med han. Joda, han er som ungdom flest, tatt seg noen øl før tiden og snus også, men jeg har ikke laget noen stor greie utav det. Han ringer når han vil hjem og vi snakker om alt og jeg tror ikke vi kunne hatt et bedre forhold enn vi har nå.
Men ja, det er rart når førstemann plutselig kan gjøre som han vil og spesielt når han ikke bor hjemme. Men heldigvis har han lovet å holde oss underrettet både når det gjelder utdannelsen og ellers om det skulle skje noe. Han er grei sånn.
Han fikk billetter til Eminem 17. august i Dublin, med flytur og hotellovernatting, det tror vi han satt stor pris på 🙂 Det er jo hans store idol.
Klart det var rart å ikke ha han hjemme hos oss på dagen, men vi tar det igjen i uke 7, da skal han få sin første øl til maten 🙂
Gratulerer Thomas med dagen den 10. januar, du er bare gullegod 🙂
Gratulerer så mye til sønnen på etterskudd 🙂
KJenner jeg allerede gruner meg til Thea blir 18, men det er tross alt 17 år til, så får gjøre det beste ut av det… Hehe…
En sønn som er oppdratt av en sånn fantastisk dame som deg må det jo bare gå bra med i livet 🙂
Du da 🙂 jeg er nok ikke så fantastisk, men jeg har forsøkt å gjøre så godt jeg kan, så får jeg håpe det holder. Det er hans ansvar å ta rådene mine med seg eller la være, men det er også hans ansvar å stå i det om han driter seg ut. Foreløpig ser det ut til at det går bra, heldigvis 🙂
Han ser ut som en grepa kar, som farfar ville ha sagt om en fin gutt.
Tiden springer foran oss, snes jeg, når det gjelder barn og barnebarn. I det ene øyeblikket er de små nor og plutselig er de flyveferdige og drar ut i verden, mens mammaer og pappaer holder pusten i beundring og redsel.
Men slik er det bare. Til lykke unge mann 🙂 Du ser virkelig ut som en grepa kar
og til lykke hele familien.
Klemmer en mormorklem ekstra 🙂
Kjære mormor 🙂 Tusen takk for veldig koselige ord 🙂 Ja, man har holdt pusten, både av beundring og av redsel, men det vil som regel gå bra, tror du ikke det??
Han vet ihvertfall hva og hvor han vil i verden, jeg skulle bare ønske at han ikke ville alt på engang 🙂