Det startet 11. april rett før kl. 1400. Jeg var på jobb da jeg begynte å føle meg skikkelig dårlig. Jeg kjente en murrende, sviende smerte i brystet og følelsen i venstre arm forsvant. Det neste jeg husker er at jeg våkner på toalettet, gjennomvåt av svette og svimmel, kvalm og uvel. Min kollega fikk meg til legevakten og det bar rett til sykehuset med alle symptomer på hjerteinfarkt.
Jeg ble testet og testet og de fant feil på det ene hjertekammeret mitt, noe jeg fint kan leve med om de kan medisinere meg slik at jeg kan trene som normalt.
Jeg ble utskrevet og i dagene etterpå følte jeg meg rett og slett ikke bra. Jeg var sliten, jeg var svimmel og følte meg utrolig trøtt.
Treningen ble et ork og jeg hadde mer enn ok med å komme meg gjennom dagene på jobb. Kveldene tilbrakte jeg på sofaen.
Så kommer vi til siste uken i april. Jeg har gått med en smerte i ansiktet jeg ikke visste hvordan jeg skulle bli kvitt, så jeg gikk til tannlegen da jeg trodde jeg hadde tannverk. Han fant ingen ting, men om kvelden ble jeg syk, veldig syk. Hele kroppen delte seg i to, jeg mistet all følelse på venstre siden og ble hentet i ambulanse igjen. Denne gangen med mistanke om hjerneslag.
Det ble veldig kaos når jeg ankom sykehuset, masse prøver og ting gikk veldig fort, inntil jeg ble forlatt på et enerom kl. 2330. Da var jeg helt utslitt. Snakket ikke med noen før klokken 1400 dagen derpå, jeg var skikkelig dårlig og klarte ikke å stå opp, gå på do eller noen ting. Min mann kom og ble forskrekket over at jeg lå der helt alene, da hadde de glemt meg! Da fikk jeg endelig mat og kom meg også på toalettet. De tok CT, MR og ultralyd av halsen for å se hva som hadde skjedd. De mistenkte et lite drypp, men kunne ikke si noe sikkert. Smertene i ansiktet var et helvete, men det fant de ikke noe utav, så de skrev meg ut.
Jeg gav meg ikke og tok kontakt med legen min. Det viser seg at jeg har Trigeminus nevralgi en nervesykdom i ansiktet. Jeg fikk Lyrica tabletter og de fungerer heldigvis helt greit for meg.
Men jeg er SÅ sliten 😦 dagene er et ork og jeg bruker masse energi på jobb. Hjertet skal de utrede mer.
Håper mai måned gir meg noe mer enn bare alvorlige sykdommer. Det holder nå!!
The story of my life 
Går det bra Rita? Beklager hvis du syntes at jeg maser, men jeg tenker mye på deg. Legger igjen en klem. 🙂
Ja, det går fint 🙂 Nå er det trening igjen og jeg får den hjelp jeg trenger. Tusen takk for omtanken 🙂
Innom for å klemme litt på jeg også. 🙂
Går det bra med deg? Kommer tilbake og ser etter deg om en stund.
Laaang klem så lenge. 😉
Kommer innom igjen jeg.
Klem 🙂
Og en liten klem kommer dryssende. 🙂
Og jeg tar i mot ❤
Men kjære… 😮
Jøss, dette var jo slett ikke bra. Hjerteproblemer og mistanke om hjernedrypp? Ille. På den annen side la man jo ikke merke til at du så syk ut da vi møtte dere i Stavanger nylig. Vi krysser fingrer og tær, og håper det beste. God bedring. 🙂
Flink til å skjule det vettu. Beklager sen moderering av meg, men det er det årsaker til. Jeg er under utredning så får vi se. Nå er det hjertet de er mest bekymret for faktisk. Det stivner!! Høres jo ikke bra ut 😦 men vi tar en dag av gangen, prøver å gjøre det beste utav det. Sutrer gjør vi jo ikke 🙂
Næmmen Rita! Dette var jo dramatisk og nifs lesing! Dette ante vi jo ingenting om da vi traff deg nylig i «oppturshelgen». Falt oss ikke inn at du var syk en gang. Denne sykdommen har heller aldri jeg hørt om før. Alt der er… Å ikke kunne sykle for øyeblikket høres nå ut som den minste bivirkningen, men det syns jeg bare fordi jeg sjelden sykler selv. 😉
Hurra for hjelpsomme medisiner. Ønsker deg god framgang gjennom sommeren!
Jeg prøver å ikke la noen merke det. Jeg går på medisiner så det går forståvidt greit. Vi får håpe ting roer seg etterhvert. Vi skal en tur til Stavanger igjen for å kjøre Thomas tilbake. Kanskje vi ses?? Ønsker deg alt godt 🙂
Huff da. Det der hørtes da slettes ikke noe særlig ut.
Håper virkelig det går bra med deg. Godt å høre at de fant en diagnose og dermed behandling.
Sender deg mange varme tanker og noen klemmer attår 😀
Hadde en opptur i helgen hvor vi var hos Thomas og hilse på flere kjente 🙂 det var koselig. Det går forsåvidt greit, men kjenner jeg blir fort sliten 😦 stor klem
Kjære søte lille deg.
Dett var ikke bra. Men jeg sier som Ragnhild. Godt at du i alle fall har medisiner som hjelper.
Det er ikke alltid man får den behandlingen man skal ha helt fra starten og jeg håper Sykehuset Telemark tok og tar godt vare på deg. (skjønt jeg har mine tvil).
Så får jeg holde deg ved hjertet og håpe det beste. For deg. Alle gode ønker og tanker er hos deg. Og mange mormorklemmer 🙂
God bedring 🙂
Og kjære søte mormor, like snill og varm som Ragnhild 🙂 Tusen takk for gode ord fra deg også.
Sykehuset er liksom ferdig med meg, men dengang ei, her gir vi oss ikke!!
Det kommer til å gå fint, men godt å få satt litt ord på tankene her man går å lurer. Jeg er i full jobb, så dagene er lange og slitsomme, men man holder ut!! Det verste er vel at jeg ikke orker å sykle 😦 men det kommer den dagen også.
Varm klem
Vi kan i alle fall se på dem som sykler, til trøst 🙂
Klemmer på 🙂
Ja, sykling hjelper veldig 🙂
Huff, kjære Rita, dette var trist. Jeg føler veldig med deg nå.
Jeg hadde aldri hørt om Trigeminus nevralgi før, så jeg gikk inn på nettet for å finne ut hva det var. Og jeg ser at det er en sjelden og ekstremt smertefull tilstand om kan ligne både på hjerteinfarkt og hjerneslag, akkurat som du beskriver:
Jeg kan levende forestille meg hvor utmattende og angstskapende det må være å få slike fryktelige og smertefulle anfall som lignet hjerneslag og hjerteinfarkt og ikke vite hva det er! Det er ikke rart at du er utmattet og sliten!
Hvor i alle dager var nattevakten og morgenvakten da du lå alene på sykehuset? De gjorde ikke jobben sin! Så vondt det må ha vært å ligge der alene, men de grusomme smertene så lenge!
Det er likevel en lettelse å lese at du har fått en sikker diagnose og en medisin som hjelper, for det er lettere å forholde seg til noe man vet hva er.
Viktig og bra at de utreder mer,så du blir helt sikker på om din Trigeminus nevralgi er en såkalt «primær»sykdom eller om den har en bakenforliggende årsak, som kanskje også må kureres!
Og hvis medisinen ikke hjelper godt nok, kan de øke dosen.
Du skal IKKE behøve å leve med smerter selv om du har fått denne sykdommen, Rita! Den kan heldigvis holdes i sjakk med medisiner.
Jeg håper virkelig at den vakre mai måned kan gi deg massevis av gode opplevelser og nytt overskudd og at du kan nyte forsommeren uten smerter!
Ta vare på og vær snill med deg selv, Rita, for du fortjener å ha det godt nå!
Klem fra Ragnhild
Åh skjønne snille gode Ragnhild 🙂 Tusen takk for gode ord. Ja, dette var ikke noe greit for å si det sånn. Jeg kan holde dette i sjakk med medisiner, heldigvis fordi en operasjon er siste utvei, den kan være risikofyllt og det ønsker jeg ikke.
Ikke meningen å klage, men noen ganger hjelper det å bare skrive ting ned, få satt ord på tankene. Om jeg ønsket masse medlidenhet hadde jeg lagt ut dette på Face, men det gjør jeg ikke.
Dette skal jeg klare Ragnhild 🙂 Takk min venn ❤