Monthly Archives: november 2013

Innkallingen kom i går. Skal på formøte 03.12. og første cellegift blir gitt meg den 09.12. Nå er jeg spent. Jeg har så mange spørsmål i hodet som jeg håper legen kan hjelpe meg med.

Jeg klarer ikke helt å godta at de skal fjerne hele magesekken min med alle de problemer dette medfører, så jeg kommer til å forlange en ny CT for å skje om cellegiften har hatt god virkning på meg. Dette foreslo jeg også for legen i Oslo, men han var veldig bestemt på at det kun var et alternativ og det var å fjerne hele. Jeg er ingen lege, men det er min kropp og jeg må få lov å stille spørsmål ved avgjørelsen hans. Eller?

Jeg syns det er dramatisk å tenke på at jeg aldri kan ligge mer, aldri spise et normalt måltid mat pga at de fjerner jo også lukkemuskelen. Mulig jeg er sær, men jeg mener de skal ta en ny ct etter cellegift og så ta en vurdering derfra. Det er min mening og den må jeg få lov til å ha!

Tankene går……gruer meg til fortsettelsen av dette marerittet. Gruer meg til cellegifta. Dritten som skal ta knekken på noe av dette, men som også kan ta knekken på selv den sterkeste. Mange sier dette er det verste. Kvalmen, frysingen, maktløsheten. Når giften begynner å spre seg i kroppen, det er da du virkelig skjønner du er alvorligsyk sier de som har gjort dette før meg. MEN jeg må ikke bli syk, det kan jo hende jeg er en av de som er så heldig at jeg slipper? Det er lov å håpe.

Jeg syns synd på de to som går å ser på meg gjennom dette. De ser jeg har det vondt og de vil så gjerne hjelpe til, samtidig så vil jeg klare en del selv. Balansegangen er hårfin. Jeg sier unnskyld hele tiden fordi jeg syns selv jeg svarer skarpt, at jeg maser, at jeg klager. De sier jeg er flink. Jeg vet ikke om det er sant. Jeg tror ikke jeg klager så mye, jeg er bare ikke god til å ta imot hjelp.  Man føler seg ekstra syk når man blir avghengig av andre.

Jeg sover dårlig om natten. Magesyren ligger tjukk i halsen og i munnen min, jeg føler jeg hele tiden vil kaste opp. Sitter i sengen å prøver å sove. Ikke greit. Så kommer tårene, klarer ikke å holde dem igjen. Lar de renne. Stille sånn at jeg ikke vekker han ved siden av meg. Han er sliten han også stakkars. Han står på for meg. Stryker og klemmer, får meg til å le. Han er best ❤

Jentungen sier ikke så mye, det har hun aldri gjort. Hun har det sikkert ikke så greit. Hun er snill og flink og holder meg med selskap. Jeg vil de skal gjøre mer av det de pleier. Jeg har behov for å være alene innimellom. Jeg liker det. Bare lese og være stille. Men de må gjøre som de vil. Det er best.

Søndag er det 01. desember. 11 år siden min kjære mamma døde. Skjønner ikke hvor tiden har blitt av. Det er alltid en tung dag for meg. Har tenkt mye på henne i det siste, kanskje ikke så rart. Tenker på hvor mye hun skånet oss for, hvor lite hun sa. Stakkars mamma. Du var unik ❤

Jul: Tenker ikke så mye på det egentlig. Den kommer og i år blir den som den blir. Noen julegaver har jeg kjøpt inn, ikke så mange. Skal nok rekke de siste også tenker jeg. Huset tar mannen seg av. Baking skal vi nok også rekke med god hjelp av datter og lillesøster. Vi tar det som det kommer. Bare slappe av og gjøre det vi orker.

Nei, jeg får ta meg en dusj. Har som mål å få kjøpt inn litt næringsdrikk i dag. Jeg klarer ikke å spise, men får ikke lov å gå ned i vekt før operasjon. Best å gjøre som dem sier.

Glad i dere der ute ❤

Jeg tror dette skal gå bra . Jeg har nå kommet hjem etter to dager på Ullevål sykehus. De fant ikke spredning til bukhinnen. Jeg hadde bestemt for det. Det skal ikke våre mer nå. Det holder lenge med det jeg har tenker jeg. Jeg tror på tankens kraft. Jeg tror at om man er positiv så går ting bedre, så jeg har sagt til alle rundt meg at jeg orker ikke mer negative tanker. Jeg kommer ikke til å lese negative til på fb heller. Jeg har mest lyst til å slette de som aldri kan skrive om noe som er hyggelig. Beklager men forkjølelse blir for meg bagateller heretter. Jeg har med vilje ikke skreve noe på fb fordi jeg syns ikke alt har noe der å gjøre. Dessuten er jeg ikke ute etter medlidenhet. Det er heller ikke derfor jeg skriver her. Jeg ønsker kun å ha et sted å tømme hodet mitt. Men jeg er overlykkelig over dere som bryr dere, tror ikke noe annet. Hadde jeg vært ute etter at folk skulle syns synd på meg finnes det andre arenaer jeg kunne brukt, og jeg tror at de av dere som kjenner meg vet at jeg ikke er typen som er ute etter de store overskriftene.

Lapraskopien gikk bra. Ikke kvalm, bare vondt i skuldrene av alle ting. Det kommer av gassen de sprøyter inn i magen. På oppvåkningen var de utrolige hyggelig. Det ble mye latter der, bla pga disse støttestrømpene man får på seg. Jeg spurte den mannlige sykepleieren om han også hadde slike og jadda sa han hver fredag var det vanlig å sprade rundt med stayupstrømper, så dumt for meg at jeg ikke var der på en fredag 🙂 🙂

Jeg er jo alltid uheldig med de jeg deler rom med og denne gangen ikke noe unntak. Lå sammen med en dame fra Eritrea, ikke noe galt om damer derfra altså, men hun lå å hylte og ulte og støttet og skrek og dro i snoren hele natten. De stakkars sykepleierne løp som gale og jeg sov selvfølgelig ikke. Det var like før jeg tok på meg en hvit frakk og trillet henne på gangen. I dag har jeg ligget og hørt på hele livshistorien til både henne, hennes 3 søstre og 4 brødre………..Jeg sa ja og ha der jeg tror det passet. Hun avbrøt meg ikke så jeg tror jeg svare ja og ha på de rette stedene. Like greit når legen sa jeg kunne få lov til å reise hjem.

Nå er jeg hjemme. Ganske sliten, ganske letter, øm både her og der, men glad.

Guttungen har ringt og han drar ut på Gullfaks C i morgen. Første turen i nordsjøen 🙂 Stolt mamma.
Tusen takk til snille mannen min som kjører meg rundt, holder meg i hånden, gråter med meg og ler med meg, elsker meg og er her for meg. Tusen takk til mine skjønne, redde barn som er til stede, støttende og snille. Til alle dere andre som gir meg oppmuntrende ord. Jeg er så glad i dere alle sammen ❤

Helgen har vært rolig, dvs lørdag tok vi en tur til Kristiansand og Ikea. Jeg liker egentlig ikke Ikea, men jeg tenkte at jeg måtte ha nok lys til jul. Jeg fikk en sånn utrolig teit tanke, jeg måtte ha nok lys til jul. Tenk om jeg ikke rakk å kjøpe lys!

Så jeg endte opp med 800 telys og 30 kubbelys. Vil tro det vil holde en stund….

Ble utrolig sliten etter turen, så kvelden ble kort. Måtte ta en morfin før jeg la meg i ni tiden. Sovnet som en stein og hadde merkelig drømmer, men sov ganske godt gjennom natten.

Fredag kom en av mine beste venner hit, hun er jo klin gærn så det ble mye befriende latter utover kvelden. Herlig!

Mamma til min en av min sønns beste venner ringte meg i kveld. Hun hadde lest her. Det var godt å snakket med henne. Hun er fin 🙂 snill, varm og omtenksom. Kom noen tårer, det pleier det når noen viser meg omsorg. Gjør godt at noen bryr seg om meg.

Ikke hatt så mye smerter fordi jeg går jo på morfin, men veldig trøtt og mye vondt i hodet. Nå er det snart natta kjenner jeg.

Tenker mye på ungene. Blir godt å være alle samlet til jul. Da skal vi være en familie igjen. Ta vare på hverandre og ha det fint. Lurer på når jeg blir operert. Ringer og maser i morgen tenkte jeg.