Litt redd, men optimistisk

hope

 

Min mamma lærte meg mye i de årene jeg fikk ha henne, men det viktigste hun lærte meg var å aldri gi opp håpet, uansett hvor svart ting så ut. «Den dagen du slutter å håpe og tro på at ting blir bedre, da har du tapt jenta mi»………. Min mamma var en klok mamma, en ufattlig snill, varm, omsorgsfull og kjærlig mamma.

Jeg skal bekjempe dette. Dette skal jeg klare. Jeg har vært syk før, jeg skal karre meg opp og på beina igjen denne gangen også, men la meg få lov å være redd, la meg få lov å sortere tankene mine, la meg få lov å gråte, jeg trenger det, akkurat nå trenger jeg å bare få lov å gråte litt.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 3 kommentarer

Innleggsnavigasjon

3 thoughts on “Litt redd, men optimistisk

  1. Kjære lille venn
    Bare gråt du, siden kan du være modig.
    Klemmer om 🙂

    • Ja, jeg har grått, og vi har alle sammen grått, men nå løfter vi blikket og finner styrke der ute et sted. Jeg må det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: