Vi fire er samlet

hearts-800x473

 

Sønnen min kom hjem fra Stavanger i kveld. Han måtte hjem til mamman sin. Vi har fått snakket sammen og funnet roen. Vi er sterke i sammen, men jeg forstår jo at det er vondt å være langt vekk når hans mamma er syk.

Jeg er veldig tydelig på at de må prøve så langt det lar seg gjøre å leve normalt, være på skole, jobb, være på trening. Gjør ting de liker. Verden skal ikke stanse opp pga meg. Det beste er om alle holder på med sitt. Ingen må ha dårlig samvittighet for å ikke stille opp for meg. Her gjør alle det beste de kan, og ingen skal føle at de ikke gjør nytte for seg. I helgen skal vi kose oss!

Categories: Livet mitt | 8 kommentarer

Innleggsnavigasjon

8 thoughts on “Vi fire er samlet

  1. Du har et mot jeg sjelden har sett maken til. Men jeg kan ikke en gang begynne å forstå hvordan dette må føles å leve i. Alt jeg kan er å sende varme og støtte. Jeg legger igjen hjertet mitt her en stund, og krysser tanke over tanke.

    • Nei, nei, du må da ikke legge igjen hjertet ditt kjære skjønne deg 🙂 det trenger du selv. Gi meg en klem og en god tanke og jeg syns det er mer enn nok 🙂 Jeg har nok ikke noe mer mot enn andre, men jeg prøver å holde hodet over vannet en stund til 🙂

  2. Kose dere masse i helgen og samle krefter. Ingen skal, og kan, knekke familien Sterk Sterkesen. Basta!

    • BASTA !!!!!! Vi skal nok få kost oss. I kveld blir det god mat, flere fra familien kommer, jeg skal drikke vin og kose meg 🙂 stor klem

  3. Kjære lille deg.
    Livet fortsetter, selv etter en diagnose. Og det beste er å kunne gjøre som du sier. Leve et tilnærmet normalt liv.
    Kos dere i helgen.
    Mormorklem 🙂

    • Ja, det er det beste kjære deg. Jeg vil ikke at verden skal stoppe opp pga meg. Ingen er tjent med det. Men det må samtidig være tillatt at man gjør slik man føler der og da. Ikke lett dette nei 😦

      • Kjære lille venn
        Man SKAL la følelsene få herje , når det er som det er. For legger man lokk på dem, forverrer alt seg. Og det vil vi jo ikke.
        Lett er det langt fra, men jeg håper at du kommer raskt til operasjon og kan begynne rehabiliteringen i etterkant.
        Mormorklemmer

        • Ja, jeg skal være glad når jeg kommer meg på sykehuset, får tatt prøver og vet hva jeg har å forholde meg til, denne ventetiden er jo til å bli gal av 😦

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet

%d bloggere like this: