Fredag 22.11.13
Oppmøte på Ullevåk sykehus kl. 0900. Vi sitter i bilen allerede kl. 0530, redd for å ikke rekke frem i tide. Man vet aldri hvor mye trafikk det er innover til Oslo.
Fremme kl. 0800 så vi, dvs mannen min, inntar frokosten i kantinen på sykehuset. Jeg er jo fastende.
0900 sitter jeg klar på venterommet på gastronomisk avdeling, lettere skjelven og spent. Blir hentet av en sykepleier som tok meg inn på et undersøkelsesrom. Der får jeg en slange inn i nesen og som til slutt havner i magen. En smule ubehagelig, men ikke verre enn at det går greit. Med slange i nesen, tapet godt fast, går jeg ut i gangen for å hente mannen min. Han ser en smule forskrekket ut når han ser meg. Holder rundt, stryker og klemmer på meg.
Inn til ny ct, denne gangen med CO2 gass og kontrast. Må ikke rape, må IKKE rape, da forsvinner gassen og vi må starte på nytt. Jeg vil rape, jeg må rape, men gjør det ikke. Ikke før sykepleieren sier det er greit. Jeg rapte til poengsummen 10 🙂 Ikke dårlig.
Får tildelt rom på pasienthotellet, rom 808 så vet dere hvor jeg er. Da er det bare å vente på legen. Er sulten, men i det vi skal spise kommer sykepleieren for å ta blodprøver, veie meg og informere meg om mandagen. Jeg lytter, noterer og lytter. Redd for å gå glipp av viktig informasjon.
Kl. 1145 kan jeg endelig spise. Rekker ikke å spise alt før tlf ringer og legen venter på meg på rommet mitt. Han er fornøyd med resultatet av ct. Magen er elastisk og fylte seg flott opp, slik en frisk mage skal gjøre. Jeg spør : » er dette positivt?» ja det er det svarer han. Dette ser mye bedre ut. Så da er det mandagen som gjenstår. Lapraskopi av bukhinnen. Er det noe der? er det noe som ikke skal være der?
Jeg har bestemt meg at er det spredning så kommer jeg ikke til å gi meg. Jeg har brukt helgen godt på å lete på nettet og det viser seg at i Sverige gir dem ikke opp så lett. Det skal ikke jeg heller. De får sende meg dit om det skulle vise seg å være nødvendig. Jeg skal IKKE dø!!!! Det nekter jeg på. Jeg har så mye jeg vil oppleve. Jeg skal bli bestemor, jeg skal reise mer, jeg skal ha det fint med mannen min.
Folk vil gjerne kommer på besøk, men jeg må ha litt ro og hvilke noen dager. Jeg blir i Oslo frem til onsdagen har jeg bestemt. Det er bra for meg. Jeg må hvile. Koselig at mange bryr seg, men jeg har ikke energi til så mye annet enn meg selv for tiden. Håper jeg blir tilgitt.
I dag gråter jeg ikke, jeg er forholdsvis rolig…………..kanskje ikke helt innerst inne, men nesten.
The story of my life 
Du kan tro jeg skal følge deg Rita ,, har lest mellom her nå .Jeg beundrer din positivitet , klem fra meg 1000 ganger ;))
Jeg må prøve å være positiv. Jeg tror på tankens kraft Ingjerd. Jeg tror at om jeg sier til meg selv at dette vil gå bra, så gjør det det 🙂 Tusen takk for omtanken kjære deg 🙂
Det var godt å høre at magen er elastisk.
Jeg sender deg alle mine gode ønsker, kjære Rita!
Jeg tenker mye på deg i disse dagene.
Ta vare og på og vær snill med deg selv!
INGEN forlanger at du skal bruke energi og krefter til å konsentrere deg om noe annet enn deg selv.!
Du har MER enn nok med alt du må gjennomleve nå!
Jeg håper inderlig at lapraskopien av bukhinnen viser at det ikke er noe der.
Og du har rett: Det finnes land som er kommet lenger i kreftforskning enn Norge, og hvis det skulle skje at du ikke kan få fullgod behandling i Norge, så må du og familien forlange å få vite om hvilke land som kan gjøre det norske leger ikke kan!
Jeg krysser alt jeg har av fingre for deg, og selv om jeg bare er «halvkristen halvagnostiker», ber jeg vanligvis aftenbønn om kvelden.
Du er med i min aftenbønn, og du er den første jeg ber for når jeg har bedt Fadervår.
Jeg håper at du ikke synes det er dumt og upassende.
Mange varme klemmer og lykke til i morgen fra Ragnhild. ❤
Ingen ting du gjør er upassende eller dumt Ragnhild 🙂 Selv om jeg ikke selv tror så må veldig gjerne andre gjøre det og at noen ber for meg syns jeg bare er snilt og hjertevarmt 🙂 så tusen takk kjære skjønne deg ❤
Lykke til og klem fra Mormor