Tankene går……gruer meg til fortsettelsen av dette marerittet. Gruer meg til cellegifta. Dritten som skal ta knekken på noe av dette, men som også kan ta knekken på selv den sterkeste. Mange sier dette er det verste. Kvalmen, frysingen, maktløsheten. Når giften begynner å spre seg i kroppen, det er da du virkelig skjønner du er alvorligsyk sier de som har gjort dette før meg. MEN jeg må ikke bli syk, det kan jo hende jeg er en av de som er så heldig at jeg slipper? Det er lov å håpe.
Jeg syns synd på de to som går å ser på meg gjennom dette. De ser jeg har det vondt og de vil så gjerne hjelpe til, samtidig så vil jeg klare en del selv. Balansegangen er hårfin. Jeg sier unnskyld hele tiden fordi jeg syns selv jeg svarer skarpt, at jeg maser, at jeg klager. De sier jeg er flink. Jeg vet ikke om det er sant. Jeg tror ikke jeg klager så mye, jeg er bare ikke god til å ta imot hjelp. Man føler seg ekstra syk når man blir avghengig av andre.
Jeg sover dårlig om natten. Magesyren ligger tjukk i halsen og i munnen min, jeg føler jeg hele tiden vil kaste opp. Sitter i sengen å prøver å sove. Ikke greit. Så kommer tårene, klarer ikke å holde dem igjen. Lar de renne. Stille sånn at jeg ikke vekker han ved siden av meg. Han er sliten han også stakkars. Han står på for meg. Stryker og klemmer, får meg til å le. Han er best ❤
Jentungen sier ikke så mye, det har hun aldri gjort. Hun har det sikkert ikke så greit. Hun er snill og flink og holder meg med selskap. Jeg vil de skal gjøre mer av det de pleier. Jeg har behov for å være alene innimellom. Jeg liker det. Bare lese og være stille. Men de må gjøre som de vil. Det er best.
Søndag er det 01. desember. 11 år siden min kjære mamma døde. Skjønner ikke hvor tiden har blitt av. Det er alltid en tung dag for meg. Har tenkt mye på henne i det siste, kanskje ikke så rart. Tenker på hvor mye hun skånet oss for, hvor lite hun sa. Stakkars mamma. Du var unik ❤
Jul: Tenker ikke så mye på det egentlig. Den kommer og i år blir den som den blir. Noen julegaver har jeg kjøpt inn, ikke så mange. Skal nok rekke de siste også tenker jeg. Huset tar mannen seg av. Baking skal vi nok også rekke med god hjelp av datter og lillesøster. Vi tar det som det kommer. Bare slappe av og gjøre det vi orker.
Nei, jeg får ta meg en dusj. Har som mål å få kjøpt inn litt næringsdrikk i dag. Jeg klarer ikke å spise, men får ikke lov å gå ned i vekt før operasjon. Best å gjøre som dem sier.
Glad i dere der ute ❤
The story of my life 
Støtter meg og deg, og deg og meg og og og… til Ragnhilds fantastiske kommentar!
«Det som er der fremme frykter vi…
men når det er der bak takker vi.
For tiden kan ei stoppes, den må oppleves.
Selv om smerte er en del av den…
er der og litt av alt det andre.»
Husk det!
Skjønneste Oggi ❤ ❤
Sitter med tårer i øynene når jeg leser tankene om du beskriver så godt.
Det ER vondt og det er dramatisk, det du skal gjennom, det er ingen grunn til å legge skjul på det, men det aller viktigste er at du blir frisk.
Og for å bli frisk. må du gjennom disse månedene.
Hos kreftforeningen, som jeg anser som veldig seriøs og troverdig, står det at i de nyeste retningslinjene for pasienter
der svulsten kan opereres bort, anbefales
det tre kurer cellegift før og etter kirurgi.
Dette kan jo også justeres opp, men hvis du klarer deg med tre – fem cellegiftbehandlinger før og tre-fem etter, så vil ikke perioden du er syk av cellegift vare så veldig lenge, og det er et lyspunkt.
Mennesker reagerer forskjellig på cellegift, og det er veldig mange forskjellige typer cellegift.
Men om du skulle være uheldig og bli kvalm og dårlig, så vet du jo at du får den for å bli helt kvitt kreften og over en begrenset tidsperiode!
Det kan kanskje gjøre det lettere når du tenker på det.
Jeg sier som mormor: Julen kommer uansett. Du må ta det med ro, slappe av, få nok næring, og gjøre det som er best for deg selv.
Det er jeg sikker på at hele den gode familien din forstår.
Ta vare på deg selv nå.
Du KAN risikere å få plagsomme bivirkninger etter fjerning av magesekken, (men du kan også slippe det), og i følge kreftforeningen er de forbigående. og de skriver også hva som må gjøres for å gjøre dem mindre og gi deg best mulig livskvalitet så lenge bivirkningene er der.
Når påsken nærmer seg, er du over de mest plagsomme bivirkningene både av operasjonen og cellegiften, og jeg er trygg på at du får alle kostholdsråd som du trenger.
Og du kan spørre dem om ALT!
Du KAN få noe som kalles Dumping syndrom den første tiden etter operasjonen. Det kan minne om influensa, og du kan bli kvalm og slapp.
Men kreftforeningen skriver at for å gjøre plagene minst mulig i den perioden og motvirke dem, skal man huske:
– små måltider
– proteinrik mat
– drikke mellom måltidene i stedet for
sammen med måltidene
– moderat/lite inntak av sukker
– sørge for at tarmsystemet forblir i ro en
stund etter avsluttet måltid
Dette vet du sikkert allerede, men jeg skriver det allikevel, for jeg tenker så mye på deg nå.
Gjennom alt informasjonsmylder, både seriøst og useriøst, mener jeg at vi kan stole fullt og fast på kreftforeningen.
Gevinsten etter disse månedene er at du blir helt frisk når disse månedene er overstått!
DET er det aller viktigste!
Når du vet det, blir kanskje alle plagene lettere å bære.
Huff, jeg høres vel ut som en gammel tante nå, men det får så være.
Jeg er bare så veldig opptatt av at de månedene som ligger foran deg, skal bli så skånsomme som mulig, før du er kvitt bivirkninger og blir frisk igjen.
Nattaklemmer fra Ragnhild. ❤
Jeg leser alt som står på sidene til kreftforeningen og jeg chatter og maser 🙂 🙂 men denne siden er absolutt den beste så jeg hiver meg over alt som står der. Jeg vet at i andre enden blir jeg frisk. Uff jeg skal slutte å klage, jeg skal jo tross alt ikke dø heller da !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! varme klemmer ❤
❤
Du skriver så godt Rita , blir helt rørt jeg .Du takler det fint syntes jeeg.Tenker på deg å din familie , der alle lir på sin måte. Ønsker deg en fin kveld , klem fra meg :)))
Tusen takk snille deg. Et stad må tankene ut. Det er ikke naturlig for meg å skrive om det på facebook. Så da blir det her 🙂
Har egentlig ikke så mye å si, annet enn at jeg tenker på deg og håper du kommer gjennom dette på en god måte.
Sender over en skikkelig kjempeklem!!
Nei, hva skal man egentlig si Nina Elisabeth? En klem hjelper alltid 🙂
Kjære lille venn
Ikke ned i vekt!!
Julen kommer uansett. Og julen håper jeg blir god for deg.
Sender deg en ekstra tanke på den 1.
Det er godt å få lov å være alene, noen ganger. Og det håper jeg dine forstår.
Klemmer og holder om 🙂
Tusen takk for at du alltid er innom her. Jeg er så glad i deg pga nettopp det 🙂
🙂 ❤