Sykepleierne mente det var like greit å barbere bort håret. Da ser det ikke så ille ut når det begynner å falle av.
Gubben syns jeg var finere nå 🙂 og ikke skremte jeg ungene heller så da er jo det greit 🙂
Spiller ingen rolle for meg. Jeg har aldri hatt flott hår, jeg har bare hatt hår liksom, så dette bryr jeg meg ikke noe om. Jeg har fått rekvisisjon til parykk og da kan jeg jo se ut akkurat som jeg selv vil 🙂
PS bildet er tatt før jeg var helt ferdig !!
Første dagen gikk bra, andre også, den tredje ante jeg at noen skulle skje. Det startet med noen små bølger. Som når du er i båt og havet begynner å kruse seg. Det fortsatte å det begynte å gynge litt. Sengen gynget, det er ikke tull engang, den gynget, følte jeg ihvertfall.
Kvalmen begynte å sige sakte gjennom kroppen, økte i styrke utover kvelden og i løpet av nattet hadde bølgene økt fra skvulp til store bølger. Nå begynner det tenkte jeg og forsøkte å skyve tankene unna. Sa til meg selv : JEG ER IKKE KVALM, JEG ER IKKE KVALM, sovnet litt og bråvåknet av at jeg måtte kaste opp, men gjorde det ikke. Men kvalmen var nå satt seg i hele kroppen. Jeg frøs, jeg skalv, jeg svettet. Opp å gå, la meg igjen, satt meg, ingen ting hjalp. Hele natten vandret jeg rundt, gulpet og brakk meg, frøs og gråt. Torsdagen kom sønnen min hjem, stakkars for en mamma å komme hjem til.
Når du er så kvalm så vil du bare ha det bort, ergo hiver du innpå kvalmestillende, med den konsekvens at du får i deg for mye og kroppen får sjokk. Dette liker den ikke og skjelvingen kommer, du blir enda mer dårlig og til slutt måtte jeg ringe kreftsykepleier som fikk meg innlagt igjen. Jeg har åpen retur til sykehuset, men nå tre timer i mottakelsen før jeg endelig fikk hjelp.
Jeg fikk suiten, med piano og greier, ja du vet de kaller det det? suiten? Det er gangen det. Trist å se at så mange syke må ligge i korridoren fordi jeg lå på palliativ avdeling og der ligger de mennesker som virkelig lider.
De pøste på med nye medisiner og det slapp taket, heldigvis. Intravenøst i litervis for å få slaggstofferene ut.
For et helvete!!!!!!!!!!!!!!!! Men nå er det bedre. Nå er jeg bare kvalm, men det kan jeg fint leve med.
Beklager at jeg ikke får svart alle som sender meg hilsen, jeg har ikke krefter til det akkurat nå.
Glad i dere der ute ❤
The story of my life 
Nyeste kommentarer