Monthly Archives: desember 2013

Hodet over vannet igjen

Første dagen gikk bra, andre også, den tredje ante jeg at noen skulle skje. Det startet med noen små bølger. Som når du er i båt og havet begynner å kruse seg. Det fortsatte å det begynte å gynge litt. Sengen gynget, det er ikke tull engang, den gynget, følte jeg ihvertfall.

Kvalmen begynte å sige sakte gjennom kroppen, økte i styrke utover kvelden og i løpet av nattet hadde bølgene økt fra skvulp til store bølger. Nå begynner det tenkte jeg og forsøkte å skyve tankene unna. Sa til meg selv : JEG ER IKKE KVALM, JEG ER IKKE KVALM, sovnet litt og bråvåknet av at jeg måtte kaste opp, men gjorde det ikke. Men kvalmen var nå satt seg i hele kroppen. Jeg frøs, jeg skalv, jeg svettet. Opp å gå, la meg igjen, satt meg, ingen ting hjalp. Hele natten vandret jeg rundt, gulpet og brakk meg, frøs og gråt. Torsdagen kom sønnen min hjem, stakkars for en mamma å komme hjem til.

Når du er så kvalm så vil du bare ha det bort, ergo hiver du innpå kvalmestillende, med den konsekvens at du får i deg for mye og kroppen får sjokk. Dette liker den ikke og skjelvingen kommer, du blir enda mer dårlig og til slutt måtte jeg ringe kreftsykepleier som fikk meg innlagt igjen. Jeg har åpen retur til sykehuset, men nå tre timer i mottakelsen før jeg endelig fikk hjelp.

Jeg fikk suiten, med piano og greier, ja du vet de kaller det det? suiten? Det er gangen det. Trist å se at så mange syke må ligge i korridoren fordi jeg lå på palliativ avdeling og der ligger de mennesker som virkelig lider.

De pøste på med nye medisiner og det slapp taket, heldigvis. Intravenøst i litervis for å få slaggstofferene ut.

For et helvete!!!!!!!!!!!!!!!! Men nå er det bedre. Nå er jeg bare kvalm, men det kan jeg fint leve med.
Beklager at jeg ikke får svart alle som sender meg hilsen, jeg har ikke krefter til det akkurat nå.

Glad i dere der ute ❤

Categories: Livet mitt | 6 kommentarer

Fytti h…..

Dette unner jeg ingen 😦 har vært innlagt i natt pga ufattlig kvalme og svimmelhet……….VI snakkes..

Categories: Livet mitt | 6 kommentarer

En dag full av følelser

20131209_161320

Sov ingen ting i natt. Spent på hva dagen ville bringe. Møtte til blodprøver halv åtte og kl. 0800 var vi igang. Masse informasjon som jeg må lese meg opp på etterpå. Som dere ser kan jeg start starte mitt eget apotek. Her er cellegift, morfin, tabletter mot kvalme, tabletter for å komme seg på do, eller stoppe diare om jeg skulle få det. Her er tabletter mot magesyre, så jeg har det meste. Resten skal jeg hente i morgen. Må få meg et medisinskap. Kan jo ikk eha det liggende å slenge rundt sånn heller.

Min cellekur består av tre deler. To deler får jeg intravenøst, en del i form av tabletter to ganger daglig. Jeg har holdt på til 1445 i dag. Hele tiden har noe dryppet inn i årene mine. Cellegift, eller cellegodt som jeg kaller det 🙂 Jeg vil jo at dette skal være noe positivt derfor har jeg funnet opp et nytt navn.

Etter hver pose cellegodt må man ha to liter saltvann for å skylle nyrene så dere kan tro jeg tisset ofte. Jeg fikk eget rom i dag, tror det var fordi jeg var ny fordi i storsalen som de kaller det så satt det jo folk med verre skjebner enn meg. På rekke og rad satt de med stativene sine, noen mer syke enn andre og noen mer flintskallet enn andre.

Det var da det skjedde. Jeg ble helt skjelven og begynte å fryse og tårene kom i strie strømmer. Da kjente jeg virkelig på hva jeg er i starten av og sykdommen ble med ett så utrolig virkelig for meg, fordi frem til nå så har jeg jo ikke følt meg så syk!! Glad jeg hadde eget rom for da kunne jeg gråte fritt og trøst fikk jeg av min hvite engel Rita. Ja sykepleieren min heter det 🙂

20131209_083509

Så nå sitter jeg her. Totalt utmattet, sliten, trøtt, oppblåst, gråtete, lei meg, sint.

Jeg vet at jeg må igjennom dette og det er ingen vei utenom, men i dag har jeg det som jeg har det, imorgen er det helt sikkert bedre.

Jeg er veldig takknemlig for all støtte jeg får men vær så snill å slutt å kalle meg for sterk! Jeg er ikke sterkere enn noen andre og jeg gjør bare ting alle andre ville gjort. Jeg også er sårbar og tåler ikke alt. Dere tillater meg ikke å vise svakheter dersom dere hele tiden sier jeg er så sterk. Man kan jo diskutere hva sterk er, men det orker jeg ikke. Vær så snill, la meg bare få lov å være Rita. Det er alt jeg orker akkurat nå.

Categories: Livet mitt | 25 kommentarer

Denne var til meg

 

Denne sangen ba sønnen min meg spille til meg selv. Dette var hans hyllest til meg. Sangen han spilte når han fikk vite at jeg var syk. Ikke rart det kom tårer ❤

Categories: Livet mitt | 7 kommentarer

Kjære alle dere der ute

TUSEN TUSEN TAKK for at dere finnes ❤

imagesca7axso2

En spesiell takk til min kjære Finn som stiller opp, som er til stede, som får meg til å le, som selv har sine tunge dager, som tenker sitt, ikke glem han oppi alt dette! Som min gode venn Calle sa, ingen spurte hvordan han hadde det og han hadde det jævlig! Og det skjønner jeg godt.

Til mine nydelig barn, ikke lett å ha en mamma som er syk. Tusen takk for vennlige ord og gode tanker og at dere er glad i meg ❤

Til resten av min familie, lillesøster, tantebarna,til mine tanter og onkler,  til mine fantastiske søskenbarn. Dere ringer og dere sender melding, jeg er så glad for all omtanken fra dere. Jeg setter pris på alle ord og alle tanker og svarer jeg ikke med engang er det bare fordi jeg ikke orker, ikke fordi jeg ikke bryr meg ❤

Til venner der ute. Til Lise og Tom i Tønsberg, jeg elsker dere ! Takk for alt dere er for meg og for at dere får meg til å føle meg vel 🙂  Takk til verdens mest fantastiske sjef, som ivaretar meg og som støtter meg i mine valg, som lytter og som kommer med gode råd. Til min snille negldesigner Vibeke som ringer og tar meg med på kafe, til kollegaer som stikker innom på en kaffekopp, som sender sms og mailer for å høre hvordan jeg har det. Til Heidi, Siri, Anniken som sier at de hopper når jeg sier hopp 🙂  Til Ellen og Petter, gode naboer , Reidun som selv har hatt sitt.

Til facebookvenner, folk jeg aldri har møtt, men som sender sine gode tanker og ønsker til meg.

Og til alle andre som bare er der når jeg trenger dere. Dere er helt fantastiske og jeg ville ikke klart meg uten dere. Det er først i kriser man kjenner hvor viktig det er å ha noen rundt deg som ønsker deg alt godt.

Jeg håper ikke jeg har hoppet over noen. Til alle dere: Jeg er så glad i dere!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

TUSEN TUSEN TAKK!

 

282_326

 

Categories: Livet mitt | 6 kommentarer

Moflata bygg nr 53

Bygningen er ikke skremmende i seg selv. Det er innholdet som skremmer meg. Jeg går mot inngangsdøren og uten at jeg kan noe for det dras blikket mitt opp til vindu nr. 2 fra høyre, 2. etasje. Mammas rom. Rommet hvor det var så mye smerte, så mye vondt, så mye latter, oppturer og nedturer. Det ser ikke slik ut i dag som det gjorde.

Før var det sykehjem, så var det palliativ avdeling. Nå er det pasienthotell i 3. etasje. 2. etasje har noen rom for slike som meg. Dersom det skulle skje oss noe, få feber ol så har vi rom til oss. Hvor de hvite englene jobber 🙂

1. etasje er stedet hvor du får cellegift og der var jeg i går og møtte Dr. Karin Myklebust som nå er min favorittlege. Hun var helt fantastisk og overtar nå alle mine bekymringer og holder kontakt med Ullevål slik at jeg slipper å spørre om alt mulig flere ganger.

Hun var rene medisindepoet. Her skal man ikke lide unødvendig det er helt sikkert. Her kunne jeg få alt jeg trengte av lindrende medisiner, det var bare å rope ut.

Jeg skal ha en cellekur som heter ECX. Kuren består av tre forskjellige cellegifter. Epirubicin og cisplatin gis intravenøst, Capecitabine gis i tablettform morgen og kveld.  Behandlinger varer i ca. 5 timer og gis hver 3. uke (den intravenøse biten)

Bivirkninger kan være kvalme, diare, hudreaksjoner, mukositt, tretthet, svimmelhet. Håret forsvinner (bryr meg ikke).

Dersom jeg får feber så MÅ jeg ringe til sykehuset, det kan være farlig da det kan være tegn på infeksjon. Da blir jeg enten kjørt eller de henter meg i sykebil. Vi snakker ikke om å være flink jente nå fikk jeg beskjed om. Her skal ringes umiddelbart når jeg merker noe.

God håndhygiene, holde meg unna folk som er syke osv.

Jeg har bestemt meg for at dette ikke blir så ille. Vi tar en dag av gangen og ser ikke på det som gift, men som noe som skal gjøre meg frisk.

Dette går bra 🙂 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 11 kommentarer

Pepperkaker og litt annet

1426549_557431164344467_1114541136_n Er de ikke flotte??? Min datter er så heldig at hun har en fantastisk jentegjeng rundt seg . 10 herlige 17 åringer som gjør alt de kan for å ha det moro 🙂 De samles stadig til baking, matlaging, tar seg en fest, de støtter hverandre, de ler og gråter sammen og de er 100 % til stede for hverandre.

09. august 2014 setter de nesen mot Mallorca på sin aller første sydentur uten oss foreldre. Gjett om de gleder seg????????? Jeg er så glad hun har disse jentene rundt seg, spesielt i denne tiden.

Og som bilde over viser så var dem i går samlet til pepperkakebakekveld 🙂 Jeg er sikker på det var mye latter og moro der de holdt på. Herlig ikke sant?

Selv inntar jeg frokosten. Nei det er ikke Baileys, selv om jeg skulle ønske det. Det er erneringsdrikk. 400 kalorier og 20 gram protein. Jeg må ha i meg minst en slik om dagen fordi jeg får ikke lov å gå ned i vekt. Jeg gjør så godt jeg kan, og vekten raser ikke nedover, det går sakte bare. Men jeg har heldigvis noe å ta av 🙂

20131202_085354 (2)

 

Ellers er ikke formen så gal egentlig. Jeg har begynt å lese noen bøker som handler om å tenke seg frisk. Altså styrken i tankene vi har. Jeg har lært meg å meditiere. Det er ganske deilig faktisk 🙂 Sovner som en stein jeg. Det er kreftleger i USA som har forsket på dette med tankene og hvor mye de kan ha å si. De fant ut at om man tenkte seg en tilstand hvor man var på sitt beste og så for seg at man krympet svulstsen så viste det seg i mange tilfelle at det stemte.

Noen tror sikkert jeg er gal som tenker sånn men samma det. Alt som kan hjelpe er verdt et forsøk tenker jeg. Og jeg blir ihvertfall ikke verre enn jeg er 🙂

Ha en god dag alle ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 5 kommentarer

Til minne om mamma 01.12.02

1001162_479485488805702_130690776_nFineste mamman min ❤ 11 år siden kreften tok deg vekk fra oss bare 59 år gammel. Herregud som tiden har gått!

Spesielt siden jeg selv ble syk har jeg tenkt mye på deg, hvor mye du skånet oss barna for, mye hvor du led i stillhet. Det gjør vondt langt inn i sjelen å tenke på.

Jeg vet du følger med, jeg kjenner parfymen din titt og ofte. Jeg vet du er stolt av dine fire barnebarnengler. Vi savner deg ufattlig mye.

Jeg er så stolt av deg! Vi har så mange gode minner, spesielt i fra julen, med gaveverksted og bakeverksted, koselig kvelder med lesing av eventyr, kakako en kald vinterkveld, turer med båten, reiser til Hydrohyttene på Frøystul, ja minnene er mange og utrolig gode.

Savner deg mamman min ❤

 

Categories: Livet mitt | 4 kommentarer

Blogg på WordPress.com.