Det gikk plutselig opp for meg……

…………. her jeg sitter helt uten smak av det jeg spiser (dvs alt smaker metall iblandet en tanke dråpe blod, høres jo herlig ut ikke sant) at dersom legene IKKE går tilbake på sitt påfunn som innebærer fjerning av hele magesekken, så vil det ta uendelig lang tid før jeg kan smake god mat igjen. Jeg som elsker mat.

Dette med å miste smaken og kvalmen er jo det som er et helvete med denne dritten her. Jeg elsker jo mat. Jeg elsker nye krydder, smaken av godt grillet kjøtt, smaken av en crispy salat, smaken av MAT!! Og dette gjør meg skikkelig trist.

For meg er en del av livet å dele god mat med gode venner. Vi har planer om å dra til Italia i sommer og hele tiden har vi snakket om hvor mye vi gleder oss til god mat og god vin. Nå slo det meg at det skal ikke jeg få dele. Jeg får sitte der med foodprosessoren min og be om en skjøteledning jeg da ………….

Det er først nå man skjønner hvor heldig man er som faktisk kan spise og smake det man spiser. Det å ikke kjenne smak, men en blanding av metall og blod er helt jævlig for å være helt ærlig. Det eneste som smaker sånn nesten som det burde er tante sin hjemmelagede frokostblanding, men så fort jeg blander inn litt Biola eller yoghurt så er den kvalmende smaken der igjen. Jeg må tvinge ned energidrikker fordi jeg ikke får lov å gå ned i vekt. Tjukk, ekkel drikke som du bare vil kaste opp av. Men jeg holder vekten. De skryter av det, noe positivt oppi alt. Går jeg ned i vekt, ingen operasjon så den saken er klar.  Ja, akkurat nå syns jeg synd på meg selv. Kall det gjerne bagateller midt oppi alt dette, men det er det faktisk ikke. Man hadde hatt det så utrolig mye bedre om man kunne spist og kost seg med maten, da ville kvalmen vært lettere å takle også. Den vil jo ikke gi seg så lenge alt smaker så himla vondt! Det henger jo sammen helt klart. Og dette skal jeg igjennom flere ganger dette året.

Så her går man rundt og tusler, reiser man seg for brått kommer kvalmende kastende på deg, du må hele tiden tenke på hva du skal gjøre for å ikke trigge kvalmen. Du kan ikke ta flere tabletter fordi da får du en type overdose du ikke tåler. Og jeg har tatt de jeg skal ta. Bare å hive innpå noen sovetabletter og håpe at natten blir rolig. Kanskje jeg slipper å stå opp bare 4 ganger i natt og ikke 6? Lov å håpe.

Psyken går opp og ned som en berg- og dalbane. Du gråter og ler innenfor 10 sekunder. Klarer ikke å la det være. Nå drog mannen på nattevakt. Det er de verste nettene, jeg er alltid redd noe skal skje, men jeg vet at sykebilen kommer fort om det er noe og jentungen er hjemme, men allikevel. Jeg sier ikke noe, han trenger å være på jobb. Han har bare denne helgen så har han 14 dager turnusfri. Det blir godt å ha han hjemme.

Skriver ikke for å få sympati, skriver bare for å få ut frustrasjon, så er det sagt. Ville jeg hatt sympati hadde jeg skrevet om dette på i alle sosiale media.

Natta, glad i dere der ute.