Som dere vet har jeg ikke skrevet noe på FB om sykdommen min, og slik skal det være. Dette var også i samråd med min familie. Men jeg har et behov for å skrive om det så bloggen var helt greit, fordi den er min og jeg trenger ikke å dele den om jeg ikke ønsker det.
Vi leser jo stadig om folk som legger ut om sykdommene sine, både kjente og ukjente og min mann sa til meg i dag. » Jeg liker ikke måtte bla opp i avisene nærmest daglig for å lese at noen er døde av kreft, jeg orker det ikke, det gjør vondt og jeg liker ikke å se at de ikke klarer seg. Legger de ut sine historier for seg selv eller for å hjelpe andre som er syke? hjelpe pårørende? De hjelper ihvertfall ikke meg, jeg blir bare redd når jeg ser de stadig får tilbakefall og ikke klarer seg»
Det fikk også meg til å tenke litt. Jeg så ha hadde det vondt, og det gjør meg også vondt. Det gir oss som er syke et lite smell direkte i fjeset når man leser om tilbakfall og død. Jeg tenker på alle de jeg møter når jeg tar cellegift, spesielt ei jeg har blitt glad i, jeg ønsker jo at vi alle skal klare oss og bli friske, så jeg leser ikke disse historiene jeg nå. Jeg hopper over dem rett og slett.
Det var vondt å se min kjære i dag, han traff meg midt i hjertet med ordene sine…
The story of my life 
Nyeste kommentarer