Huset er igjen stille, lillegull har reist på enda en fest. Hele vennegjengen fyller 18 år tur etter tur. Hun var ute i går også, og veldig sent hjemme. Mammahjerte roer seg ikke før hun er hjemme, så det betyr lite søvn i helgen. Søvn man gjerne skulle hatt, men skjønner hun vil være med sine bestiser.
Mannen har reist på nattevakt, hun var lei seg når han drog og avvisende, angret på det og sendte en sms for å si unnskyld.
Dagen går sakte, det skjer ikke mye annet enn å vente på at immunforsvaret skal bli bedre. Hun føler seg ensom, men orker heller ikke besøk da kroppen er sliten. Huden brenner av en varme som ingen kan forklare hvorfor kommer, som om man har skyhøy feber. Det er vondt. Fingrene er såre, huden flasser av både på hender og føtter og det blir åpne sår. Metallsmaken i munnen gir seg ikke og det betyr inntak av lite mat som igjen betyr lite energi. Altså en dårlig sirkel. Vekten har gått fra 72 til 65,5 kg. Ingen ser det, men hun merker det på klærne.
Tenner i peisen, tenner litt lys for å gjøre det litt hyggelig for seg selv og plutselig kommer tårene. Helt uten forvarsel bare renner det store tårer nedover kinnene hennes, hun tørker de bort med håndbaken, men det kommer fler og hun hikster plutselig. Syns synd på seg selv, men det er lov er det ikke? Hun er så ufattlig sliten, men samtidig føler hun seg sterk. En merkelig kombinasjon av følelser strømmer gjennom kroppen hennes. Hun skal klare dette, men kjenner at det finnes en grense selv for henne. Så hun gir seg hen til gråten, lar tårene bare strømme fritt,prøver ikke engang å stanse dem. Stille hvisker hun til seg selv «det er lov å være lei seg, det er lov å gråte, du er ikke svak om du gråter, vær glad i deg selv, det vil lege deg!» Hun sitter og holder rund knærne, vugger seg selv sakte frem og tilbake mens gråten sakte roer seg og til slutt er det bare små hikst man kan høre.
Hun savner å være på jobb, være blandt venner og familie, men slik hun er nå vet hun at hun ikke orker så mye, det er det som gjør henne trist. Denne stadige påminnelsen om at hun faktisk er alvorlig syk. Hun skulle gjort alt for å slippe dette. Hun liker ikke å være alene om natten, redd for at noe skal skje, men snart han mannen hennes fri i 2 uker, hun gleder seg til det. Dessuten er det vinterferie og det betyr lengre morgener hvor hun kanskje kan få sovet litt?
Hun tar seg sammen, går på badet og vasker bort tårene som har stivnet på kinnene hennes, håret på hodet har sakte begynt å komme tilbake,ikke det at hun bryr seg så mye om det.
Koker seg en kopp te, kryper opp i sofaen og finner en bok hun kan drømme seg bort i og snart sover hun der på sofaen……sliten men med et håp om at snart er alt over…………
The story of my life 
Usjameg Rita. 😥. Fint du skriver om dine følelser bra og få det ut. Klart du har det
tøft i denne tiden. Føler veldig med deg vennen.
Stor varm klem til deg. ❤️❤️
Tusen takk kjære kusine ❤
Kjære Rita. …jeg er her, i kulissene….leser seg og føler med deg. Jeg tenker på deg og din kamp, selv om jeg ikke kommenterer så vit at du er i mine tanker.
Det er helt greit med selvmedlidenhet…og ikke noe galt å uttrykke det. Vi er ikke maskiner. Vi er mennesker…
Hold on, be strong!
Varm klem
Der var du 🙂 jeg visste det, jeg har følt deg lenge . Takk min kjære snille venn for at du er der ❤
Nok et vakkert bilde, men denne gangen med et vemod. Du er sterkt, det skal være visst, men alle har vi våre svakheter innimellom. Du kan ta deg noen dager med tristess. Alle har rett på det vet du. Bildet viser en som har gitt slipp på litt av tøffheten, som tillater seg å være lei seg. Men ansiktet til venstre viser en annen side. Noen ganger føles det nok som om man ser seg selv fra utsiden. Da får man oversikt og innsikt. Ta en dag eller to i «kjelleren», men så får man krabbe trappa opp igjen!
I dag feirer vi «denstoresynessyndpådegdagen»! Denne dagen omslutter vi deg med omsorg og gode tanker, ro og hvile. Men i morgen? Da er det en ny dag! Klemsiklemmer i mengder!
Tusen takk igjen Randi. Har det bedre nå. Jeg var nok bare veldig sliten, men viktig for meg å få ut tankene. Dette blir jo en dokumentasjon på hvordan jeg hadde det når jeg er syk og kan være godt å se tilbake på om mange år. Og jeg tror det er viktig å være ærlig mot seg selv, gråte når det er lov, men det gjør jeg ikke nå. I dag er det nytt OL gull og det blir man jo glad av 🙂 Ønsker dagen din blir god ❤
Det er lov å være trist og lei innimellom, det er også lov å synes synd på seg sjøl 🙂
Stå på Rita, du er sterk og dette klarer du 🙂
Jeg var til meditering fredag og fikk beskjed om å være litt mer egostisk og det skal jeg 🙂 🙂 Store klemmer
Rita livet er tøfft det har jeg også fått erfare ,men når det er som mørkest kommer lyset ,og da også litt glede .Men syntes du er tapper jeg .Nattaklem fra meg oppe i åsen ;)))God bedring ;)))
Tusen takk,, bedre i dag måtte bare få det ut……Stor klem