En stille søndag morgen

Jeg har spist frokost, som vanlig bestående av bær og kesam, den fungerer bra for meg som ikke har magesekk.  Huset er stille, mann og lillegull sover og jeg merker en indre ro som jeg ikke har kjent før.

Plutselig begynner tårene og renne. Først bare noen få, men så strømmer de på uten at jeg klarer å stoppe dem. Ikke at jeg gjør så mye for å stanse dem heller, jeg lar de bare renne. Jeg blir overveldet av følelser inni meg. Tankene raser rundt i hodet mitt, alle ukene med smerter og redsel, uker med kvalme og oppkast. Så ukene hvor jeg merker at ting blir bedre, at energien fyller meg, gleden over å oppdage at jeg har overvunnet denne dritten 🙂 alle tanker på en gang gjør at jeg plutselig føler meg så ufattlig sterk. Kjempesterk. Mange har sagt til meg at jeg har klart meg fordi jeg er så sterk, jeg er ikke enig. Man kommer til en punkt hvor det eneste valget du har er å være sterk og der var jeg, men jeg tror de fleste ville vært sterke i min situasjon. Jeg tenker på mamma og den kampen hun kjempet i flere år, men som hun dessverre tapte. Jeg har savnet henne voldsomt i denne perioden av mitt liv, men mamma vi skulle ikke møtes igjen riktig enda. Du må vente i mange år til ❤

Jeg hatt familie og venner og alle dere som har heiet på meg hele veien, det har betydd utrolig mye. Jeg møter så mange når jeg viser meg ute og når jeg hører jeg er savnet på jobb og at kollegaer gleder seg til å se meg igjen blir jeg rørt. Jeg er ydmyk i forhold til hvor mange som har brydd seg om meg, som sier de er glad i meg. Jeg visste ikke at det var så mange ❤

I dag skal jeg på trening 🙂 der har jeg ikke vært siden oktober i fjor og jeg er klar, veldig klar. Jeg vil på jobb også, men får ikke lov riktig enda, men bare vent, jeg er tilbake før dere aner!

Jeg lever på en annen måte enn før. Jeg har en indre ro og en indre glede jeg bare nyter, så sånn sett er jeg heldig. Det føles godt dypt inn i sjelen min. Jeg er 100% sikker på at jeg aldri mer vil bli alvorlig syk, jeg har fått en sjangse til og den har jeg tenkt å utnytte til det fulle ved å leve livet. Som sønnen min sier : Du skal ikke bare eksistere mamma, du skal leve og nyte det livet har å gi deg. Sant det ❤

Jeg er så utrolig glad i dere alle sammen ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 7 kommentarer

Innleggsnavigasjon

7 thoughts on “En stille søndag morgen

  1. Gratulerer så masse med dagen din Rita. Må den bringe deg masse trivelig oppmerksomhet og glede. Nyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt det!!!! Klem og gode tanker kommer din vei! 🙂

    • Kjære Naturglede 🙂 Tusen takk for varme ord og jeg er helt enig med deg, nå må jeg nyte dagene og leve. Og det skal jeg. Hver eneste dag 🙂 Store klemmer

  2. Så godt det må være å la tårene renne på den måten.Det er sjelerens det! Jeg har lest og gleder meg med deg i fremgangen. Skynd deg langsomt nå, fremover. Husk å nyte, som du gjør nå, så får du det så inderlig godt med deg selv og de omkring deg. Ikke alle får en ny sjanse, så det gjelder å ta vare på dagen! Du er fortsatt i mine tanker uansett. Kjempeklem til deg fra meg.

  3. Beate

    Hurra for at du har det bra😊 å hurra hurra for at du slapp flere kurer😊👍👏

  4. Det skal jeg kjære deg ❤

  5. Mormor

    Kjære lille venn.
    Behold styrke og roen, du har arbeidet hardt for begge deler.
    Mormorklem 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: