Jeg har vært medlem i en gruppe på facebook som var for fatique etter cellegift, og har vel tenkt en stund at her har jeg ikke noe å gjøre, men i går meldte jeg meg ut i sinne.
Det dukket opp et innlegg fra administrator hvor hun henstilte alle som ikke selv hadde kreft om å melde seg ut umiddelbart da dette var en gruppe kun beregnet for de som selv hadde hatt kreft. En mor meldte at hun var der pga at hun hadde en sønn på 13 år som slet med utmattelse etter cellegift og hun ønsket informasjon og hjelp. Dama ble nærmest bedt om å forlate gruppen, hun hadde ikke noe der å gjøre!!! Jeg sa min mening og mente hun absolutt hadde noe der å gjøre, og fikk heldigvis støtte fra noen, men forstod også at det ble tatt en diskusjon bak ryggen på oss andre i form av personlige meldinger til administrator. Heldigvis ba hun om at dette skulle opphøre.
Når noen av grunnene til at disse ville ha dette som sin gruppe kom opp ble jeg satt ut. Man kunne ikke være seg selv dersom utenforstående fikk tilgang til gruppen!!!!!!!!!!!!!! Hallo? En mor, med en utslitt gutt på 13 år ville gjøre at folk ikke kunne være seg selv??????? Hvor er medmenneskeligheten midt oppi alt dette?
Det skal også være sagt at jeg ved flere anledninger kom med råd og tips til alle disse utslitte menneskene som knapt nok orket å stå opp å ta seg en kaffekopp, MEN jeg ble ikke hørt, oversett osv fordi jeg jo kom med tips som kunne bedre hverdagen deres. Dette var en gjeng som koste seg med misnøye helt klart og hadde behov for en arene hvor de kunne klage i vildens sky, men ikke ta i mot råd som ville gjort dem bedre.
Jeg ble mildt sagt forbanna og sendte en melding til stakkars mammen som ikke var velkommen hvor jeg uttrykte at jeg skammet meg på vegne av mange av disse tåpelige uttalelsen som kom frem. Hun ble glad for støtten.
Vi meldte oss ut begge to!!
The story of my life 
Hjelp er det mulig da??? Jeg ville jo løpt inn til den gruppen om jeg trodde den hadde kunnet hjelpe en av mine! Men som du sier, noen vil bare ikke. Den gruppen er ikke noe for deg eller meg, de skjønner slett ikke hva de går miste om. Jeg tror at ved å gi hverandre et puff i riktig retning, så kan sykdommen bli litt enklere å leve med. Så du hun på tv i kveld som gikk den skituren i tiden hun er til stråling? Stilig. Trist det er noen som liksom eier «rett» til en sånn gruppe. De har jo ikke tanke for andre da.
Helt enig Randi. Det er rett og slett en stor skam å oppføre seg slik. Ja jeg så den tøffe damen. Jeg blir full av beundring over slike tøffe jenter. Stoooooooooor klem
Kjære lille venn
Noen «er» sykdommen sin, de er ikke mottagelige for råd om å få en bedre hverdag.
Jeg tror du gjorde rett i å melde deg ut.
Mormorklem 🙂
Ja, du har helt rett, men jeg ble så skuffet på mine medmennesker vegne. Hvor er omsorgen for andre hen da når man ikke ønsker velkommen mor til et barn med kreft?
Har vel ikke lyst til å se henne, tenker jeg. Bryter opp den «gode selvmedlidenheten». Klem 🙂