Det er så mye jeg ville sagt. Ropt ut! Ting som plager meg. Som gnager i hodet mitt men som jeg ikke kan si uten at noen blir såret. Derfor lar jeg det være inne i hodet mitt. Enn så lenge men en dag må det ut. Dersom det fortsetter slik det er nå så må det ut. Kan ikke se på det i lengden. Når noen utnytter og hersker og jeg ser det og jeg merker det skurrer ja da må det ut. En dag kanskje men ikke enda.
Vært på sykehuset i dag. Tatt ultralyd. Nyren på venstre side har flyttet på seg og skaper litt støy. Renser ikke godt nok men ikke verre enn at det går. Har trykk mot blæra. Kjennes ut som om jeg må tisse hele tiden. De så ikke noe men skal ta ct den 09 september så da får vi se. Orker ikke mer styr nå. Jeg vil bare ha tilbake livet mitt.
Åhhhhhh som tankene surrer i hodet mitt. Jeg har mange tårer som vil ut. Kniper øynene igjen. Må ikke gråte!! Men så renner det over. Engletårene bare renner. Klarer ikke å stoppe dem. Kaller de engletårer fordi de er så store. Hjertet mitt brister og jeg lar de renne. Gidder ikke engang tørke de bort fordi det gjør godt å få dem ut. Jeg er så sliten!! Sliten av å tenke bekymre meg være til stede. Jeg har vasket og flyttet for Thomas og ja………hva skal man si? Ingenting har jeg funnet ut.
Faen til tårer………………..dritt heller jeg lar de renne………..
The story of my life 
Rita du kjære deg, dette var leit å høre! Men å kjempe og overleve det du har gjort, på den heltemodige måten, det må jo ha en pris. At det fysiske trenger tid og krangler er jo en ting, men å bearbeide den psykiske delen vil jeg tro er langt verre! Og spenningen og angsten rundt kontrollene og og påminnelsen på det som har vært er jo en stor utfordring i seg selv. Har også lest det andre du nettopp skrev, og kjenner at jeg skulle ønske jeg var rett over gata og bare kunne stikke innom til deg og gi deg en klem og prate litt , det var så mye enklere da. Det at du nå presses til å jobbe fullt allerede nå er jo skandaløst! Det er fullt forståelig at du trenger mer tid til å bygge deg opp både psykisk og fysisk, vi har et regelverk som er totalt firkantet og uten muligheter for tilpasning, det er den største feilen her i Norge. Det skaper en maktesløshet som mange kjenner på. Er det noe jeg kan gjøre for deg uansett hva, så kommer jeg, det vet du. Er delvis sykemeldt om dagen og blir nok det en stund i påvente av behandling, så jeg har da tid iallefall😉. Og har du ork så kom en tur, eller si ifra så kommer jeg til deg, stor klem!
Fineste Marit. Ja jeg savner deg!! Det er så mange tanker og så mye som skjer. Man blir revet hit og dit men jeg har blitt flinkere til å si nei. Det må jeg. Jeg MÅ ta vare på meg selv før jeg klarer å ta vare på alle andre. Vi må møtes en kveld sånn at jeg får tømt hodet mitt……. ❤
Klemmer om og forøker å trøste.
Mormorklem
Du trøster alltid ❤
Noen ganger må en la være å si noe, men kan ikke vente for lenge heller 😦
Tårer er gode å ha, når dem renner så rensker dem godt opp 🙂
Stå på videre, nyren kommer seg på plass igjen 🙂
Jeg må tråkke varsomt her Jorunn men ja det må ut en dag……….. nyren spretter rundt men den er der 🙂 ❤