Tankene må uuuuuuuuuuuuuuuuuuut!!

Himmel nå har jeg noen dårlige dager 😦 jeg griner og kjefter og smeller om hverandre. Har ikke kontroll på en dritt. På jobb i dag kom jammen i meg tårene midt under et møte! Noe så dumt! Men kan ikke noe for det. Jeg klarer ikke å holde tilbake. Vet nesten ikke hva som er verst. Tårer eller sinne. Jeg er så sint!!!!! Aner ikke hvorfor. Eller gjør jeg? Kontrollen som stresser meg? Vet ikke. Jeg er bare fly forbanna! Og da kommer også tårene. Jeg har så mye inni meg som burde flommet ut men holder igjen. Vet at om jeg sier for mye blir det støy og det orker jeg ikke. Jeg tror at tiden er inne for alenetid. På Montebellosenteret. Bare jeg. Bare tenke på MEG. Ikke noen andre. Bare meg. Et sted jeg kan tømme hodet uten at noen blir såret misforstår blir lei seg blir sint. Et sted hvor jeg kan være MEG. Tror det er lurt. Reise vekk. Tror kanskje noen syns det blir godt å bli kvitt meg litt også. Jeg passer ikke inn mer kjenner jeg. Jeg er ikke den jeg var. Jeg er mye mer sårbar samtidig mer uredd. Men jeg passer ikke inn. Kanskje jeg ikke skulle begynt å jobbe igjen? kanskje det hadde vært bedre å sagt at nei dette klarer jeg ikke? Men jeg vil jo så gjerne. Jeg skulle blitt bedre informert. Om mine rettigheter. Da hadde jeg ikke jobbet så mye. Tror ikke det men vet jo aldri med meg. Jeg kjører hardt ut og øker etterhvert. Noen ganger har ikke det vært så lurt. Jeg driter meg stadig ut men lærer jeg? Ser ikke sånn ut.

Jeg har nok ikke helt forstått hva kreften og cellegiften har gjort med kroppen min. Med meg. Ingen andre som skjønner det heller. Jeg er ikke den Rita jeg var før jeg ble syk. Jeg orker jo nesten ingen ting mer samtidig vil jeg være sammen med de jeg er glad i. Jeg savner familien min. Altså tanter onkler kusiner fettere. Være sammen. Vi ses jo aldri nesten 😦 vi burde hatt en stor fest og det har jeg jo sagt så lenge. MEN jeg vil så gjerne at Thomas skal være med og han vet jeg jo aldri når har fri. Derfor et det så vanskelig. Men må få det til. Jeg har så mange å takke. Familie venner kollegaer. Jo det må vi få til. Herregud vi bor 1 time fra hverandre og ses nesten aldri. Jeg savner så mange av dem. ❤ Jeg savner mamma. Veldig. Hele tiden. Jeg er kaos om dagen kjenner jeg. Ordene kommer bare i hulter til bulter.Men samme det. Det er jo bare til meg selv. Vet at ikke det er så mange som leser dette så da er det jo ikke så farlig. Om jeg humper hit og dit mener jeg.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg……………..gråte litt kanskje? Det pleier å hjelpe en liten stund ihvertfall……