Ensomheten er til å føle på til tider

Hun sitter med en kopp kakao i sofaen. Den minste hunden ligger som vanlig ved siden av henne, kosete og lykkelig som vanlig. Tenk om man kunne vært som den. Uten bekymringer, bare legge seg ned på sofaen og bli kost med. Latt noen stryke ømt over ryggen, hviske gode ord i øret, kjenne varmen fra noen.

Hun føler seg ensom. Når hun var syk var det stadig noen innom. Nå er huset stille. Alltid. Hun har hatt nære venner men mange har sviktet. Hun har venner, men ikke sånne som er langt og dypt inni hjerte, mest bekjente, men selv ikke de er innom mer. Ikke det at hun vil være syk. Aldri i verden. Never ever. Men hun skulle ønske noen brydde seg nå som hun var frisk. Frisk som i utseende frisk. Frisk som ikke å ha kreft i kroppen. Joda hun har sine plager. Verking i kroppen. Hun glemmer mye. Sliter med å kosentrere seg. Vondt i hode. Men hun klager ikke så mye. Tror hun selv da men i følge noen klager hun visst hele tiden.

Gjør hun virkelig det? Hun klarer ikke helt å forstå det.

Hun savner gode venner. Virkelig gode venner. Som hun kan tømme hodet hos. Gråte hos. Le hos. Hun savner sine nærmeste som ikke forstår. Alle forventer så mye. Hele tiden. Fordi hun ser jo så frisk ut.  Noen ganger vil hun bare rømme vekk fra alt. Ta med seg en hun er glad i og bare reise vekk. Vekk fra jobb, ansvar, hus, alt. Bare være henne. Være dem. Drikke vin. Hvile. Sove. Ikke gjøre noen ting. Bare bli kost med. Elsket. Bare kjenne at noen bryr seg. Bare være stille. Bare le. Føle friheten. Ikke noe ansvar. Bare være sammen. Men den hun er glad i. Han betyr så mye. Han betyr alt. Uten han er hun ingenting. Hun vil at han skal være der. Sammen med henne.

Hun gråter. Det gjør hun mye for tiden. Får ikke hjelpe. Det å gråte når en er alene føles godt. Ingen som blir irritert. Ingen som sukker og rister litt på hodet. Så derfor gråter hun. Lar bare tårene renne. Kjenner det renser. Gjør kroppen godt.

Ensomheten er vond………..hun mener ikke å sutre. Hun vil bare leve igjen. Men hun er sliten….sliten og lei.

Hun gråter. Engletårer———–

Categories: Uncategorized | 7 kommentarer

Innleggsnavigasjon

7 thoughts on “Ensomheten er til å føle på til tider

  1. Hilde

    Kjære deg. dette var trist å lese. Jeg føler med deg, skulle gjerne kommet til deg. Hadde vært lettere hvis vi hadde bodd nærmere hverandre. Tenker ofte på deg. Vet godt hvordan det er å være «syk» uten at det synes utenpå, og at man da kan føler seg veldig ensom. Har heldigvis ikke vært så syk som deg, men har for mange år siden hatt en depresjon. Har heldigvis ikke hatt den så sterk igjen, men noen ganger kommer det et snev av den igjen dessverre. Det var ikke meningen å «klage», men for å forklare deg at jeg føler med deg og forstår deg veldig godt. Nei dette ble litt dumt kanskje.
    Masse klemmer fra meg

    • Ikke dumt i det hele tatt. Spiller ingen rolle hva slags sykdom man har hatt. Vi kan allikvel ha samme følelse. Mente ikke å klage. Men må få det ut!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ❤

  2. Mormor

    Med sykdom følger det alltid ensomhet, dessverre. For man har så mange forventninger. Ingen kreftmarkører= frisk? Ingen utenpå markører ? Kan ikke være så galt? Der er så galt. så ensomt, så forbiterende, men noen sed i verden er det andre som vet.
    Klem kjære søte lille, det er det jeg kan tilby 🙂

  3. Det er ikke greit å være ensom 😦 Tenker på deg og ønsker det beste for deg 🙂 sender en klem ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

FinnSummeTone

På heltid i bobil...

supporterfrue.wordpress.com/

Line Victoria elsker Torben. Torben elsker Liverpool FC.

På tur med flokken - minner for livet

Reiser, tips, bilder og historier

natheless

Mitt liv mine meninger

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet

%d bloggere like this: