Det var med stor spenningen jeg gikk inn i 2015. Dette året etter kreftsykdommen skulle være året jeg skulle leve. 2014 var et år i helvete for å si det veldig forsiktig. Det var en kamp på liv og død som jeg heldigvis klarte å vinne. Jeg beklager evnt. skrivefeil i innlegget her. Det er en konsekvens av sykdommen og alle cellekurene jeg har vært igjennom. Ikke heng dere oppi det. Det er bagateller i den store sammenhengen.
Thomas fyllte 20 år i januar, denne flotte og herlige ungen min som har vokst seg så ufattelig klok og snill. Flyttet som 17 åring og har lært å klare seg selv. Han levde ut drømmen sin som læring i nordsjøen og livet så lyst ut. Lite ante vi vel hva som ville skje noen måneder senere.
Marte-Helen var russ og en litt smånervøs russemamma roet seg veldig ned etterhvert som hun viste seg som en voksen og klok ung dame midt oppi all festingen. For henne var nok landstreffet i Stavanger toppen av lykke, for oss var det russerevyen! Den var fantastisk 🙂 Hun har vært valgfunksjonær i Bamble kommune og har tatt et friår for å tenke over sin fremtid.
Fra russerevyen Decibel 2015
Kvelden var magisk !!
Ett av mine desidert største høydepunkt var at Tour of Norway skulle komme til Langesund. 21 mai var plottet inn på kalenderen flere måneder i forveien og jeg kunne nesten ikke vente til dagen var der.
Dagen startet med at Tore Hammersmark, kommunikasjonsrådgiver i Bamble kommune tok meg med til radio Grenland for et morgenintervju. Det var skummelt, men gikk helt fint takket være Tore 🙂 Tror vi klarte oss ganske så bra begge to 🙂
Fra studio i Radio Grenland
Så ble det intervju med TV2 og herrene Paasche og Kaggestad. Mine helter og mine idoler. Jeg forguder dem jo!
Responsen etter intervjuet var overveldende !! Og jeg fikk møte Alexander Kristoff, min helt!
Mitt møte med Alexander 🙂
Det var stort og jeg kan ikke få takket alle dere som gjorde dette mulig for meg nok. Dere er fantastiske 🙂 Sender en stor takk til journalisten i TA som intervjuet meg og lot meg få komme med min historie. Det var skummelt i starten, men herlig på slutten!
Dett Så glad blir man etter en topp dag 🙂
Det som slo meg nesten i bakken var dette innlegget fra Tore når alt var over, gatene ryddet og tankene kunne komme.
http://www.bamble.kommune.no/aktuelt/tour-of-norway—til-ettertanke
Juli bestod Thomas fagprøven til Meget Godt og vel så det. Han var så flink at sensoren hans ønsket besvarelsen for å bruke den til undervisning. Gjett om det var en utrolig stolt mamma som mottok denne nyheten og gjett om det var en utrolig trist mamma som noen uker senere mottok beskjed om at alle lærlingene var sagt opp pga oljekrisen. Fire år rett i dass som han sa. Det var vondt å høre hvor lei seg han var. Det var jo dette som var drømmen hans! Heldigvis hadde han søkt seg inn på universitetet i Stavanger på forkurs for ingeniør hvor han hadde fått plass. Han hadde søkt på kurset som gikk streamet på nettet fordi han trodde jo han skulle jobbe ved siden av. Nå ble ikke jobbingen noe av, men jeg var glad han hadde fått plass på skolen. Slik dette utviklet seg kunne han jo bo hvor som helst.
Sommeren kom og vi skulle på ferie til Italia. Dette var en tur vi hadde måttet utsette pga meg og min sykdom. Ferien var fantastisk 🙂 Vi opplevde så mye fint selv om jeg hadde mine utfordringer i forhold til å få i meg nok mat og drikke. Den første dagen opplevde vi vel mer enn noen pleier å gjøre på en uke. Det føltes ihvertfall slik 🙂 Disse gærne ungene drog mamman sin med seg overalt. Roma er fantastisk flott,møkkete og veldig dyrt 🙂
Lunsj ved Gardasjøen med Thomas og Marte-Helen
Sommeren 2015 var vel ikke så mye å skryte av. Vi fikk tatt noen turer med båten til pappa innimellom, men det var mye kald vind og kaldt vann så derfor var turen til Italia et herlig avbrekk.
Så var det tid for flytting. Thomas skulle til Bergen med samboeren sin så jeg og Marte-Helen satt oss i bilen og hjalp til. Det var litt rart å forlate Stavanger, et sted han har bodd i tre år. Han er savnet. Jeg savner å ha de gode samtalene, han er så reflektert og får meg til å se ting fra ulike vinkler. Han tar nå forkurset til ingeniør og når han fikk A til jule-eksamen ja da svulmet mammahjertet. Det er en karakter som står høyt ! Og en karakter han trenger for å nå sine nye mål. Imponert over viljestyrken hans!
Det har vært feiret jubileum i sommer, 50 år og 25 års bryllupsdag, jeg har en nevø som ble kretsmester i turn, jeg har en fetter som har blitt kreftfri, tusen takk for det ❤ . Det har skjedd mye som jeg kunne skrevet om, men det er ikke alt man skal eller bør dele av hensyn til mange.
Jeg har jobbet nesten fullt hele året, selv om det har vært slitsomt til tider så prøver jeg så godt jeg kan. Jeg prøver å gjøre det beste utav det, men det er noen mennesker rundt meg som ikke ønsker meg vel og de problemene må jeg få tatt tak i, dvs jeg har startet en prosess rundt det men må få landet den skikkelig. Når noen mener å ha sin egen sannhet om ting, ja da blir det vanskelig.
Jeg har hatt fine stunder med gode venner, Tom og Lise med barna, jeg bare elsker dere !! jeg har vært på konsert i Langesund kirke og opplevd tårer, følelser og nydelig musikk. Jeg har grått meg i søvn mer enn en gang, jeg har vært redd, jeg har vært spent på svar på kontroller og vært jublende glad når alt har vært fint . Jeg er kreftfri og jeg lever! Jeg har mange stunder for meg selv hvor jeg har smerter og tårene sitter løst. Jeg har endret meg som person, noe ikke alle takler merker jeg. Og det gjør vondt. Vondt å ikke bli hørt. Ikke bli forstått.
Jeg har hatt mange mennesker i livet mitt, noen kommer og noen går. Og mange av dem setter dype spor i meg. Noen har skuffet meg andre har gledet meg. Mange av de som har blitt bort savner jeg dypt og inderlig, men jeg kan ikke tvinge folk til å bli, jeg kan bare være meg og når det ikke er nok så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det. Jeg har også i år fått nye venner, noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg har utviklet gode relasjoner med noen spesielle. Jeg har noen fantastiske kolleger jeg har blitt veldig glad i. Uten dem ville jeg hatt en mye dårlige dag på jobben. Jeg takker mine to fine barn som jeg setter så høyt. Dere er for meg det beste og mest verdifulle i hele verden. Dere er livet mitt. Det er for dere jeg kjempet og for dere jeg vant. Jeg ville jo ikke reise fra dere to ❤ Dere har hatt deres også og nye prøvelser ligger foran dere, men vit at mamma er her alltid!! Fineste Finn. Tusen takk for at du har vært min klippe!
Jeg takker spesielt DEG for å ha vært til stede for meg. Alltid med et smil, en latter på lur, en klem og noen fine ord. Tusen takk for gode samtaler og for at DU bryr deg.
30. januar 2016 reiser mitt lillegull til Indonesia i 3 uker. Hun skal jobbe som frivillig på et skilpaddereservat på øya Nusa Penida for utryddingstruede skilpadder 🙂 I tillegg skal hun jobbe en uke på en barneskole for å lære barna litt engelsk . Dette gleder hun seg veldig til 🙂 Jeg er så stolt av henne ❤
Hva 2016 vil bringe vet ingen. Det jeg vet er at det blir vel noen festligheter i løpet av året 🙂 Lillegull blir 20, ett tantebarn blir 25, tre andre blir 18, lillesøster 50, og Tour of Norway kommer tilbake 18. mai 🙂 🙂 da er det jo liten vits å ta av seg bunaden den 17. Bare å legge seg stille ned og stå opp igjen med flagget til topps. Det skal vel mye til å toppe opplevelsen fra i år, men håpet denne gangen er å få møte Edvald 🙂
En stor takk må jeg rette til Elin, min kreftkoordinator som har vært til stede for meg hele veien. Jeg er SÅ glad i deg ❤
Jeg ønsker meg et sykdomsfritt 2016 for alle jeg er glad i. Måtte det nye året som snart er på vei bli et godt år for dere alle sammen. Jeg har mine tanker om hva jeg ønsker å bruke året mitt til, men de deler jeg ikke. De blir mine inntil videre. Jeg er dypt og inderlig glad i hver og en av dere. Dere er for meg det beste som kan være i mitt liv. Tusen takk for 2015. Jeg håper dere er med meg i 2016 ❤ Jeg ønsker dere bare det aller aller beste. Godt Nytt År alle sammen ❤
The story of my life 
Nyeste kommentarer