Monthly Archives: april 2016

Eksamensnerver for 1. gang

De som har fulgt med meg en stund vet at jeg har en sønn som flyttet til Stavanger som 17. åring for å fullføre sin drøm om en jobb innen oljebransjen, og alle vet jo hvordan den drømmen sprakk da han 1 mnd etter fullført utdannelse og fagbrev fikk permisjon.

I tiden som har gått har han tatt forkurset på ingeniør på Universitetet i Stavanger. Dvs han har bodd i Bergen og fulgt undervisningen på nett. Forkurset er beintøft fordi han har 2 års studium som han må igennom på 1 år. Og han studerer helt alene uten å ha et miljø rundt seg så det har vært tøft. Nå nærmer eksamen seg og for første gang har han fått eksamensnerver. Det har aldri skjedd før. Og han har aldri hatt noen grunn til å være bekymret heller. Men nå står han ved foten av enda en drøm og det er å komme inn på NTNU I Trondheim for å studere ta en master som dataingeniør. Karakterene hans er av topp klasse men han MÅ stå til eksamen og for å stå må minst 40% av oppgavene være riktige. Og når han syns det er vanskelige matteoppgaver skjønner jeg at det er det. Han som stort sett har hatt 6’ere og A i dette faget hele veien oppover syns det er vanskelig……..jeg kan ikke hjelpe til. Jeg falt av når han gitt i 8. klasse 😦

Så nå har han bestemt seg at den siste måneden før eksamen skal han virkelig kjøre på med den vanskligste matten han finner og jobbe og jobbe og jobbe. Han skal jobbe steinhardt for å kommet inn i Trondheim fordi det er det han vil. Bo med sin aller beste venn og komme seg inn i et studentmiljø. Være sammen med likesinnede som elsker å lære nye ting. Jeg er sikker på at han klarer det samtidig må jeg være klar for å trøste om det ikke skulle bli sånn…………Han har ikke hull i CV’n sin i det hele tatt så han har vært utrolig flink. Men jeg unner han dette så veldig! Jeg heier på deg fineste Thomas. Du har alltid gjort mamma stolt ❤

Categories: Barna mine, Uncategorized | Stikkord: , , | 1 kommentar

2 år har gått…..

I går var det 2 år siden jeg ble operert på Ullevål sykehus…….kontrasten på bildene kunne vel ikke vært særlig større. Jeg kjempet en lang kamp i flere uker før jeg endelig kjente at nå snudde det. Nå går det den rette veien.

De to årene har vært en berg- og dalbane i både følelser og form. Jeg har mine vondter og jeg har dager hvor alt føles helt jævlig, men jeg velger å ikke tenke så mye på det. Jeg prøver å tenke positiv og ta en dag av gangen. Noen dager er det lett andre dager vanskelig, fordi mat for meg har blitt en kamp. Det er slitsomt hver eneste dag. Alt dreier seg om å få i seg nok slik at man faktisk orker dagene. Mat er ikke mat lenger det er min medisin for å overleve . Jeg har mangel på viktige vitaminer og det merkes jo på hud og hår og kroppen i det hele tatt. Jeg gjør alt jeg kan for å få i meg nok, men det er ikke på langt nær bra nok, men jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg allerede gjør.

Jeg er så takknemlig for alle som har heiet og støttet meg. For alle klemmer og gode ord. Jeg takker dere alle for at dere har stått ved min side hele denne tiden. Dere har ledd med meg og grått med meg. Vi har delt mange tanker og det har blitt noen flasker vin også 🙂 jeg setter så stor pris på hver og en av dere alle sammen ❤

Nå skal fokuset mitt rettes fremover. Jeg er kreftfri men ikke frisk sier legene . Joda sier jeg. Jeg er FRISK! Ingen skal fortelle meg noe annet. JA jeg vet jeg har mine «greier» men det får jeg ikke gjort noe med så det kan jeg ikke bruke så mye energi på. Jeg er glemsk og jeg skriver feil , jeg surrer og rører innimellom og alt er jo ettervirkninger fra cellegifta. Det må jeg leve med resten av livet, men det skal jeg takle.

Familien har blitt utsatt for store prøvelser og det er ikke alle dager som er like enkle for oss. Jeg tror at når man opplever noe så dramatisk som dette så vil aldri ting bli de samme igjen. Jeg har blitt et bedre menneske tror jeg, en bedre utgave av meg selv.

Jeg har så mye i hodet mitt som burde vært skrevet ned men ikke alt egner seg her og jeg tror at dersom jeg hadde tømt hodet helt ville mange blitt veldig overrasket, kanskje sinte også for alt jeg vet. Det skjer mye i livet mitt jeg ikke kan skrive om, men som kanskje ville vært bra å fått ut? Det får jeg aldri svar på.

Akkurat nå er jeg bare lykkelig for at alt har gått bra med meg. Snart er det Tour of Norway igjen 🙂 18 mai smeller det i Langesund. JEG er klar i år igjen. Det kommer til å bli en bra dag 🙂

Inntil neste gang……..Peace out og ta vare på deg selv der ute ❤

Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.