I går var det 2 år siden jeg ble operert på Ullevål sykehus…….kontrasten på bildene kunne vel ikke vært særlig større. Jeg kjempet en lang kamp i flere uker før jeg endelig kjente at nå snudde det. Nå går det den rette veien.
De to årene har vært en berg- og dalbane i både følelser og form. Jeg har mine vondter og jeg har dager hvor alt føles helt jævlig, men jeg velger å ikke tenke så mye på det. Jeg prøver å tenke positiv og ta en dag av gangen. Noen dager er det lett andre dager vanskelig, fordi mat for meg har blitt en kamp. Det er slitsomt hver eneste dag. Alt dreier seg om å få i seg nok slik at man faktisk orker dagene. Mat er ikke mat lenger det er min medisin for å overleve . Jeg har mangel på viktige vitaminer og det merkes jo på hud og hår og kroppen i det hele tatt. Jeg gjør alt jeg kan for å få i meg nok, men det er ikke på langt nær bra nok, men jeg kan ikke gjøre noe mer enn jeg allerede gjør.
Jeg er så takknemlig for alle som har heiet og støttet meg. For alle klemmer og gode ord. Jeg takker dere alle for at dere har stått ved min side hele denne tiden. Dere har ledd med meg og grått med meg. Vi har delt mange tanker og det har blitt noen flasker vin også 🙂 jeg setter så stor pris på hver og en av dere alle sammen ❤
Nå skal fokuset mitt rettes fremover. Jeg er kreftfri men ikke frisk sier legene . Joda sier jeg. Jeg er FRISK! Ingen skal fortelle meg noe annet. JA jeg vet jeg har mine «greier» men det får jeg ikke gjort noe med så det kan jeg ikke bruke så mye energi på. Jeg er glemsk og jeg skriver feil , jeg surrer og rører innimellom og alt er jo ettervirkninger fra cellegifta. Det må jeg leve med resten av livet, men det skal jeg takle.
Familien har blitt utsatt for store prøvelser og det er ikke alle dager som er like enkle for oss. Jeg tror at når man opplever noe så dramatisk som dette så vil aldri ting bli de samme igjen. Jeg har blitt et bedre menneske tror jeg, en bedre utgave av meg selv.
Jeg har så mye i hodet mitt som burde vært skrevet ned men ikke alt egner seg her og jeg tror at dersom jeg hadde tømt hodet helt ville mange blitt veldig overrasket, kanskje sinte også for alt jeg vet. Det skjer mye i livet mitt jeg ikke kan skrive om, men som kanskje ville vært bra å fått ut? Det får jeg aldri svar på.
Akkurat nå er jeg bare lykkelig for at alt har gått bra med meg. Snart er det Tour of Norway igjen 🙂 18 mai smeller det i Langesund. JEG er klar i år igjen. Det kommer til å bli en bra dag 🙂
Inntil neste gang……..Peace out og ta vare på deg selv der ute ❤
The story of my life 
De mener matpumpe ville vært enda mer styr fordi da kobles jeg to til et type apparat og det funker ikke i jobbsammenheng bla. De mener også at dette jo skal bli bedre men jeg vet ikke helt jeg….så lenge jeg ikke går under 45 kg så mener de at dette skal gå helt fint…….
Tenk hele 2 år da! Så glad det gikk fint. Ja, du er frisk, men det erfortsatt masse å jobbe med. Hvorfor i all verden får du ikke en sånn matpumpe tro? Da hadde du fått næring og ikke behøvd å stresse så ille med den maten. Du er en slåsskjempe uten sidestykke, og jeg beundrer deg stort. Fortsett å tenke positivt du og gled deg til sykkelunderholdning og kos. Om du trenger å få ut av deg frustrasjon synes jeg du skal begynne å male. Farger på et ark kan si deg så mye. Man trenger slett ikke å male mennesker eller dyr, men et fargespill vil trigge hjernene din! Klem fra meg.