Jeg vet det. Dere som alltid sier jeg må hvile og slappe av, dere som har så mange forslag til hva jeg burde spise, som om jeg ikke har prøvd alt liksom. Jeg er ekspert på meg selv og dere har ikke noe å komme med av forslag jeg ikke har forsøkt så vær så snill la meg slippe å høre det mer. Jeg skal også slutte å snakke om mat og alt som er vanskelig å spise fordi jeg kjenner det gagner ikke meg i det hele tatt. Snarere tvert i mot.
La meg slippe å høre at jeg skal hvile hele tiden. Jeg vil ikke det. Jeg lever bare det livet jeg må, ikke det jeg ønsker. Jeg vil ha tilbake det livet jeg hadde før jeg datt av. Jeg vil trene jeg vil sykle jeg vil løpe jeg vil elske jeg vil bli elsket igjen. Jeg vil leke, jeg vil være spontan, jeg vil være gærn. Joda jeg VET jeg har så mye å være takknemlig for, men det har dere også. Så hvem har egentlig noen rett til å fortelle meg hvilket liv jeg skal leve og hva jeg skal være takknemlig for når dere ikke selv engang klarer å leve et slikt liv? Dere har da like mye å være takknemlig for som jeg? Kanskje enda mer? Selv om dere ikke har stått med en fot i grava så burde vel dere også være lykkelige for det livet dere har? Hvorfor skal jeg være noe mer happy? JEG har vært døden nær jeg, vil dere det? Nei det vil dere ikke. Så derfor foreslår jeg at alle de gode rådene dere gir meg burde dere følge selv. Hvil, slapp av, nyt og vær takknemlig for det livet dere har. Eller tren, løp, sykle, elsk, lek og ha det gøy. Samme for meg bare dere lever. Så da er vi enige da?At jeg skal slippe å høre at jeg må ta hensyn til meg selv? Det gjør jeg. Hele tiden. Det er jo derfor jeg lever slik jeg må og ikke slik jeg nødvendigvis ønsker.
Og dette er ikke ment til å såre noen eller være ufin mot alle dere nydelig menneskene der ute som jeg vet bare vil meg godt. Det er bare ment som en liten reminder til dere at dere burde leve slik dere ber alle andre om å leve 🙂 DA snakker vi 🙂
Nyeste kommentarer