Monthly Archives: mai 2016

Jeg vet det. Dere som alltid sier jeg må hvile og slappe av, dere som har så mange forslag til hva jeg burde spise, som om jeg ikke har prøvd alt liksom. Jeg er ekspert på meg selv og dere har ikke noe å komme med av forslag jeg ikke har forsøkt så vær så snill la meg slippe å høre det mer. Jeg skal også slutte å snakke om mat og alt som er vanskelig å spise fordi jeg kjenner det gagner ikke meg i det hele tatt. Snarere tvert i mot.

La meg slippe å høre at jeg skal hvile hele tiden. Jeg vil ikke det. Jeg lever bare det livet jeg må, ikke det jeg ønsker. Jeg vil ha tilbake det livet jeg hadde før jeg datt av. Jeg vil trene jeg vil sykle jeg vil løpe jeg vil elske jeg vil bli elsket igjen. Jeg vil leke, jeg vil være spontan, jeg vil være gærn. Joda jeg VET jeg har så mye å være takknemlig for, men det har dere også. Så hvem har egentlig noen rett til å fortelle meg hvilket liv jeg skal leve og hva jeg skal være takknemlig for når dere ikke selv engang klarer å leve et slikt liv? Dere har da like mye å være takknemlig for som jeg? Kanskje enda mer? Selv om dere ikke har stått med en fot i grava så burde vel dere også være lykkelige for det livet dere har? Hvorfor skal jeg være noe mer happy? JEG har vært døden nær jeg, vil dere det? Nei det vil dere ikke. Så derfor foreslår jeg at alle de gode rådene dere gir meg burde dere følge selv. Hvil, slapp av, nyt og vær takknemlig for det livet dere har. Eller tren, løp, sykle, elsk, lek og ha det gøy. Samme for meg bare dere lever. Så da er vi enige da?At jeg skal slippe å høre at jeg må ta hensyn til meg selv? Det gjør jeg. Hele tiden. Det er jo derfor jeg lever slik jeg må og ikke slik jeg nødvendigvis ønsker.

Og dette er ikke ment til å såre noen eller være ufin mot alle dere nydelig menneskene der ute som jeg vet bare vil meg godt. Det er bare ment som en liten reminder til dere at dere burde leve slik dere ber alle andre om å leve 🙂 DA snakker vi 🙂

Jeg sliter så sinnsykt med å få i meg nok mat. Jeg prøver virkelig. Det er INGENTING jeg ikke har prøvd. INGENTING. Og jeg vet at alle dere ute kun vil være snille, men vær så snill ikke kom med flere forslag til hva jeg burde, må og skal spise. Jeg er nemlig ekspert på meg selv og mat. Jeg lever ikke som jeg ønsker, men jeg lever som jeg må. Jeg ønsker helt klart å få tilbake energien min, sykle opp de bratteste bakkene, gjøre ting jeg drømmer om,  jeg ønsker ikke å bare slappe av jeg ønsker å klarte på fjelltopper, orke å gå lange turer, trene. Alt ønsker jeg like mye som dere, men mest av alt ønsker jeg å kunne spise uten å bli dårlig. Uten å kaste opp eller sitte på do.

Ingen andre enn meg vet hvor mye jeg bruker av energi hver eneste dag på i det hele tatt å bare leve. Det folk ser er det ytre. Hva som skuler seg under klærne vet ingen…..

Jeg har blokket ut i halsen for 4. gang men det hjelper ingen ting så nå blir det mest sannsynlig operasjon. Som om jeg har lyst til det? Men har jeg noe valg? Min hals er som et sugerør i størrelse med alle andres. Dere har en hageslange med en stor dimensjon, jeg har et sugerør. Er det rart jeg har blitt tynn? 49,3 kg er ikke mye.

Om jeg har tenkt å gi meg? NEI det har jeg ikke. Jeg bare sier at jeg er dritt lei av mat og grillmat og reklame for mat. En gubbe som sitter å knasker gulerøtter tar snart livet av meg bare med lyden. Jeg vil også spise alt jeg har lyst på. Aner dere virkelig hva det betyr å kunne spise? Setter dere nok pris på å innta all den mater dere orker? Tror ikke det.

Men jeg skal vel komme meg igjennom dette også, på et eller annet vis. Det finnes alltid noen som har det verre enn meg………..

God pinse og god 17. mai der ute til alle ❤