To dager har gått siden jeg fikk vite du hadde tatt ditt siste åndedrag. Fineste vennen. Jeg har kjent deg i 35 år. Vi var sammen med hver vår bror og vi fant på mye morsomt du og jeg. Det var mye latter og mye glede rundt oss.
Vi mistet kontakten en stund men fant tilbake til hverandre igjen få år senere. De siste tre årene har vi vært veldig nære pga kreften vi delte. Vi hadde lange gode samtaler og vi klarte å holde hverandre oppe med positiviteten vår og gleden over livet.
Du har vært igjennom mye kjære vennen. Du fikk brystkreft først så en type som legene ikke klarte å finne utav. Du maste og du ba om at de måtte sjekke deg skikkelig men du fikk aldri den hjelpen du hadde krav på. Det gikk så langt at vi startet en innsamling til deg slik at du kunne komme til Boston for å få behandling der. Prøver ble sendt over og slik fant de ut at du måtte ha Hipec for å overleve og endelig snudde legene og gav deg det du hadde behov for. I mange måneder så livet lyst ut for deg. Du sprudlet og du levde og du hevet deg over alle bygdetrollene som ville ødelegge for deg. Du ble behandlet stygt av flere. Og det gikk inn på deg. Mye mer enn du kanskje viste oss rundt deg.
Så plutselig skjer det. Du faller om hjemme og ble kjørt til sykehuset og det kommer sjokkbeskjeden. Igjen er du rammet av denne grusomme sykdommen og denne gangen var det virkelig ikke noen behandling som ville ha hjulpet deg. Det tok 7 uker bare fra jeg så deg livsglad og full av pågansmot til du ikke var iblandt oss mer.
Sorgen sitter som en klo i brystet mitt og jeg er redd. Kjemperedd for at det skal skje meg også. At jeg også skal få tilbakefall. Man er ikke trygg. Jeg vet at det kan skje og jeg prøver å være positiv og ikke tenke så mye på det men det er ikke lett alltid.
I dag har vært en svart dag. Jeg går bare rundt og gjør ingen ting. Tenker på deg. Tenker på barna dine. Barnebarna. Mannen din. Alle som er glad i deg som nå må fortsette livet uten solstrålen DEG i livet. Jeg tenker på mine barn. Min mann. Hvordan det ville vært for dem om jeg ikke hadde klart meg. Om jeg skulle være syk igjen
Jeg måtte ta kontakt med sønnen min i dag. Han er god på å få meg til å tenke positivt. Han sa: Mamma om du bekymrer deg for mye og har vondt nå og det viser seg at du er helt frisk så har du brukt mye energi på ingenting. Jeg vet du er redd og du skal få lov å være det men ikke hele tiden. Lover du meg det? Vi tar det som kommer OM det kommer mamma men det er ikke sikkert det skjer noen ting……….fine ungen min ❤
Ikke misforstå jeg gråter innimellom og jeg har det vondt innimellom på lik linje som alle andre og det må man om ikke så blir man jo gal. Men det er helt sant at det å bekymre seg kanskje for uten grunn er ikke bra. Så dagen i dag ble slik den ble og det er greit. Dagen i morgen kan kanskje også bli like destruktiv men det er greit det også.
Jeg tenker på begravelsen din. Det blir ille. Men dit skal jeg og må jeg. Det blir vondt å følge deg til ditt siste hvilested min HELT. Mitt forbilde. Min kjære venn.
Jeg gjemmer deg i hjertet mitt og hils mamma fra meg. Jeg møter deg igjen men det blir mange år til. Det har jeg bestemt.
Glad i deg fineste ❤
The story of my life 
Nyeste kommentarer