Så skal det skje igjen

Igjen skal jeg miste noen jeg er glad i. Livet er så himla urettferdig at det er til å grine av. Et menneske jeg ikke har kjent så lenge, men som jeg setter utrolig høyt har fått beskjed. Hun er vel den tøffeste dama jeg noen gang har kjent, eller kommer til å kjenne.

Jeg beundrer motet hennes, og ikke minst troen hennes. Hun tror på et liv etter døden som vil være sykdomsfritt og uten smerter. Tenk så fint! Å ha en slik tro som man kan støtte seg til. Jeg er ikke der, men noen ganger skulle jeg ønske jeg var fordi det må være utrolig befriende  å være så sterk i sin tro til Gud.

Hun fikk brystkreft det året jeg ble syk og hatt opp og nedturer i fleng, men hun er den som smiler mest, som ler høyest, som er den vakreste av alle, som sprer om seg med kjærlighet til alle som vil ha. Hun er som en engel i all sin prakt. Jeg kan ikke få lovprist denne dama nok. Hun er helt amazing rett og slett. Og nå er det altså snart over. En rose skal ikke lyse blant oss mer. Denne nydelige dama som alle elsker.

Jeg tenker på mann og barna. Hun har en datter som er i min datters vennekrets og det er hjerteskjærende å miste sin mor så tidlig. Jeg syns min mamma var ung, men  hun her har ikke engang rukket å bli 50……..det er bare vondt og trist. MEN jeg skal prøve å tenke som henne og lære litt av det hun sier og gjør. Jeg håper hun får det slik hun drømmer om, et bedre liv etter at hun har gått bort. Jeg håper hun møter mamma og alle de andre som har forlatt meg altfor tidlig. At de sitter rundt et bord i sine nye liv og er friske og at de nyter hver minutt og ser ned på oss og verner om oss og passer på oss. Jeg vet ihvertfall at den tøffeste dama jeg kjenner vil spre lys, glede og kjærlighet dit hun kommer.

Jeg håper alle tar feil og at hun vil bli blant oss i mange år til……undrer har skjedd før og dette er tiden for å la det skje igjen…………….hører du der oppe?