En engel har reist…

Så var det over

Kjære Inger-Lise. Vakreste av oss alle. Så var din tid på jorden over. I en alder av 49 reiste du fra oss til for deg et bedre sted. Du mente det sterkt og inderlig at du ville kommet til et sted fritt for sykdom og smerte. Og jeg misunte deg troen din. At du kunne tro så sterkt på noe!

Jeg kjenner ingen som levde så sterkt som deg. Full av kjærlighet. Omsorg. Livsglede. LIVET ER NÅ! ……..det var mottoet ditt og jeg lever der etter. Jeg skal aldri svikte den tanken. Du var fantastisk på alle måter. Du var inkluderende. Klok. Vakker. Kjærlig. Snill. Direkte. Vennlig. Varm. Du var alt. Du var en klippe i lokalsamfunnet her i vår lille kommune. Verden var bedre med deg til stede. Du elsket sang og musikk og den gleden delte du villig med deg i form av konserter bla med Soulchildren.

Jeg ble kjent med deg via våre døtre og spesielt ble det mellom oss da vi begge ble kreftsyke. Her sitter jeg og du er borte……verden er urettferdig så det holder. Hvorfor forsvinner de beste først?

Vi har alle noe å lære av deg. Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor noen går rundt og sutrer over bagateller i livet sitt. En kilo for mye. En rynke her. Klager på mann eller barn eller været eller what ever. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke bare kan leve her og nå? Ikke bekymre oss over alt mulig som kan skje men som mest sannsynlig aldri skjer!

Hvorfor ikke bare nyte all den maten man har lyst på. Drikke den vinen man vil. Kjøpe seg noe fint. Være litt gal. Gi litt mer f i hva andre måtte mene? Virkelig bare leve!! Hvem lever vi for egentlig? Om vi ikke lever for vår egen skyld hvordan kan vi da leve for andre? Hvorfor være så opptatt av hva naboen tror. Hvorfor ikke stå for egne meninger samme hva andre måtte tenke eller føle?

Jeg gleder meg over hver dag jeg kan stå opp og gå på jobb. Jeg gleder meg over at jeg våkner og vet at jammen i meg fikk jeg enda en dag i dette vakre livet mitt. Jeg elsker hver dag selv om jeg har vondt både her og der. Jeg spyr og jeg flyr på do. Jeg har kramper i magen hver dag når jeg spiser. Men jeg får ikke gjort en dritt med det og skal jeg ha fokus på det hver dag ja da kunne jeg like godt gitt totalt opp. Jeg har det livet jeg har og takk og lov for det!! Vi skulle sikkert alle ønske vi var både sånn og slik. Og noe kan vi endre på. Syns du selv du veier for mye så gjør noe med det! Ikke gå rundt å klag over det du faktisk kan gjøre noe med! Gjør noe! Eller drit i det og lev godt med det. Ditt valg!

I morgen skal jeg følge en engel til graven og på kvelden skal jeg feire min far på 77. Sånn er livet. Jeg vet at om jeg ikke feirer pappa i morgen ville du Inger-Lise blitt sint og det vil jeg ikke så jeg lover at pappa skal få sin dag.

Vi sørger over deg fordi du vil etterlate deg et stort tomrom. Men jeg skal også feire deg! Med blomster på klærne og i håret og vi skal hylle deg. Det vil gjøre vondt i hele kroppen i morgen. Det vil bli tårer og det vil bli latter. Sang og minneord vil fylle Langesund kirke til randen. Og kjenner jeg deg rett så vil du ha regien selv i morgen. Det kommer til å bli en bisettelse totalt i din ånd kjære venn.

Jeg er så glad i deg!

Hvil i fred vakre engel! Vi ses  men ikke på mange år enda…………..