Monthly Archives: februar 2018

For hver person som dør…

……….. så tenker jeg hvor heldig jeg har vært. Om fredagen døde enda en person jeg har kjent lenge. Ikke noe nært men allikevel kjent lenge. Kreft selvfølgelig holdt jeg på å si.

Det er for mange som dør for unge, så det gjør noe med meg kjenner jeg. Jeg vet ikke akkurat hva. Noen ganger har jeg lyst til å bare reise fra alt. Å bare være Rita. Forlate huset, mann, bikkjer, jobb og alt. Ungene bor jo ikke hjemme så de ville jeg jo ikke forlatt uansett. Noen ganger vil jeg bare spre vingene mine og fly hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil. Så hvorfor gjør jeg ikke det? Hva holder meg igjen egentlig?

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fy flate…. det er et slit…

I dag har jeg blokket spiserøret og skjøten i tarmen…. 13 gang tror jeg det er. Det er vondt og det er slitsom, men skal jeg overleve må jeg jo ha i meg næring. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker  holde på med jobb og alt. Jeg er sliten og jeg står på. Er det verdt det? Jeg vet sannelig ikke. Jeg er glad i jobben min men det er kanskje på tide å bli glad i meg selv igjen. Noe jeg ikke har vært på lenge. Jeg vet ikke om andre er det heller når jeg tenker meg om. Ikke slik jeg er glad i dem. Eller kanskje jeg forventer for mye?

Jeg har ingen nære venner som besøker meg. Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig ikke venner i det hele tatt? For hadde jeg hatt det ville de vel vært her? Jeg har jo alltid vært den som har tatt kontakt men det orker jeg ikke mer.

Jeg føler meg ensom. Mulig det er fordi jeg har blitt den jeg er. Og hvordan skal folk klare å forstå hvordan jeg har det når jeg prøver å skjule det hele tiden? Det er ikke noe forståelse fra mine nærmeste heller. Men det er ikke så rart. Sånn egentlig.
Nei jeg vetta søren hva jeg skal gjøre jeg……………… å gå hjemme er ikke noe alternativ for meg. Da ville jeg kjedet meg og sikkert ikke hatt det noe bedre. Men jeg må finne en løsning på hvordan jeg skal klare å beholde energien gjennom dagen slik at jeg gjorde noe annet enn å sitte i en stol når jeg kommer hjem.

Jeg er ikke meg selv sånn inni meg…………….jeg savner noen å prate med som kan forstå. Som er her for meg uansett. Jeg trenger ikke sympati fordi det er ikke synt på meg. Jeg trenger vel egentlig bare omsorg fordi jeg er meg…………..

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | 5 kommentarer

Jeg lar meg provosere….

Slankeoperasjoner

Mulig jeg tråkker noen skikkelig på tærne nå, men det får stå sin prøve. Dette provoserer meg skikkelig. SKIKKELIG! Og mulig jeg tar feil men jeg mener at det å bli tjukk er noe man kan unngå. Du blir hva du spiser. Vi må slutte å ikke tørre å ta den diskusjonen om at fedme er mye selvforskyldt og ikke så mye sykdom. De fleste er ikke født tjukke det er noe du blir og man må forhindre at det går så langt som til at man til slutt må ta en slankeoperasjon!! Man blir ikke 100 kg overvektig over natta. Noe må gjøres før det går så langt. Fordi JEG forstår ikke hvordan noen frivillig kan operere bort et friskt organ som magesekken for å bli tynn!

Nå tenker du sikkert: Ja det er jo lett for deg å si. Du har da aldri vært tjukk, nei det har jeg ikke men jeg har hatt magekreft og vet hvordan det vil si og leve helt uten magesekk og det er et helvete jeg ikke unner noen!!

Det står å lese i diverse artikler på NRK at stakkars nå må den og den spise babyporsjoner resten av livet, får dumpingsyndrom, diare og oppkast. Det blir en del av hverdagen. JA det blir det. Og det blir man fortalt også men ingen vet hvordan det er før man står oppi det med begge beina. Det som provoserer meg mest er at disse personene faktisk får hjelp. Oppfølging og bistand til både det ene og det andre fordi de får en slik operasjon. Det fikk ikke jeg. Jeg måtte grine meg til hjelp. Det er ikke rettferdig.

Det finnes så mange alvorlige syke som ikke får medisiner fordi de er for dyre men slankeoperasjoner skal vi betale for?

Ring meg før du opererer deg sier jeg så skal jeg fortelle det at det må du IKKE gjøre. Du vil ikke leve slik jeg gjør det lover jeg deg. Du som nyter gode frokoster middager lunsjer. Du som kan spise hva du vil. Gå på restaurant uten å tenke på hvor er nærmeste do, fordi det må du vite i tilfelle du får oppkast eller diare. Du som kan spise alt du ønsker deg uten å måtte bli dårlig? Og det vil du ikke sier du? Du vil heller operere bort magesekken for å bli tynn? Fordi da blir du lykkelig eller? Nei du blir ikke det. Det er et helvete du heller ønsker deg vekk i fra.

Jeg drømte alltid om å bli slank, men ei jeg kjenner sa til meg: Vær forsiktig med hva du ønsker deg……….og hun hadde rett. Dette ønsket jeg meg ikke.

Er du for tjukk så er det en ting du må gjøre. Du må spise mindre og sunnere. Så vanskelig så enkelt. Du trenger ikke trene engang for å bli tynn. Det er bare å spise mindre mat.

Kos deg med maten der ute. Men pass på vekta. Du vil ikke ha min hverdag det lover jeg deg. Du vil ikke det…..

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.