Monthly Archives: mars 2018

Blokking nr. 22 er utført

Nærmer jeg jubileum dette her. Sykehuset Telemark i dag. Jeg traff en av sykepleierne som jobbet på avdelingen jeg lå på i 2014. Jeg sa til henne at jeg var prøvedukke for henne når hun skulle sette VAP for første gang. Hun ble imponert over at jeg husket henne men som jeg sa. Jeg glemmer aldri de som var med på å redde livet mitt. Så kom det en tåre hos oss begge to.

Jeg skal inn igjen om 3 uker. Og har fått beskjed om at jeg kan ringe når jeg vil når jeg trenger dem igjen. Nå skjer det noe 🙂 Jeg har fått prioritet. DET var på tide 🙂 Hurra!

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Et folk i splittelse

Jeg er dypt skuffet og skremt etter alt som har skjedd i landet vårt den siste tiden. Vi har en minister som har gått av noe jeg forøvrig mener var på sin plass. Det er stor splittelse i landet vårt og jeg blir skremt at alt hatet som er i blandt oss. Hvor kommer dette fra?

Vi leser innlegg etter innlegg i media og vi deler i hytt og pine. Uten å sjekke kilder men

vi mener alt vi leser er en sannhet. Det er ikke det. Vi må snart lære at det sitter mennesker der ute som produserer artikler rett og slett for å provosere. For å skape splid og det blir kun en sannhet for deg fordi du tror på det. Og når du tror det er sant ja så deler du videre. Til venner som da også tror det er sant fordi det er jo tross alt noe man har lest i avisene eller på nettet eller hørt på radio eller tv.

Dermed fyrer man oppunder noe som kanskje allerede har ligget der å ulmet lenge. Dette er farlig og det er skummelt og det skal ihvertfall ikke komme fra våre ministere. Da er man en minister for alle og man kan ikke utelate noen og si at jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi jeg liker deg ikke. Man må forholde seg til alle og spesielt om man er satt til å styre Norges lover og regler.

VI har blitt en gjeng hodeløser høner som følger flokken. Vi har snart ikke egne meninger og har vi det blir man drapstruet og mobbet og utelatt fordi man ikke følger flokken. Er det rart ungdommens liten når vi voksne ikke kan oppføre oss?

Jeg håper at ting roer seg og at vi har lært noe av dette og at vi ikke lar hatet overbemanne oss fullstendig. Det er ikke landet vårt tjent med.

Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor kan vi ikke dele med oss og bidra til at alle har det godt? Hvorfor tror noen av fordi du er innvandrer så er du dermed en terrorist?
Det gir jo ikke mening……………….

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Krafttak mot kreft

Krafttak mot kreft har startet og i år skal det samles inn penger til oss som sliter med senskader. TAKK!! Tusen tusen takk til alle som går i kveld og som gjør dette for at slike som meg skal få det bedre ❤ Det betyr så mye.

Jeg var rimelig høy i hatten 1 år etter min operasjon. Jeg hadde ikke smerter, jeg skjønte ikke hva folk mente når de snakket om senskader og jeg hadde tatt min første sykkeltur. Jeg var på toppen av livet igjen og jeg svevde. Ja nettopp…………det er det som skjer. Når man har stått med beina godt planta i grave og har klart å karre seg over skrenten og inn i livet igjen så føles det som om kroppen er full av adrenalin. Du merker ikke hvor sliten du er fordi du overlevde denne jævla dritten. Du tok tak i livet og du seiret. Da flyter man på en godfølelse som faktisk kan vare lenge og for meg har den vel vart i nesten 4 år.

Forskning sier at etter 3 cellekurer så eldes kroppen din med 10 år. Jeg hadde 4 og gitt på cellegifttabletter hver dag ved siden av. Dvs at jeg nå har en kropp som er 66 år gammel. Ikke rart jeg er sliten. I tillegg mangler jeg magesekk og milt så matinntaket er jo også lik null. Da flyter man bare på rein og skjær vilje til slutt og ikke noe annet. Men hvor lenge holder det? hvor langt strekker man strikken før den ryker?

Etter en kreftbehandling må man lære seg å leve et helt nytt liv. Ingenting er som før men det er det som er så vanskelig. Å innse at man aldri blir den samme. Det er en sorg i seg selv. Jeg savner å trene. Bruke kroppen til hva jeg vil. Jeg føler meg gammel, stygg og sliten. Jeg føler jeg bare sutrer og er negativ. Men jeg prøver faktisk å være blid og fornøyd. Og jeg kan ikke forvente at noen forstår heller. Det er ikke mulig.

Jeg savner meg selv for å si det sånn. Jeg har dårlig hukommelse. Jeg ser dårligere, jeg hører dårligere, jeg forstår ikke ting så lett som jeg gjorde før. Jeg surrer og rører mer og jeg har null energi. Men jeg prøver . Jeg prøver virkelig å være den beste utgaven av meg selv selv om det er dager hvor det er fryktelig vanskelig. Det er når jeg er alene det kommer. Tårene og ensomheten. Oppgittheten.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om alt som ville komme når jeg ble syk. Kanskje jeg kunne forberedt meg bedre? Jeg ante ikke jeg ville havne der jeg er i dag. Jeg trodde jeg slapp unna. Skjønte ikke hva andre snakket om når de snakket om utmattelse osv. Jeg var jo ikke det. Nei ikke før nå. Og det har slått meg i bakken og bitt meg i rumpa, men ikke søren om jeg skal gi opp. Jeg skal opp og frem og erobre verden igjen 🙂

 

Takk til alle som går for meg i dag. Jeg elsker dere ❤

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet