4 år i dag

I dag er det fire år siden jeg spent og litt redd ble igjen trillet inn på operasjonstuen på Ullevål sykehus. 8.5 timer senere var operasjonen vellykket. Jeg er glad for at jeg ikke da visste hvor nære det var at de igjen hadde avbrutt hele greine. Det har vært et slit og det er et slit. Jeg har fått vite mer og mer hvor omfattende det var og senskadene flømmer innover meg. Verre og verre for hver dag som går. Men jeg er veldig takknemlig uansett hvor ille det er til tider. Men jeg skulle ønske helseministeren kunne lyttet til oss og gitt oss de samme oppfølgingene som slankeopererte får. Der står det et stort team klart med opfølging før og etter. De får veiledning når det gjelder mat medisiner. Det forskes på dem og de får hjelp fra psykolog. Men de blir jo så deprimerte etterpå fordi dem blir jo ikke lykkelige fordi om de blir tynne. Nei det kunne jeg fortalt dem…. det hjelper ikke med noen quick fiks. De blir lei seg pga diare spise lite oppkast. Ja velkommen til min verden. De orker ikke å jobbe og blir uføre. Ikke alle men mange av dem.  Så først betaler staten operasjon og all behandling etterpå . I tillegg blir dem uføre og kan ikke jobbe…. kanskje man skulle stilt litt strengere krav til dem før en operasjon. I det minste delt kunnskapen som forskningen rundt dem er basert på. Og gitt oss samme oppfølging. Vi er flere som er i jobb etter kreftoperasjon enn slankeoperasjon. Det forteller vel en hel del?

I helgen var vi alle samlet for første gang siden jul. Det har vært herlig. Takk til mine fantastiske barn og min like fantastiske mann. Dere er best.