13.02. mistet min fantastiske kreftkoordinator Elin sin livs store kjærlighet Steinar. Han ble bare 55 år. Han etterlater seg tre flotte gutter og to fantastiske barnebarn og skulle også blitt farfar igjen i mars. En livsglad og reiseglad mann som mange var glad i. Jeg kjente kun Steinar via Elin, men fulgte de gjennom deres forteller på deres fantastiske reiser rundt i verden, på steder kanskje ikke alle vi andre reiste, men som for dem var noe helt spesielt. Det kom hjem fra Butan i månedskiftet oktober/november da Steinar ble syk og nå er han borte. Magekreft. Slik som meg, men uhelbredelig. Det må ha vært fryktelig for Elin disse ukene, som er vant til å ta seg av alle andre med alvorlig sykdom og nå rammet det han hun var som mest glad i. Jeg kjenner sorgen hennes helt hit. Hjertet mitt revnet når jeg fikk vite det. Man har alltid et håp, se bare på meg. Jeg har vært så heldig. Mye heldigere enn jeg tror. Og dette har virkelig gått hardt inn på meg. Jeg gråter med Elin og hennes flokk, som nå er en mindre.
I tillegg venter jeg idag på beskjed fra min kjære kusine om hvordan hun har det. De har oppdaget to kuler i venstre bryst og hun har vært på MR så i dag kommer svaret. Hvor alvorlig er det? Det blir mye for meg nå kjenner jeg. Man får en daglig påminnelse om denne sykdommen for sin egen del, men den forsterkes når andre blir rammet. Da kjenner jeg på redselen deres og sorgen deres og vil så gjerne hjelpe. Jeg vil så gjerne være til nytte. Jeg savnet noen jeg kunne delen tankene mine med når jeg var syk. Og innbiller meg at andre trenger det samme men det er ikke sikkert.
Livet er ikke for amatører det er helt sikkert.
Jeg lyser fred over Steinar sitt minne og håper noen der oppe tar var på Elin og flokken hennes. Og krysser fingrer for min kusine.
Nå skal jeg ha behandling selv…………ta vare på dere.—-<3
Min flinke og flotte kollega Robert Lien Pettersen har skrevet dette fine diktet, bildet har jeg laget. Vi som ikke har en mamma savner jo mamma på denne dagen. Noen ganger savner jeg henne ekstra mye, spesielt på dager hvor jeg ikke har det så greit. Da skulle jeg gjerne hatt henne her og spurt henne om råd. Mamma var god på å gi råd. Glad i deg mamma.
Han har vært helt fantastisk på ski. Han har falt og skadet seg alvorlig 3 ganger og hver gang har han klart å kommet tilbake til toppen av pallen. Noen som egentlig ikke skulle være mulig. Spesielt tenker jeg på Beever Creek. Når han falt og skadet seg alvorlig, men hvor han 1 år etter kommer tilbake og vinner. Idrettsverden har vel nesten ikke sett på maken. Han vil bli savnet, veldig. Han er aldri sur, han stiller opp uansett hvordan ting har gått. Han ses på som en utrolig sympatisk og hyggelig fyr. Vi får tro de som kommer etter har lært om hvordan man oppfører seg mot andre. Man er et lag hvor alle stiller opp for alle. Takk Aksel for alle fantastiske minner du har skapt. Det har vært en glede!!
Alltid spennende når man skal blokke hals og spiserør igjen. Det gjøres ved gastroskopi og en ballong i enden på slangen. Når den møter motstand blåses ballongen opp og da sprekker det opp og blør, men det er da det funker!!
Har vel gjort det en 25 ganger nå tror jeg. Men det virker som om det har gått bra selv om det nå er vondt, men det har vært verre 🙂
Tenkt at januar er over alt….hvor ble den månede av? Det har gått så fort! Ingen ting ute vitner om at det snart er vår. Det ligger 80cm snø ute i hagen, MEN det har skjedd noe med lyset…….det blir senere mørkt og man merker at noe er i gjære….
Helgen har vært fantastisk. Min datter har fått seg kjæreste og de har vært her og vi har kost oss veldig. Han var en fantastisk hyggelig ung mann . Det blir så stille når dem drar. Sånn helt helt stille……..man blir så tom innvendig fordi når barna er hjemme er det liv i huset igjen, joda det er liv når vi er alene også, men på en annen måte. Jeg liker å pusle rundt dem og vise de omsorg…. sånn er det bare.
Men våren den kommer snart dere, bare ikke riktig helt enda 🙂
Nyeste kommentarer