13.02. mistet min fantastiske kreftkoordinator Elin sin livs store kjærlighet Steinar. Han ble bare 55 år. Han etterlater seg tre flotte gutter og to fantastiske barnebarn og skulle også blitt farfar igjen i mars. En livsglad og reiseglad mann som mange var glad i. Jeg kjente kun Steinar via Elin, men fulgte de gjennom deres forteller på deres fantastiske reiser rundt i verden, på steder kanskje ikke alle vi andre reiste, men som for dem var noe helt spesielt. Det kom hjem fra Butan i månedskiftet oktober/november da Steinar ble syk og nå er han borte. Magekreft. Slik som meg, men uhelbredelig. Det må ha vært fryktelig for Elin disse ukene, som er vant til å ta seg av alle andre med alvorlig sykdom og nå rammet det han hun var som mest glad i. Jeg kjenner sorgen hennes helt hit. Hjertet mitt revnet når jeg fikk vite det. Man har alltid et håp, se bare på meg. Jeg har vært så heldig. Mye heldigere enn jeg tror. Og dette har virkelig gått hardt inn på meg. Jeg gråter med Elin og hennes flokk, som nå er en mindre.
I tillegg venter jeg idag på beskjed fra min kjære kusine om hvordan hun har det. De har oppdaget to kuler i venstre bryst og hun har vært på MR så i dag kommer svaret. Hvor alvorlig er det? Det blir mye for meg nå kjenner jeg. Man får en daglig påminnelse om denne sykdommen for sin egen del, men den forsterkes når andre blir rammet. Da kjenner jeg på redselen deres og sorgen deres og vil så gjerne hjelpe. Jeg vil så gjerne være til nytte. Jeg savnet noen jeg kunne delen tankene mine med når jeg var syk. Og innbiller meg at andre trenger det samme men det er ikke sikkert.
Livet er ikke for amatører det er helt sikkert.
Jeg lyser fred over Steinar sitt minne og håper noen der oppe tar var på Elin og flokken hennes. Og krysser fingrer for min kusine.
Nå skal jeg ha behandling selv…………ta vare på dere.—-<3
The story of my life 
Nei, det er ikke lett dette her. Føler med deg vennen. Du vet så alt for godt hva denne sykdommen er. Jeg føler den skremmende. Når man ser den på nært hold, så føler jeg meg så takknemlig for at jeg kan snakke med de som har det vondt.Om man gråter, så gråter man. Noen vil snakke og andre ikke. Sånn er det bare. Men du verden så flinke de er i dag de legene. Herlig å se at folk som man trodde var snart tapt, plutselig er på bena igjen. Sender deg en stor klem og gode tanker.
Skal i begravelse torsdag, det blir tungt……………det gjør så ekstra vondt når det rammer de som ikke er så gamle. Jeg er glad jeg lever Randi, det var ingen selvfølge, derfor blir jeg ekstra lei meg når andre ikke klarer det fordi jeg vil så gjerne at det skal være her…
❤️❤️❤️Tenker på deg hver eneste dag jeg Rita
❤️❤️❤️
Så forferdelig trist å lese om Steinar og din kjære kreftkoordinator Elin sin skjebne. Vet ikke om så mange får magekreft, jeg kjenner bare deg og en mann som fikk d for ganske mange år siden. Men uansett – fuck Canser – den sykdommen rammer så mange, og det er skjebner der ute😢Synes d er trist å lese om at folk tror at en er frisk, når en er såkalt kreftfri – men at så mange ( som du bl.a.) strever og strever m ettervirkninger, som gjør at livet aldri blir som det var tidligere😢Håper d går bra med din kusine. To av mine venninner måtte inn igjen etter mammografi. Der gikk bra, hun ene hadde vanncyster, som de stakk hull på. Jeg skal på mammografi førstkommende onsdag. Alltid en spenning, men langt i fra den spenningen som kontroller etter hver 3. mnd med min kjære. D har gått bra med han, selv om PSA va helt enorm høy og spredninger til noen flekker på skjelletet. Responderte SÅ GODT på cellegifta. D er antihormonsprøyte hver 3 mnd resten av livet med heitføyka – som damer i overgangsalderen. Jeg elsker han❣️Du må ha d så godt du kan i helga, her er d flott vær, men med halsvondt, mye hoste og litt feber for han, blir d muligens en luftetur alene. KLÆM RITA😍😍😍
Livet er ikke for amatører helt klart……….jeg tenker på deg og din kjære og sender gode tanker hver dag i din retning. Ta vare på hverandre . Stor og varm klem