Jeg lurer på en ting, hvorfor er det så få som er interessert i å høre hvordan vi som har levd en stund har det? Vi som har erfaring her i livet? Hvorfor er det bare disse unge jentene som har noe dem skulle ha sagt? Jeg har mye jeg ønsker å si jeg. Og mye erfaring har jeg også. Greit vi er sikkert en smule gammeldagse i forhold til hva vi lærte når internettet ikke fantes. Det merker jeg jo når jeg skal diskutere med yngre folk at der kommer jeg til kort.
I min ungdom leste vi leksikon, som hadde gått ut på dato, nå googler man og finner oppdatert informasjon på noen sekunder, der har vi voksne noe å lære. Lenge siden jeg sluttet med å tro at jeg hadde rett fordi jeg har levd lengst. Jeg har vokst opp med foreldre som ikke hadde så mye og hvor de hadde sin måte å oppdra meg på, jeg gjorde mitt beste med mine barn og fortalte ting jeg trodde var sant fordi jeg hadde jo blitt fortalt det og man stoler jo på sine foreldre?
Jeg har blitt «knust» i mang en diskusjon av min sønn fordi han er en råtass når det gjelder å oppsøke informasjon og i motsetning til min generasjon støtter han seg på forskning noe jeg ikke kunne i min ungdom. Men det er flott fordi jeg også lærer jo noe av dette. Jeg også lærer å søke informasjon i de rette kanaler. Men jeg har fortsatt mye å gi tror jeg. Jeg ønsker vel egentlig å bli brukt litt, men føler meg til tider utdatert og for gammel.
Det må jeg gjøre noe med, kanskje jeg skal gi min generasjon en stemme? Øy ungdommen, vi er her!! Vi er ikke gått ut på dato!
The story of my life 
Nyeste kommentarer