Ja, det har vært mye tårer i det siste. Jeg prøver og prøver å stå i jobb, jeg gjør virkelig alt jeg kan, men denne uken måtte jeg igjen innrømme overfor meg selv at Rita, dette går faktisk ikke mer………nå har du hatt og har infeksjoner overalt i den tynne kroppen din, når har du tenkt å ta signalene? Kroppen din skriker etter oppmerksomhet og du bare ignorerer den, men nå kom jeg altså til en grense og det betyr at jeg nå kun skal jobbe tre veldig korte dager i uken. Heldigvis jobber jeg i verdens beste kommune så arbeidsgiver tilrettelegger for meg så langt det er mulig.
Legen på Sykehuset Telemark sa sist jeg var der : Rita, skal du oppleve å bli over 65 år må du rett og slett ta deg sammen, bli egoistisk å tenke kun på deg selv. Du har ingenting på jobb å gjøre. Vi kjenner ingen som har overlevd magekreft som jobber etterpå, du har gjort ditt, du har gjort alt du kan. DIN jobb er å få i deg mat og overleve, det er det eneste som er viktig.
Men så vondt det er………..så himla vondt det er å vite at kroppen er så skadet at jeg mest sannsynlig nå må gi meg helt……….jeg er snart tom for tårer rett og slett. Det å være på jobb har vært viktig for meg, fordi friske folk er på jobb, men jeg er jo ikke frisk, det er vel det som gjør så vondt å innrømme ovenfor meg selv. Det å ikke klare å bidra, være til nytte, at noen blir glad for å se meg på jobb, at jeg vet at jeg har bidratt til et godt arbeidsmiljø. Mulig jeg ikke har det, men jeg liker å tenke at jeg har det. Jeg er veldig glad i mine kollegaer og kommer til å savne dem. Jeg vet jo at det går noen uker så er jeg glemt…… sånn er det bare.
Men min kjære Finn og mine barn fortjener en kone og en mamma som gjør alt for å være i livet deres så lenge jeg kan, da må jeg selv ta noen grep.
Det gjør vondt, fy fader ja det gjør vondt……………..
The story of my life 
Du har jo ikke noe valg vennen min. Om du vil fortsette, så må du ta hensyn til deg selv. Jeg vet at jobb er så godt, men går det ikke, så går det ikke. Jeg er så stolt av alt du har fått til og for ditt herlige pågangsmot. Nå må du finne andre måter å uttrykke deg på. Skrive kan du, men hva med å male bilder? Jeg tror du har mye å gi på andre måter enn den jobben du har. Du sprer glede og positivitet,men husk at du selv er viktig for dine. Om du skal sliter deg ut med jobben, så er det så lite igjen til dine liksom. Jeg heier på deg. Klem fra meg.
Tusen takk snilleste deg ❤ Jeg er nok ikke så kunstnerisk av meg som du, jeg har mye i hodet som skal ut og har startet med å skrive om min historie, men det går seint…….men tid har jeg jo 🙂 Ja, nå er det meg som gjelder…….varme klemmer til snille deg ❤