Da var søknaden om 100% ufør sendt…….og jeg sipper og griner, enda jeg er trygg på valget mitt, men det er vondt å vite at man aldri vil bli frisk. Aller helst ville jeg jo jobbe, bidra, yte, være sammen med fine kollegaer, men sånn ble det ikke og nå er det bare å vente til søknaden forhåpentligvis blir innfridd…..
The story of my life 
Føler med deg, for ingenting blir som før for deg etterpå. Men du må ta vare på deg selv, så du fikser alle hverdagene som kommer. Jeg mistet jo jobben min for halvannet år siden, og det er slett ikke lett enda. Man må legge om tankesettet så voldsomt, og det er visst umulig for meg å få noe lignende. Men jeg klarer meg likevel, og det kommer du til å gjøre også. Jeg heier på deg. Klemmer kommer i fleng.
Ja man kommer til et punkt hvor man bare forstår at nå skriker kroppen etter å få hvile. Nok er nok. Jeg skal nok klare meg, det jeg er mest lei meg for er alle tilleggsskadene man har fått av dette, noen kunne vært unngått ved tettere oppfølging, men sånn har det ikke blitt. Ønsker deg fine dager kjære deg ❤