Livet mitt

Det er bare til å gråte av….

Ja, det har vært mye tårer i det siste. Jeg prøver og prøver å stå i jobb, jeg gjør virkelig alt jeg kan, men denne uken måtte jeg igjen innrømme overfor meg selv at Rita, dette går faktisk ikke mer………nå har du hatt og har infeksjoner overalt i den tynne kroppen din, når har du tenkt å ta signalene? Kroppen din skriker etter oppmerksomhet og du bare ignorerer den, men nå kom jeg altså til en grense og det betyr at jeg nå kun skal jobbe tre veldig korte dager i uken. Heldigvis jobber jeg i verdens beste kommune så arbeidsgiver tilrettelegger for meg så langt det er mulig.

Legen på Sykehuset Telemark sa sist jeg var der : Rita, skal du oppleve å bli over 65 år må du rett og slett ta deg sammen, bli egoistisk å tenke kun på deg selv. Du har ingenting på jobb å gjøre. Vi kjenner ingen som har overlevd magekreft som jobber etterpå, du har gjort ditt, du har gjort alt du kan. DIN jobb er å få i deg mat og overleve, det er det eneste som er viktig.

Men så vondt det er………..så himla vondt det er å vite at kroppen er så skadet at jeg mest sannsynlig nå må gi meg helt……….jeg er snart tom for tårer rett og slett. Det å være på jobb har vært viktig for meg, fordi friske folk er på jobb, men jeg er jo ikke frisk, det er vel det som gjør så vondt å innrømme ovenfor meg selv. Det å ikke klare å bidra, være til nytte, at noen blir glad for å se meg på jobb, at jeg vet at jeg har bidratt til et godt arbeidsmiljø. Mulig jeg ikke har det, men jeg liker å tenke at jeg har det. Jeg er veldig glad i mine kollegaer og kommer til å savne dem. Jeg vet jo at det går noen uker så er jeg glemt…… sånn er det bare.

Men min kjære Finn og mine barn fortjener en kone og en mamma som gjør alt for å være i livet deres så lenge jeg kan, da må jeg selv ta noen grep.

Det gjør vondt, fy fader ja det gjør vondt……………..

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 2 kommentarer

Gulasjsuppe for oss uten magesekk .

Dette trenger du:

400 gram kjøttdeig, 1 pose frossen lapskausblanding, 2 buljongterninger, 2 «putter» oksefond, 1 glass tomatpure, 1 løk, 1 pk knuste tomater gjerne med litt krydder, vann, krydder etter egen smak, men salt og pepper må med, 2 ss sukker.

Stek løk og kjøttdeigen og smak til med salt og pepper og evnt annet krydder du liker godt, her setter du selv begrensninger. Jeg har både spisskumming og oregano i min suppe 🙂 Hell posen med grønnsaker i en kjele kokende vann, det skal dekke grønnsakene helt, gjerne litt over. Kok grønnsakene møre sammen med buljong og oksefond, ha til slutt oppi kjøttdeigen, tomater og tomatpure og sukker. La alt sammen småkoke i ca. 15 min.

Serveres rykende varm, gjerne med litt rømme på toppen 🙂

Categories: Mat for oss uten magesekk | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Mine frokoster

Jeg har et tantebarn Kaja som er kokk og hun lager verdens beste musliblanding til meg. Den brukes enten med yougurt eller med lactosefri melk sammen med litt bær. Jeg laget mitt eget syltetøy. Kjøp en pose frosne bær som er billig. La det tine, bland inn litt vaniljesukker og vips har du ditt eget bær 🙂

Jeg lager meg også havresuppe (havregrøt) . Jeg lager den som suppe for at jeg skal kunne spise den. Blander havregryn og lactosefri melk i micro i 2 min, smør, kanel og sukker, rosiner.

Categories: Mat for oss uten magesekk, Uncategorized | Stikkord: | 6 kommentarer

For dårlig oppfølging

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/03/14/for-darlig-oppfolging-av-magekreftpasienter/

Artikkelen er skrevet i 2016, men det er ingenting som har endret seg, det er ikke blitt noe bedre. Jeg fikk time til en ernæringsfysiolog på Sykehuset Telemark men hun kunne ingenting om oss uten magesekk, så det er fortsatt mye å gå på. Jeg syns det er altfor dårlig at jeg, som blir kreftsyk, ikke få samme oppfølging som de som blir slankeoperert. Det henger ikke på greip at de skal få bedre oppfølging enn meg. Vi burde i det minste fått samme oppfølging. Hvorfor skal jeg får flere og flere senskader når de kunne vært unngått ved å få tett oppfølging?

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 4 kommentarer

Livet mitt suger

Onsdag forrige uke hadde jeg gått kvalm i 6 uker og da klarte jeg ikke mer, matinntaket var nede på null og jeg hadde ingen ting å gå på mer. Hjemmesykepleien var bekymret, jeg var bekymret, jeg hadde feber og var helt utslitt. Jeg ble lagt inn på Moflata på mage-tarm og fikk konstatert soppinfeksjon i spiserør og tynntarm. Ikke noe krise, men alvorlig nok for meg som har så lite inntak av mat fra før.

Hodet mitt er ødelagt føles det som. Jeg klarer ikke tenke klart, jeg er bare trøtt, kvalm, sliten og veldig veldig lei. Det å bli fratatt så mye av det som gjør at kroppen skal fungere er så ille at det nesten ikke kan beskrives. Jeg er jo et slakt blitt, sitter bare i en stol helt apatisk og orker ikke noenting.

Det eneste som gir meg energi er ungene og de er flinke til å ta kontakt, og Finn så klart, som hadde fortjent så mye mer enn ei kjærring som sitter i en stol og bare griner.

Det er som lege i Skien sa: Rita det er jo ekstremt at du nå må ha væskebehandling 3 ganger i uken for å orke å gå på jobb………………..

Hele livet mitt har jo blitt ekstremt. Jeg føler jeg har blitt fratatt så mye, og at senskadene bare blir verre og verre fordi jeg får i meg for lite næring.

Livet suger akkurat nå…

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 5 kommentarer

Ja, jeg skal skrive bok

Dvs jeg har startet, det er Thomas som har mast på meg lenge om at jeg må begynne å skrive, skrive historien min : Kreft – helt uten filter……

Jeg møter så mye problemer i daglilivet som ingen har tenkt på, eller nevnt for meg og jeg føler nå at jeg er ekspert i eget liv og har mye å bidra med innen min kreft som er magesekk-kreft. Jeg vet alt om hva som MÅ på plass både før men ikke minst etter operasjon, jeg vet hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder mat og drikke, jeg vet hva slags behandlinger du må ha og hvor du skal søke råd og hjelp, så hvorfor ikke hjelpe de som kommer etter meg?

Jeg sier ikke at min kreft er noe verre enn andres, men når jeg spør legene på Sykehuset Telemark om hvorfor det finnes så lite informasjon så er svaret : Kjære deg Rita de overlever ikke, du er jo en av de få, derfor er du ekspert. Det føles ganske så rart å vite at man bare er en av få. Jeg kjenner to til Grethe og Bodil så vi er ihvertfall 3 men alle tre sitter igjen med samme erfaring, mangel på oppfølging i etterkant. Så nå skriver jeg altså bok, om den noengang blir ferdig vet jeg ikke, men jeg har ihvertfall begynt.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Jeg skal se filmen….

Jeg glemmer ikke mars 2014. Jeg var klar for operasjon på Ullevål, men fikk dødsdommen i stedenfor. Ingen kan forestille seg å få en slik beskjed. Du drar for å bli operert for å bli frisk, men så går det helt motsatt vei…. vi satt hjemme her i 2,5 uke og var lamslått. Jeg samlet flokken min og vi gråt og vi snakkes og forsøkte å tenke om det var noe som vi ikke hadde snakket om. Jeg planla begravelsen min ned til minste detalj, hvem skulle være kisten min, hvilke blomster jeg skulle ha, hvilken musikk osv.

Hvordan takler man et slikt budskap? Jeg taklet det på min måte, jeg var så redd og mest lei meg for å måtte forlate flokken min, jeg var ikke redd for å dø egentlig. Jeg var bare så lei meg fordi det skulle ikke ende sånn. Jeg ville jo bare leve, være sammen med Finn og barna og bare nyte livet. Jeg ble ikke så stresset over at jeg skulle rekke så mye, jeg var mest opptatt av å være tilstede for de som trengte meg. Det var vondt for ungene. Jentungen som bodde hjemme som måtte se mamman sin så lei seg og så syk, og Thomas som bodde i Stavanger og ville bare hjem….

Ja jeg skal se filmen og ja det blir tårer og ja det blir vondt, men samtidig så er dette en film jeg kan kjenne meg igjen i……………

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 6 kommentarer

Tester ut plantebasert mat

Jeg sliter voldsomt med mat inntaket for tiden selv om det ikke ser slik ut. Men grunnen til at jeg ikke går ned i vekt er at kroppen min fylles med vann og jeg sliter også med å komme meg på do. Hva som skjer får jeg vel snart svar på. Vekten går ikke ned, det virker som om nå alt bare stopper opp. Jeg har store smerter i skjelettet og føler meg oppblåst og har smerter i halebeinet som sprer seg innover i kroppen.

Jeg har bestemt meg for å forsøke med plantebasert mat for å se om det er bedre for meg og min fordøyelse. Jeg har tenkt å gi det 3 uker før jeg bestemmer meg om det fungerer eller ikke.

I dag har jeg laget vegansk tacosuppe, som faktisk ble ganske god 🙂

Jeg brukte 3 kartonger med hakkede tomater, 1 boks mais, 2 glass tacosaus mild, 1 pose vegansk tacokrydder, 1 boks med brune bønner.Blandet alt i en kjele og hadde på 2 dl vann. Siden mannen min ikke skal være vegan så stekte jeg svinekjøttdeig til han med tacokrydder som han hadde i sin porsjon. Serverte det med tortillaships 🙂 kjempegodt syns jeg!!

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 6 kommentarer

For gammel?

Jeg lurer på en ting, hvorfor er det så få som er interessert i å høre hvordan vi som har levd en stund har det? Vi som har erfaring her i livet? Hvorfor er det bare disse unge jentene som har noe dem skulle ha sagt? Jeg har mye jeg ønsker å si jeg. Og mye erfaring har jeg også. Greit vi er sikkert en smule gammeldagse i forhold til hva vi lærte når internettet ikke fantes. Det merker jeg jo når jeg skal diskutere med yngre folk at der kommer jeg til kort.

I min ungdom leste vi leksikon, som hadde gått ut på dato, nå googler man og finner oppdatert informasjon på noen sekunder, der har vi voksne noe å lære. Lenge siden jeg sluttet med å tro at jeg hadde rett fordi jeg har levd lengst. Jeg har vokst opp med foreldre som ikke hadde så mye og hvor de hadde sin måte å oppdra meg på, jeg gjorde mitt beste med mine barn og fortalte ting jeg trodde var sant fordi jeg hadde jo blitt fortalt det og man stoler jo på sine foreldre?

Jeg har blitt «knust» i mang en diskusjon av min sønn fordi han er en råtass når det gjelder å oppsøke informasjon og i motsetning til min generasjon støtter han seg på forskning noe jeg ikke kunne i min ungdom. Men det er flott fordi jeg også lærer jo noe av dette. Jeg også lærer å søke informasjon i de rette kanaler. Men jeg har fortsatt mye å gi tror jeg. Jeg ønsker vel egentlig å bli brukt litt, men føler meg til tider utdatert og for gammel.

Det må jeg gjøre noe med, kanskje jeg skal gi min generasjon en stemme? Øy ungdommen, vi er her!! Vi er ikke gått ut på dato!

Categories: Livet mitt | 2 kommentarer

Min siste måned i 100% jobb

Rart å tenke på at fra 05. september så skal jeg aldri mer jobbe 100% ….. valget ble tatt for noen uker siden og nå har jeg fått innvilget 39% ufør, søkte om 40% men fikk 39% uten at jeg forstår hvorfor. Merkelig, men reglene er vel sånn.

Det er tungt, vondt, vanskelig og krevende og innrømme ovenfor seg selv at man ikke er frist nok til å jobbe fullt, jeg vil så veldig gjerne, men jeg klarer det ikke. Mine skader er for store og det å leve uten magesekk er mye mer krevende enn folk tror. Det å stadi være i minus når det gjelder mat og væske ødelegger kroppen mer enn man aner. Det å alltid være sliten, ha det vondt, være trøtt, ikke få sove gjør noe med deg som menneske. Men jeg gir ikke opp, jeg skal nok klare meg 🙂 Jeg skal yte 100% de 60% jeg er på jobb og mer kan ikke noen kreve egentlig…. jeg syns jeg har gjort mitt og jeg syns jeg fortjener å hvilke 2 dager i uken 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.