Livet mitt

5 års kontroll!!!

Nå er dagen her!! 2. del av 5 års kontrollen på Ullevål sykehus. OMG 5 – FEM – år har det altså gått. 5 år som jeg aldri vil oppleve igjen. Når jeg leser historien min i dag fra november 2013 og spesielt frem til april 2014 forstår jeg nesten ikke hvordan vi orket. For et helvete det var og har vært og fortsatt er om jeg skal være helt ærlig. Det har vært opp- og nedturer i bøtter og spann og jeg håper nå at jeg kan legge Ullevål sykehus bak meg. Jeg håper aldri jeg behøver å dra dit igjen. Ikke fordi jeg hater dem, men fordi jeg ikke vil bli syk igjen. Aldri mer!!

Jeg kan ikke forvente at noen skal forstå hvordan livet mitt har vært og er etter denne alvorlige kreftsykdommen, hvor mye jeg sliter og strever og prøver å holde alle til lags. Men det minste jeg må kunne forvente er enn viss forståelse over at jeg ikke klarer, kan, har lyst eller vil være med på alt. Jeg opplever at noen blir ufattelig «krenket» fordi jeg ikke stiller opp på ting. Jeg hadde stilt opp hadde de sånn egentlig innerst inne brydd seg og ikke vært så jævla egoistiske, men når folk gir meg dårlig energi, ja da kutter jeg dem ut, enkelt og greit. Du må gi litt for å få litt! Det må gå begge veier.

Jeg krysser alt jeg har for at jeg nå er ferdig med kreft. Nå får jeg pleie kroppen min for alle senskadene jeg har fått. I går var jeg og fikk Aclasta på Betanien. Det er mot benskjørhet. Det skal jeg få 1 gang pr år i 3-5 år så får vi håpe det hjelper meg.

Nei nå må jeg dra. Wish me luck 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Når sorgen igjen rammer

13.02. mistet min fantastiske kreftkoordinator Elin sin livs store kjærlighet Steinar. Han ble bare 55 år. Han etterlater seg tre flotte gutter og to fantastiske barnebarn og skulle også blitt farfar igjen i mars. En livsglad og reiseglad mann som mange var glad i. Jeg kjente kun Steinar via Elin, men fulgte de gjennom deres forteller på deres fantastiske reiser rundt i verden, på steder kanskje ikke alle vi andre reiste, men som for dem var noe helt spesielt. Det kom hjem fra Butan i månedskiftet oktober/november da Steinar ble syk og nå er han borte. Magekreft. Slik som meg, men uhelbredelig. Det må ha vært fryktelig for Elin disse ukene, som er vant til å ta seg av alle andre med alvorlig sykdom og nå rammet det han hun var som mest glad i. Jeg kjenner sorgen hennes helt hit. Hjertet mitt revnet når jeg fikk vite det. Man har alltid et håp, se bare på meg. Jeg har vært så heldig. Mye heldigere enn jeg tror. Og dette har virkelig gått hardt inn på meg. Jeg gråter med Elin og hennes flokk, som nå er en mindre.

I tillegg venter jeg idag på beskjed fra min kjære kusine om hvordan hun har det. De har oppdaget to kuler i venstre bryst og hun har vært på MR så i dag kommer svaret. Hvor alvorlig er det? Det blir mye for meg nå kjenner jeg. Man får en daglig påminnelse om denne sykdommen for sin egen del, men den forsterkes når andre blir rammet. Da kjenner jeg på redselen deres og sorgen deres og vil så gjerne hjelpe. Jeg vil så gjerne være til nytte. Jeg savnet noen jeg kunne delen tankene mine med når jeg var syk. Og innbiller meg at andre trenger det samme men det er ikke sikkert.

Livet er ikke for amatører det er helt sikkert.

Jeg lyser fred over Steinar sitt minne og håper noen der oppe tar var på Elin og flokken hennes. Og krysser fingrer for min kusine.

Nå skal jeg ha behandling selv…………ta vare på dere.—-<3

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 6 kommentarer

Morsdag

Min flinke og flotte kollega Robert Lien Pettersen har skrevet dette fine diktet, bildet har jeg laget. Vi som ikke har en mamma savner jo mamma på denne dagen. Noen ganger savner jeg henne ekstra mye, spesielt på dager hvor jeg ikke har det så greit. Da skulle jeg gjerne hatt henne her og spurt henne om råd. Mamma var god på å gi råd. Glad i deg mamma.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 4 kommentarer

Blokking i dag

Alltid spennende når man skal blokke hals og spiserør igjen. Det gjøres ved gastroskopi og en ballong i enden på slangen. Når den møter motstand blåses ballongen opp og da sprekker det opp og blør, men det er da det funker!!

Har vel gjort det en 25 ganger nå tror jeg. Men det virker som om det har gått bra selv om det nå er vondt, men det har vært verre 🙂

Vi gønner på!!

Categories: Livet mitt | Stikkord: | 4 kommentarer

Ventingen er værst

Var å tok blodprøver i går da jeg ikke føler meg i form. Jeg er svimmel og uvel, blemmer og sår i munnen og ja i det hele tatt.
Begynner å nærme seg hovedkontrollen også . Litt over 70 dager så er jeg der. Gleder meg til å kunne gå ut av sykehuset og bare rope ut: JEG ER KREFTOVERLEVER PÅ 5 ÅRET!!!
Hehe det skal bli deilig 🙂

Man får mange rare tanker i hodet når man merker at noe ikke stemmer. Redselen for tilbakefall vil alltid være der, men prøver å roe ned så godt jeg kan. Men skal bli greit å få svar på alt. Snakkes!
Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 6 kommentarer

Sjelefred

Jeg ble anbefalt å lytte til denne boken, og det har jeg ikke angret på. Den er fantastisk 🙂 https://youtu.be/2ZFqrxhipc0 

Jeg følte en ro i sjelen jeg ikke har gjort på lenge og jeg tror sønnen min forstod at dette trengte jeg. Hvorfor? Fordi det nærmer seg 5 års kontroll bla. Jeg tror ikke jeg blir syk igjen av den kreften jeg hadde, men jeg kjenner at noe ikke er greit i kroppen min og da blir man redd noe som er helt naturlig etter å ha vært alvorlig syk en gang.

Men boken forteller deg hvordan man kan takle hverdagen, hvordan man kan bli glad i seg selv igjen og hvordan man kan la gleden og kjærlighet fylle livet ditt istedenfor hat, frykt og sinne og redsel. Fordi er det noe som er destruktivt så er det å være sint, eller leve i frykt. Frykt for noe som kanskje aldri oppstår og hvor man da bruker energi på ting som kanskje aldri skjer. Redsel for å bli syk igjen . Sint fordi man har blitt frarøvet så mye i livet som man gjerne ikke skulle. Sint fordi man vil så mye, men får det ikke til.

Livet er hva man gjør det til og dersom man lar frykten, sinne og redselen slippe taket så vil man heller fylle hjerte og sjel med smil og glede, ergo så får man det mye bedre. Lett? Ikke i det hele tatt……….men umulig er det ikke. Jeg gråt når jeg lyttet til boken og spesielt på slutten hvor det blir lest opp en bønn som gikk rett inn i hjertet mitt. Takk for tipset ungen min 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 5 kommentarer

Hva gjør jeg videre tro?

Kroppen min blir jo bare verre og verre. Matinntaket er til tider lik null og alt bare renner igjennom. Jeg jobber bare 40% men pr i dag er det jammen i meg mer enn nok. Jeg får væskebehandling hjemme noe jeg er veldig glad for.

Jeg lurer på hva som skjer inni meg. Jeg har stadig smerter og de stråler ut i ryggen. Mulig det er bukspyttkjertelen som driver å surrer det til igjen. Symptomene passer ihvertfall. Onsdag skal jeg på ernæringsklinikken i Skien. Får håpe de tar noen prøver for å sjekke vitaminer osv.

Jeg er så lei av å ha det vondt. Være sliten, aldri kjenne noe overskudd. Jeg gråter meg i søvn om kvelden for tiden da jeg ikke aner hva jeg skal gjøre for at jeg skal ha det bedre. Jeg har gjort alt jeg kan for meg selv. Jeg prøver å spise, men det funker dårlig. Jeg beholder nesten igjen ting om dagen. Hva skjer lurer jeg på.

Hvor lenge skal jeg orke før jeg innser at dette ikke går mer? Dvs jeg vet jo at det ikke fungerer, men hva skal jeg gjøre? Jeg følger alle råd jeg får. Jeg gjør det jeg kan, men maten vil ikke sitte. Skal jeg kaste inn handkle og si nok er nok? Søke ufør på full tid? Ufør i deler av stillingen min. Hva er best for meg? Føler meg helt lost oppi alt dette her jeg. Man blir rett og slett ganske så ensom egentlig fordi ingen kan forstå hvordan dette er. MEN det er kun jeg som kan bestemme hva jeg skal gjøre……………….

Møkkasykdom!!!

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 8 kommentarer

Veneport på plass

Etter å ha slitt i åresvis med å få i meg nok væske ble det forrige onsdag operert inn en veneport igjen.. Den skal hjelpe meg med å få i meg nok væske. Snille folk på Bamble helsehus ordner opp for meg. Evig takknemmelig for den hjelpen jeg får der! Nå skal hjemmesykepleien på banen igjen og da får jeg kanskje se noen av de nydelige damene som var hos meg for snart 5 år siden 🙂

Jeg har slitt veldig siden jeg fikk betennelse og maten renne bare tvers igjennom. Mye sliten og smerter i kroppen hele tiden. Jeg har blitt såpass fornuftig at jeg jobber kun 40% og noen vil vel også mene at det var på tide. Men dette har og er en prosess som jeg må ta i mitt tempo. Det gjør vondt å kjenne at jeg ikke orker. Jeg vil så gjerne, men inntak av mat og væske er ganske vesentlig for å leve et godt liv. Man mangler vitaminer, jern, har for lite blod, har utviklet benskjørhet osv osv. Det virker som om senskadene mine har kommet mye senere enn jeg hadde trodd på forhånd. Men nå har de kommet for fullt og de må jeg lære meg å leve med.

Men ja jeg er lei……jeg av å fly på do hele tiden. Ingen ting holder. Alt bare renner igjennom. Man blir usosial og holder seg mest hjemme eller i det minste i kort avstand til hjemme. Hvem syns det er moro å sitte å skite ned doen hos folk? Ikke jeg ihvertfall………..

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | 3 kommentarer

Blokketid igjen…..

Da var halsen slått seg vrang igjen og det er tid for blokking. 31.08 kl. 1000 har jeg time, da er det vel en 4-6 ganger jeg må igjennom denne dritten….. Sommeren har vært slitsom pga varmen og den siste uken har vært ekstra vanskelig selv om jeg har hatt fri. Blir lite mat og drikke dessverre..

Har tatt kontakt med sykehuset da jeg oppdaget at de har fått en avdeling som kan bistå med ernæring. Får håpe jeg kommer inn der 🙂 så slipper jeg den lange turen til Oslo.

Har også fått innkallelse til storkontroll i april 2019. Da er det 5 år siden verden ble snudd på hodet og jeg vil være en del av statistikken for overlevelse av kreft. Ikke gærnt 🙂

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Sommeren 2018

………vil gå inn i historiebøkene som den varmeste gjennom tidene. Vi burde jo bare juble og være glad for en slik varme………..eller ?

Det har vært ufattlig varmt siden midten av mai. Vi har knapt nok hatt regndråper og jeg vet ikke hvor mange liter vann jeg har båret rundt for å holde blomster og busker i livet. Jeg sliter selv med å holde meg gående i denne varmen.  Det blir for lite væske og jeg er mye sliten, men det går. Alt går. Dyr, insekter, vegetasjon alt lider. Brannfaren er faretruende høy og det brenner flere steder i verden og liv går tapt. Jeg ønsker meg regn, masse regn over flere dager slik at verden igjen kan komme i vater.

Ellers har flokken vært på ferie. Det ble Antibes denne gang. En herlig uke med min beste rundt meg. DA har mor det fint. Jeg elsker å reise med barna mine. Vi har gode samtaler rundt middagsbordet, vi drikker vin og nyter bare det å være sammen.

Vi var i Monaco på dagstur, da tok vi tog og vi var i Cannes. Antibes er en vakker by, med små trange gater, fantastisk god mat, flotte strender, gammel sjarm så det anbefales. Vi bodde på Hotel Josse som lå perfekt til ved stranden og 10 min å gå inn til sentrum. Flott betjening som var hjelpsomme med alt. Takk Finn og barna for nok et minne vi kan legge i feriekatalogen vår. Dere er fantastiske.

carte

Thomas har kommet inn på Blindern og starter 13. august. Han skal studere psykologi. Det stod mellom det og jus. Det blir spennende å følge med på han. Han er en klok ung mann med en kunnskap som forbauser meg. Han sluker alt han kommer over av informasjon og forelesninger fra de store Universitetene rundt i verden. Han kan mye den ungen. Nå har han også lest de store verkene av de største filosofene i verden. Ikke vet jeg hvor han har alt dette fra. Ikke fra meg. Han er proppa full av inntrykk etter å ha reist mye rundt i verden så nå er jeg glad han skal flytte til Oslo slik at jeg får begge barna mine på et sted 🙂

Marte-Helen starter på sitt siste år og har snart sin bachelor. Hun har fått flere jobber og gjør det bra. Hun er et arbeidsjern 🙂 Nå er hun teamleder for Høyskolens fadderuke og har også fått ansvaret for skolen sine sosiale mediekanaler. Hun hadde jobb under Palmesusfestivalen som hun utførte fantastisk. Skal bli spennende å se hva den jenta får til etter hvert. Stolt mamma.

Ja da snakkes vi vel kanskje bare da? Ha en fin dag der ute i varmen og pass på dere selv…

Categories: Barna mine, Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet