Livet mitt

Et folk i splittelse

Jeg er dypt skuffet og skremt etter alt som har skjedd i landet vårt den siste tiden. Vi har en minister som har gått av noe jeg forøvrig mener var på sin plass. Det er stor splittelse i landet vårt og jeg blir skremt at alt hatet som er i blandt oss. Hvor kommer dette fra?

Vi leser innlegg etter innlegg i media og vi deler i hytt og pine. Uten å sjekke kilder men

vi mener alt vi leser er en sannhet. Det er ikke det. Vi må snart lære at det sitter mennesker der ute som produserer artikler rett og slett for å provosere. For å skape splid og det blir kun en sannhet for deg fordi du tror på det. Og når du tror det er sant ja så deler du videre. Til venner som da også tror det er sant fordi det er jo tross alt noe man har lest i avisene eller på nettet eller hørt på radio eller tv.

Dermed fyrer man oppunder noe som kanskje allerede har ligget der å ulmet lenge. Dette er farlig og det er skummelt og det skal ihvertfall ikke komme fra våre ministere. Da er man en minister for alle og man kan ikke utelate noen og si at jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi jeg liker deg ikke. Man må forholde seg til alle og spesielt om man er satt til å styre Norges lover og regler.

VI har blitt en gjeng hodeløser høner som følger flokken. Vi har snart ikke egne meninger og har vi det blir man drapstruet og mobbet og utelatt fordi man ikke følger flokken. Er det rart ungdommens liten når vi voksne ikke kan oppføre oss?

Jeg håper at ting roer seg og at vi har lært noe av dette og at vi ikke lar hatet overbemanne oss fullstendig. Det er ikke landet vårt tjent med.

Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor kan vi ikke dele med oss og bidra til at alle har det godt? Hvorfor tror noen av fordi du er innvandrer så er du dermed en terrorist?
Det gir jo ikke mening……………….

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Krafttak mot kreft

Krafttak mot kreft har startet og i år skal det samles inn penger til oss som sliter med senskader. TAKK!! Tusen tusen takk til alle som går i kveld og som gjør dette for at slike som meg skal få det bedre ❤ Det betyr så mye.

Jeg var rimelig høy i hatten 1 år etter min operasjon. Jeg hadde ikke smerter, jeg skjønte ikke hva folk mente når de snakket om senskader og jeg hadde tatt min første sykkeltur. Jeg var på toppen av livet igjen og jeg svevde. Ja nettopp…………det er det som skjer. Når man har stått med beina godt planta i grave og har klart å karre seg over skrenten og inn i livet igjen så føles det som om kroppen er full av adrenalin. Du merker ikke hvor sliten du er fordi du overlevde denne jævla dritten. Du tok tak i livet og du seiret. Da flyter man på en godfølelse som faktisk kan vare lenge og for meg har den vel vart i nesten 4 år.

Forskning sier at etter 3 cellekurer så eldes kroppen din med 10 år. Jeg hadde 4 og gitt på cellegifttabletter hver dag ved siden av. Dvs at jeg nå har en kropp som er 66 år gammel. Ikke rart jeg er sliten. I tillegg mangler jeg magesekk og milt så matinntaket er jo også lik null. Da flyter man bare på rein og skjær vilje til slutt og ikke noe annet. Men hvor lenge holder det? hvor langt strekker man strikken før den ryker?

Etter en kreftbehandling må man lære seg å leve et helt nytt liv. Ingenting er som før men det er det som er så vanskelig. Å innse at man aldri blir den samme. Det er en sorg i seg selv. Jeg savner å trene. Bruke kroppen til hva jeg vil. Jeg føler meg gammel, stygg og sliten. Jeg føler jeg bare sutrer og er negativ. Men jeg prøver faktisk å være blid og fornøyd. Og jeg kan ikke forvente at noen forstår heller. Det er ikke mulig.

Jeg savner meg selv for å si det sånn. Jeg har dårlig hukommelse. Jeg ser dårligere, jeg hører dårligere, jeg forstår ikke ting så lett som jeg gjorde før. Jeg surrer og rører mer og jeg har null energi. Men jeg prøver . Jeg prøver virkelig å være den beste utgaven av meg selv selv om det er dager hvor det er fryktelig vanskelig. Det er når jeg er alene det kommer. Tårene og ensomheten. Oppgittheten.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om alt som ville komme når jeg ble syk. Kanskje jeg kunne forberedt meg bedre? Jeg ante ikke jeg ville havne der jeg er i dag. Jeg trodde jeg slapp unna. Skjønte ikke hva andre snakket om når de snakket om utmattelse osv. Jeg var jo ikke det. Nei ikke før nå. Og det har slått meg i bakken og bitt meg i rumpa, men ikke søren om jeg skal gi opp. Jeg skal opp og frem og erobre verden igjen 🙂

 

Takk til alle som går for meg i dag. Jeg elsker dere ❤

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

For hver person som dør…

……….. så tenker jeg hvor heldig jeg har vært. Om fredagen døde enda en person jeg har kjent lenge. Ikke noe nært men allikevel kjent lenge. Kreft selvfølgelig holdt jeg på å si.

Det er for mange som dør for unge, så det gjør noe med meg kjenner jeg. Jeg vet ikke akkurat hva. Noen ganger har jeg lyst til å bare reise fra alt. Å bare være Rita. Forlate huset, mann, bikkjer, jobb og alt. Ungene bor jo ikke hjemme så de ville jeg jo ikke forlatt uansett. Noen ganger vil jeg bare spre vingene mine og fly hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil. Så hvorfor gjør jeg ikke det? Hva holder meg igjen egentlig?

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fy flate…. det er et slit…

I dag har jeg blokket spiserøret og skjøten i tarmen…. 13 gang tror jeg det er. Det er vondt og det er slitsom, men skal jeg overleve må jeg jo ha i meg næring. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker  holde på med jobb og alt. Jeg er sliten og jeg står på. Er det verdt det? Jeg vet sannelig ikke. Jeg er glad i jobben min men det er kanskje på tide å bli glad i meg selv igjen. Noe jeg ikke har vært på lenge. Jeg vet ikke om andre er det heller når jeg tenker meg om. Ikke slik jeg er glad i dem. Eller kanskje jeg forventer for mye?

Jeg har ingen nære venner som besøker meg. Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig ikke venner i det hele tatt? For hadde jeg hatt det ville de vel vært her? Jeg har jo alltid vært den som har tatt kontakt men det orker jeg ikke mer.

Jeg føler meg ensom. Mulig det er fordi jeg har blitt den jeg er. Og hvordan skal folk klare å forstå hvordan jeg har det når jeg prøver å skjule det hele tiden? Det er ikke noe forståelse fra mine nærmeste heller. Men det er ikke så rart. Sånn egentlig.
Nei jeg vetta søren hva jeg skal gjøre jeg……………… å gå hjemme er ikke noe alternativ for meg. Da ville jeg kjedet meg og sikkert ikke hatt det noe bedre. Men jeg må finne en løsning på hvordan jeg skal klare å beholde energien gjennom dagen slik at jeg gjorde noe annet enn å sitte i en stol når jeg kommer hjem.

Jeg er ikke meg selv sånn inni meg…………….jeg savner noen å prate med som kan forstå. Som er her for meg uansett. Jeg trenger ikke sympati fordi det er ikke synt på meg. Jeg trenger vel egentlig bare omsorg fordi jeg er meg…………..

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | 5 kommentarer

Tenk jeg fikk møte Erna Solberg

Erna møter Rita

Erna Solberg og meg på bryggekanten på Skjærgården hotell og badepark

Jeg fikk en telefon fra statsministerens kontor torsdag forrige uke med spørsmål om jeg kunne tenke meg å møte henne. Først trodde jeg det var tull, men så viste det seg at det var det ikke 🙂 Hun hadde lest innlegget mitt i VG for en tid tilbake og ønsket en samtale med meg 🙂

Så lørdag møttes vi på Skjærgården hotell og badepark i Langesund. Jeg og statsministeren. Lille meg fikk møte Erna Solberg !! Vi snakket om livet etter kreftbehandlingen og hva jeg mente burde komme på plass for at vi pasienter ville føle vi ble ivaretatt. Jeg fikk lov å si det jeg ønsket og hun lyttet. Virkelig lyttet. Jeg syns hun var fantastisk. Varm og engasjert og jeg følte hun brydde seg virkelig. Dette var stort for lille meg 🙂

Tusen takk for at du lyttet på meg kjære statsminister!!

Erna møter Rita

En feiende flott dame virkelig 🙂

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

Søndag 26.03.2017

 

 

DSC03151Når jeg startet å skrive var kl. bare 0745 dvs solen var da 0645. VI har altså nå kommer til den natten hvor vi skal stille klokken og det nærmer seg vår dere. VÅR………….!!! Bare ordnet får meg til å tenke på hestehov og blåveis (som vi alt har plukket) hvitveis krokus tulipaner. Sol i ansiktet som igjen varmer. Blomsterknopper på trær og busker overalt. OM du bare bare gidder å ta deg til å se da.  Eller haster du bare forbi og det eneste du oppfatter er hundeiere som har lagt fra seg dritten sin i veikanten og det er det som irriterer deg resten av dagen?

Jeg syns selv jeg har en meget klok og oppegående sønn alderen til tross eller kanskje derfor. Han har noe å lære flere tror jeg. Han har gjennomgått mye i sitt unge liv. Han har fagbrev i oljebransjen og alle vet jo hvordan den bransjen er så der røyk jobben. Han tok forkurset på ingeniøren. Han tar påbygg men enda vet han ikke hva han vil. Han har mistet sin kjære mormor, en tante tok livet av seg og han har hatt en syk mor. Og alt dette taklet har forskjellig. Vendepunktet kom når jeg ble syk. Han bodde langt vekk og det var ingen ting han kunne få gjort med min sykdom. Så han lærte seg fort at det han ikke får gjort noe med det kunne han ikke bruke energi på. Så istedenfor å gråte med meg og hele tiden tenke på hvor ille det var med meg så forsøkte han å snu ting rundt slik at han kunne være den som trøstet som fant på morsomme ting å si slik at jeg glemte det vonde. Smart ikke sant? Og det er jo ikke fordi han ikke brydde seg men han måtte bruke energien sin der han var og fullføre utdannelse/jobb. Godt gjort tenker du men det er faktisk ikke så himla vanskelig. MEN du må snu om tankene dine!

Vi blir pøst huene våre fulle av dritt gjennom media. Det er side opp og side ned om hvordan vi skal se ut. Huden. Kroppen. Tenna. Klærne. Huset. Hagen. Alt er det oppskrifter om. Alt er glanset og alt er perfekt. Sånn skal det være. Dette er årets farger og trender. Slik får du perfekt kjøkken. Slik får du det perfekt soverommet så sover du bedre. Slik skal klære dine være osv osv. JEG ER DRIT LEI!! og jeg vil AV!!!  Kroppen min er tynn som en strek etter all dritten. Jævla bra slankekur men anbefales ikke. Spiller det egentlig noen rolle hvordan du ser ut? Den dagen du slutter å tro på all dritten du blir servert i media DA vil du oppdage at du er pokker så bra. Tenk så mye verre det kunne vært??? Går du selv rundt å skuler på folk og tenker fytti katta hu dama dere veier ihvertfall 4 kg for mye. Eller det huset der mangler jammen i meg årets nye puter eller farger? Eller den buksa der satt da faktisk ikke pent etter dagens normer.? I tilfelle du gjør det så må du slutte med engang fordi der der er faktisk ikke sundt!! Vi voksne burde i det minste gå foran med et godt eksempel ovenfor barna våre. Slutt å trykke ungene våre fulle av ting fra media de ikke trenger. Tenk om ikke det hadde vært så mye fokus på kropp utseende og hus og hytte så ville jo aldri trodd de var bra nok som de var!! hadde ikke det vært fint?

Bruk heller tiden din på å leve. Fordi dagene går og livet går og plutselig er du gammel og sitter der i de riktige klærne det kjempestore huset og den gedigne hytta og to fete biler og skjønner ikke hvorfor ungene dine ikke har tid til å besøke deg………….hvorfor? Fordi de har lært at man ikke er verdt noe om man ikke har de fete bilene de gedigne husene . Hytte som er større enn huset ditt hjemme og at alt skal skinne og at mor skal skinne og at far skal skinne og at man ikke har tid til hverandre. Og barna? Enten kjører du dem hit og dit og blir så sliten at når helgen kommer skal du selvrealisere deg selv med din skinnende mann og slenger barna noen tusenlapper så de kan være hjemme og gjøre ting de har lyst til.  Fordi verden har bestemt at VI skal være perfekte. Men det er til slutt du og jeg som bestemmer. Det er ingen andre enn deg og meg som bestemmer hvordan vi skal ha det. Det er opptil oss og ta oppgjøre med medi og si STOPP nå er det nok. Det er bare JEG som bestemmer hvordan jeg skal ha det når jeg våkner. Skal jeg ha en bra dag eller dårlig?

I dag er bra dag til det motsatte er bevist tenker jeg hver morgen. Joda vi har alle våre plager men det kunne vært så mye verre. Vi har alle noen vi kjenner som har det verre en oss selv. Som kanskje ikke kan nyte våren. Kanskje dette er den siste hvem vet? Burde vi ikke snart omfavne livet og nyte hvert sekund? Kjenne at det er liv ? Jeg elsker hver dag. Hver eneste dag jeg får oppleve så er jeg dypt takknemlig. Verden våkner til liv etter vinteren og jeg har jammen i meg tenkt å være med. I dag skinner solen fra skyfri himmel og varmen fra sola er der allerede selv om den bare er 0830 . Joda kl. er 0930 men verden har ikke våknet enda. Så jeg tar med meg kakao på trappa og lar sola varme ansiktet og tenke at fy så heldig jeg er som får oppleve denne dagen…

DSC03166

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , | 1 kommentar

Så skal det skje igjen

Igjen skal jeg miste noen jeg er glad i. Livet er så himla urettferdig at det er til å grine av. Et menneske jeg ikke har kjent så lenge, men som jeg setter utrolig høyt har fått beskjed. Hun er vel den tøffeste dama jeg noen gang har kjent, eller kommer til å kjenne.

Jeg beundrer motet hennes, og ikke minst troen hennes. Hun tror på et liv etter døden som vil være sykdomsfritt og uten smerter. Tenk så fint! Å ha en slik tro som man kan støtte seg til. Jeg er ikke der, men noen ganger skulle jeg ønske jeg var fordi det må være utrolig befriende  å være så sterk i sin tro til Gud.

Hun fikk brystkreft det året jeg ble syk og hatt opp og nedturer i fleng, men hun er den som smiler mest, som ler høyest, som er den vakreste av alle, som sprer om seg med kjærlighet til alle som vil ha. Hun er som en engel i all sin prakt. Jeg kan ikke få lovprist denne dama nok. Hun er helt amazing rett og slett. Og nå er det altså snart over. En rose skal ikke lyse blant oss mer. Denne nydelige dama som alle elsker.

Jeg tenker på mann og barna. Hun har en datter som er i min datters vennekrets og det er hjerteskjærende å miste sin mor så tidlig. Jeg syns min mamma var ung, men  hun her har ikke engang rukket å bli 50……..det er bare vondt og trist. MEN jeg skal prøve å tenke som henne og lære litt av det hun sier og gjør. Jeg håper hun får det slik hun drømmer om, et bedre liv etter at hun har gått bort. Jeg håper hun møter mamma og alle de andre som har forlatt meg altfor tidlig. At de sitter rundt et bord i sine nye liv og er friske og at de nyter hver minutt og ser ned på oss og verner om oss og passer på oss. Jeg vet ihvertfall at den tøffeste dama jeg kjenner vil spre lys, glede og kjærlighet dit hun kommer.

Jeg håper alle tar feil og at hun vil bli blant oss i mange år til……undrer har skjedd før og dette er tiden for å la det skje igjen…………….hører du der oppe?

Categories: Livet mitt | 4 kommentarer

Da kom svarene :

20160523_84Pet-scan er bra 🙂 blodprøver er bra men de har funnet 6 flekker i bekkenet de faktisk ikke vet hva er. Det de vet er at de ikke skal være der men all den tid jeg ikke har tatt mr før har de ikke noe å sammenligne det med. Trøsten er at kalsium prøvene er fine. Hadde de ikke vært det hadde jeg vært veldig bekymret. Nå er det bare å vente i 3 mndr før ny MR skal tas.

Legen min roet meg veldig og som sagt siden alle blodprøver var fine så måtte jeg ikke være urolig. Dersom flekkene er stabile er det ingen ting å være redd for men blir de større er jeg igang med ny runde. Foreløpig er jeg rolig inntil det motsatte viser at jeg må begynne å tenke litt igjen. Men nå er det advent og en herlig tid så jeg skal bruke krefter på det og ikke noe jeg mest sannsynlig ikke får gjort noe med.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Tankene går i spinn

Ja, da er februar snart over og vi går inn i den første vårmåneden. Lillegull er fortsatt på tur og nå er hun her 🙂

mh-thailand

På ei øy som heter  Nang Yuan utenfor kysten av Thailand.  Dette må vel være det nærmeste man kommer paradis? Jeg savner henne veldig, men unner henne opplevelsen det må være. På tur med to gode venninner. Fra fredag blir hun alene en uke. Da skal hun utforske litt på egenhånd. 8. juni drar broren med enveis billett til Thailand. Han blir borte så lenge han orker, men ikke lengre enn 01. august da. Det er jo skolestart for de begge to til høsten.

Ellers er vel formen sånn totalt sett helt grei. Maten er et helvete som vanlig, jeg gjør så godt jeg kan, men det er ikke bra nok. Jeg har vært å blokket ut to ganger for å klare å spise mer, men det funker heller dårlig. Jeg er på jobb i 100% og yter mitt beste, jeg trener også litt innimellom, men kjenner at dagene til tider er slitsomme å komme igjennom. Kroppen verker om natten så det blir litt lite søvn, men alt går. Det er bare å bestemme seg når man våkner at ikke faen om noe skal få ødelegge dagen min 🙂

Ellers har jeg mye tanker i hodet. Skal skal ikke tanker. Jeg vakler både hit og dit innimellom. Hva vil jeg, hvor går ferden, hva slags drømmer har jeg og er de like som andres i familien? Skal jeg følge mine drømmer eller andres drømmer? Hva er viktig for MEG. Hvem er viktig i Ritas liv? Sette meg selv først har jeg prøvd, det var ikke særlig vellykket for å si det sånn. Uvant for mange merker jeg. Ikke alle som takler at jeg sier nei for en gangs skyld. Men det må de lære seg til fordi det er det som vil skje fremover også.

Nei det er ikke å være egoistisk. Det å sette seg selv først mener jeg. Det skal man og burde man gjøre oftere merker jeg.

Jeg hadde en fin samtale med Gina i dag. En herlig kollega av meg. Vi var ganske enige der. At det var viktig. Å sette seg selv først. Hun gav meg et fantastisk dikt som jeg alltid kommer til å ta vare på ……..det betydde mye for meg. Fordi hun visste jeg ville forstå 🙂 Tusen takk fine DU ❤

Jeg lurer på hvor jeg kommer til å ende opp til slutt. Jeg har som sagt mine tanker og mine drømmer, om de går i oppfyllelse er vel egentlig bare helt opp til meg selv 🙂 Jeg vet at jeg må finne roen. Jeg har alltid vært glad i å reise og oppleve nye steder, men jeg vet ikke om jeg er der mer. Det betyr plutselig ikke så mye. Jeg vil egentlig bare finne roen. Finne meg selv. Hvem er jeg egentlig nå? Hvem har jeg blitt? Fordi jeg har endret meg masse.

Susanne på bedriftshelsetjenesten (elsker den dama) og jeg har kjent hverandre i over 3 år. Hun sa at det var litt av en reise jeg har vært på, og det har jeg. Det var STOR forskjell på henne som kom på kontoret hennes første gang for 3 år siden og den jeg har blitt i dag. Mest på det gode håper jeg 🙂 Vi har blitt gode venner jeg og henne. Jeg gleder meg til å se henne igjen 🙂 Utenfor kontoret hennes.

Vi har hatt en fantastisk uke 8 med bare sol. Våren lurte oss, det luktet varmt ute og naturen begynte å røre på seg. Men vi vet alle hvor lunefulle mars kan være så det kan jo enda komme snø. Men det er lysere om kvelden og humøret stiger bare av det. Vet du at for hver dag du går på utsiden av døra di så lukter det noe nytt? Du burde prøve 🙂 Kanskje du blir overrasket?

Kanskje du skal vurdere din egen rolle oppi alt sammen du også? Hvilke verdier setter du pris på hos dine venner? Og er dem lik dine? Hvem gir deg bra energi? Hvilke gir deg dårlig? På tide å ta en opprydding på diverse vennelister? Det har jeg gjort og vet du hva? Det var innmari deilig 🙂

 

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | 2 kommentarer

En tur til Ullevål

Tirsdag tok jeg en tur til Ullevål sykehus igjen. Jeg har slitt med matinntaket over flere uker og nå orket jeg ikke mer. Vekten har gått stadig nedover og jeg har ikke klart å få i meg nok væske.

Jeg har lest at oppfølgingen av kreftpasienter med magekreft skal ha en sjekk av skjøter osv innen 6 mndr etter opereasjon. Det har IKKE jeg hatt for å si det sånn.

Og det er synd fordi da hadde jeg vært spart for mye. Det viste seg nemlig at jeg måtte blokke ut skjøten mellom tynntarmen og spiserøret. Og nå kan jeg drikke på vanlig vis 🙂 Gjør faktisk ikke vondt . DET var en ny opplevelse. Å kunne svelge flere slurker på rad 🙂 Noe som er vanlig for andre men ikke for meg.

Fikk også snakke med ernæringsfysiolog og det var godt. Jeg fikk masse skryt om at jeg hadde gjort en god jobb. Godt å vite 🙂

Storkontrollen skal jeg ha om to uker. Spent, men ikke redd 🙂 Det går den rette vegen igjen nå kjenner jeg.

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet