Livet mitt

Livet mitt suger

Onsdag forrige uke hadde jeg gått kvalm i 6 uker og da klarte jeg ikke mer, matinntaket var nede på null og jeg hadde ingen ting å gå på mer. Hjemmesykepleien var bekymret, jeg var bekymret, jeg hadde feber og var helt utslitt. Jeg ble lagt inn på Moflata på mage-tarm og fikk konstatert soppinfeksjon i spiserør og tynntarm. Ikke noe krise, men alvorlig nok for meg som har så lite inntak av mat fra før.

Hodet mitt er ødelagt føles det som. Jeg klarer ikke tenke klart, jeg er bare trøtt, kvalm, sliten og veldig veldig lei. Det å bli fratatt så mye av det som gjør at kroppen skal fungere er så ille at det nesten ikke kan beskrives. Jeg er jo et slakt blitt, sitter bare i en stol helt apatisk og orker ikke noenting.

Det eneste som gir meg energi er ungene og de er flinke til å ta kontakt, og Finn så klart, som hadde fortjent så mye mer enn ei kjærring som sitter i en stol og bare griner.

Det er som lege i Skien sa: Rita det er jo ekstremt at du nå må ha væskebehandling 3 ganger i uken for å orke å gå på jobb………………..

Hele livet mitt har jo blitt ekstremt. Jeg føler jeg har blitt fratatt så mye, og at senskadene bare blir verre og verre fordi jeg får i meg for lite næring.

Livet suger akkurat nå…

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 5 kommentarer

Ja, jeg skal skrive bok

Dvs jeg har startet, det er Thomas som har mast på meg lenge om at jeg må begynne å skrive, skrive historien min : Kreft – helt uten filter……

Jeg møter så mye problemer i daglilivet som ingen har tenkt på, eller nevnt for meg og jeg føler nå at jeg er ekspert i eget liv og har mye å bidra med innen min kreft som er magesekk-kreft. Jeg vet alt om hva som MÅ på plass både før men ikke minst etter operasjon, jeg vet hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder mat og drikke, jeg vet hva slags behandlinger du må ha og hvor du skal søke råd og hjelp, så hvorfor ikke hjelpe de som kommer etter meg?

Jeg sier ikke at min kreft er noe verre enn andres, men når jeg spør legene på Sykehuset Telemark om hvorfor det finnes så lite informasjon så er svaret : Kjære deg Rita de overlever ikke, du er jo en av de få, derfor er du ekspert. Det føles ganske så rart å vite at man bare er en av få. Jeg kjenner to til Grethe og Bodil så vi er ihvertfall 3 men alle tre sitter igjen med samme erfaring, mangel på oppfølging i etterkant. Så nå skriver jeg altså bok, om den noengang blir ferdig vet jeg ikke, men jeg har ihvertfall begynt.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Jeg skal se filmen….

Jeg glemmer ikke mars 2014. Jeg var klar for operasjon på Ullevål, men fikk dødsdommen i stedenfor. Ingen kan forestille seg å få en slik beskjed. Du drar for å bli operert for å bli frisk, men så går det helt motsatt vei…. vi satt hjemme her i 2,5 uke og var lamslått. Jeg samlet flokken min og vi gråt og vi snakkes og forsøkte å tenke om det var noe som vi ikke hadde snakket om. Jeg planla begravelsen min ned til minste detalj, hvem skulle være kisten min, hvilke blomster jeg skulle ha, hvilken musikk osv.

Hvordan takler man et slikt budskap? Jeg taklet det på min måte, jeg var så redd og mest lei meg for å måtte forlate flokken min, jeg var ikke redd for å dø egentlig. Jeg var bare så lei meg fordi det skulle ikke ende sånn. Jeg ville jo bare leve, være sammen med Finn og barna og bare nyte livet. Jeg ble ikke så stresset over at jeg skulle rekke så mye, jeg var mest opptatt av å være tilstede for de som trengte meg. Det var vondt for ungene. Jentungen som bodde hjemme som måtte se mamman sin så lei seg og så syk, og Thomas som bodde i Stavanger og ville bare hjem….

Ja jeg skal se filmen og ja det blir tårer og ja det blir vondt, men samtidig så er dette en film jeg kan kjenne meg igjen i……………

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 6 kommentarer

Tester ut plantebasert mat

Jeg sliter voldsomt med mat inntaket for tiden selv om det ikke ser slik ut. Men grunnen til at jeg ikke går ned i vekt er at kroppen min fylles med vann og jeg sliter også med å komme meg på do. Hva som skjer får jeg vel snart svar på. Vekten går ikke ned, det virker som om nå alt bare stopper opp. Jeg har store smerter i skjelettet og føler meg oppblåst og har smerter i halebeinet som sprer seg innover i kroppen.

Jeg har bestemt meg for å forsøke med plantebasert mat for å se om det er bedre for meg og min fordøyelse. Jeg har tenkt å gi det 3 uker før jeg bestemmer meg om det fungerer eller ikke.

I dag har jeg laget vegansk tacosuppe, som faktisk ble ganske god 🙂

Jeg brukte 3 kartonger med hakkede tomater, 1 boks mais, 2 glass tacosaus mild, 1 pose vegansk tacokrydder, 1 boks med brune bønner.Blandet alt i en kjele og hadde på 2 dl vann. Siden mannen min ikke skal være vegan så stekte jeg svinekjøttdeig til han med tacokrydder som han hadde i sin porsjon. Serverte det med tortillaships 🙂 kjempegodt syns jeg!!

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 6 kommentarer

For gammel?

Jeg lurer på en ting, hvorfor er det så få som er interessert i å høre hvordan vi som har levd en stund har det? Vi som har erfaring her i livet? Hvorfor er det bare disse unge jentene som har noe dem skulle ha sagt? Jeg har mye jeg ønsker å si jeg. Og mye erfaring har jeg også. Greit vi er sikkert en smule gammeldagse i forhold til hva vi lærte når internettet ikke fantes. Det merker jeg jo når jeg skal diskutere med yngre folk at der kommer jeg til kort.

I min ungdom leste vi leksikon, som hadde gått ut på dato, nå googler man og finner oppdatert informasjon på noen sekunder, der har vi voksne noe å lære. Lenge siden jeg sluttet med å tro at jeg hadde rett fordi jeg har levd lengst. Jeg har vokst opp med foreldre som ikke hadde så mye og hvor de hadde sin måte å oppdra meg på, jeg gjorde mitt beste med mine barn og fortalte ting jeg trodde var sant fordi jeg hadde jo blitt fortalt det og man stoler jo på sine foreldre?

Jeg har blitt «knust» i mang en diskusjon av min sønn fordi han er en råtass når det gjelder å oppsøke informasjon og i motsetning til min generasjon støtter han seg på forskning noe jeg ikke kunne i min ungdom. Men det er flott fordi jeg også lærer jo noe av dette. Jeg også lærer å søke informasjon i de rette kanaler. Men jeg har fortsatt mye å gi tror jeg. Jeg ønsker vel egentlig å bli brukt litt, men føler meg til tider utdatert og for gammel.

Det må jeg gjøre noe med, kanskje jeg skal gi min generasjon en stemme? Øy ungdommen, vi er her!! Vi er ikke gått ut på dato!

Categories: Livet mitt | 2 kommentarer

Min siste måned i 100% jobb

Rart å tenke på at fra 05. september så skal jeg aldri mer jobbe 100% ….. valget ble tatt for noen uker siden og nå har jeg fått innvilget 39% ufør, søkte om 40% men fikk 39% uten at jeg forstår hvorfor. Merkelig, men reglene er vel sånn.

Det er tungt, vondt, vanskelig og krevende og innrømme ovenfor seg selv at man ikke er frist nok til å jobbe fullt, jeg vil så veldig gjerne, men jeg klarer det ikke. Mine skader er for store og det å leve uten magesekk er mye mer krevende enn folk tror. Det å stadi være i minus når det gjelder mat og væske ødelegger kroppen mer enn man aner. Det å alltid være sliten, ha det vondt, være trøtt, ikke få sove gjør noe med deg som menneske. Men jeg gir ikke opp, jeg skal nok klare meg 🙂 Jeg skal yte 100% de 60% jeg er på jobb og mer kan ikke noen kreve egentlig…. jeg syns jeg har gjort mitt og jeg syns jeg fortjener å hvilke 2 dager i uken 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Det vil ingen ende ta…

Nå er jeg så sliten at jeg snart kaster opp…..vi får kjørt oss så det holder for tiden. Lille fine niesen min ligger på sykehuset og har fjernet en cyste på 11 cm fra eggstokken, heldigvis ikke ondartet, men så startet jo helvete. Fikk infeksjon, ligger nå med feber, crp på 340 og legene klør seg i hodet og forstår ikke hva som har skjedd. Det er jo litt spesielt da når hun blir lagt inn med mistanke om lungebetennelse, så ender det opp med dette? Man må jo da stille spørsmålstegn med hva skjer? Hun er fryktelig syk med høy feber og får ikke i seg næring. Jeg er så lei meg…………..stakkars fine tantungen min ❤

I tillegg får jeg da en melding i går om at søster til min allerede kreftsyke kusine også har fått brystkreft… to søstre der altså. Det skal jo bare ikke være mulig……………så nå er det sykdom over og rundt og under og ved siden av ………………..

God pinse alle sammen ❤ ta vare på hverandre.

Categories: Livet mitt | 3 kommentarer

5 års kontroll!!!

Nå er dagen her!! 2. del av 5 års kontrollen på Ullevål sykehus. OMG 5 – FEM – år har det altså gått. 5 år som jeg aldri vil oppleve igjen. Når jeg leser historien min i dag fra november 2013 og spesielt frem til april 2014 forstår jeg nesten ikke hvordan vi orket. For et helvete det var og har vært og fortsatt er om jeg skal være helt ærlig. Det har vært opp- og nedturer i bøtter og spann og jeg håper nå at jeg kan legge Ullevål sykehus bak meg. Jeg håper aldri jeg behøver å dra dit igjen. Ikke fordi jeg hater dem, men fordi jeg ikke vil bli syk igjen. Aldri mer!!

Jeg kan ikke forvente at noen skal forstå hvordan livet mitt har vært og er etter denne alvorlige kreftsykdommen, hvor mye jeg sliter og strever og prøver å holde alle til lags. Men det minste jeg må kunne forvente er enn viss forståelse over at jeg ikke klarer, kan, har lyst eller vil være med på alt. Jeg opplever at noen blir ufattelig «krenket» fordi jeg ikke stiller opp på ting. Jeg hadde stilt opp hadde de sånn egentlig innerst inne brydd seg og ikke vært så jævla egoistiske, men når folk gir meg dårlig energi, ja da kutter jeg dem ut, enkelt og greit. Du må gi litt for å få litt! Det må gå begge veier.

Jeg krysser alt jeg har for at jeg nå er ferdig med kreft. Nå får jeg pleie kroppen min for alle senskadene jeg har fått. I går var jeg og fikk Aclasta på Betanien. Det er mot benskjørhet. Det skal jeg få 1 gang pr år i 3-5 år så får vi håpe det hjelper meg.

Nei nå må jeg dra. Wish me luck 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Når sorgen igjen rammer

13.02. mistet min fantastiske kreftkoordinator Elin sin livs store kjærlighet Steinar. Han ble bare 55 år. Han etterlater seg tre flotte gutter og to fantastiske barnebarn og skulle også blitt farfar igjen i mars. En livsglad og reiseglad mann som mange var glad i. Jeg kjente kun Steinar via Elin, men fulgte de gjennom deres forteller på deres fantastiske reiser rundt i verden, på steder kanskje ikke alle vi andre reiste, men som for dem var noe helt spesielt. Det kom hjem fra Butan i månedskiftet oktober/november da Steinar ble syk og nå er han borte. Magekreft. Slik som meg, men uhelbredelig. Det må ha vært fryktelig for Elin disse ukene, som er vant til å ta seg av alle andre med alvorlig sykdom og nå rammet det han hun var som mest glad i. Jeg kjenner sorgen hennes helt hit. Hjertet mitt revnet når jeg fikk vite det. Man har alltid et håp, se bare på meg. Jeg har vært så heldig. Mye heldigere enn jeg tror. Og dette har virkelig gått hardt inn på meg. Jeg gråter med Elin og hennes flokk, som nå er en mindre.

I tillegg venter jeg idag på beskjed fra min kjære kusine om hvordan hun har det. De har oppdaget to kuler i venstre bryst og hun har vært på MR så i dag kommer svaret. Hvor alvorlig er det? Det blir mye for meg nå kjenner jeg. Man får en daglig påminnelse om denne sykdommen for sin egen del, men den forsterkes når andre blir rammet. Da kjenner jeg på redselen deres og sorgen deres og vil så gjerne hjelpe. Jeg vil så gjerne være til nytte. Jeg savnet noen jeg kunne delen tankene mine med når jeg var syk. Og innbiller meg at andre trenger det samme men det er ikke sikkert.

Livet er ikke for amatører det er helt sikkert.

Jeg lyser fred over Steinar sitt minne og håper noen der oppe tar var på Elin og flokken hennes. Og krysser fingrer for min kusine.

Nå skal jeg ha behandling selv…………ta vare på dere.—-<3

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 6 kommentarer

Morsdag

Min flinke og flotte kollega Robert Lien Pettersen har skrevet dette fine diktet, bildet har jeg laget. Vi som ikke har en mamma savner jo mamma på denne dagen. Noen ganger savner jeg henne ekstra mye, spesielt på dager hvor jeg ikke har det så greit. Da skulle jeg gjerne hatt henne her og spurt henne om råd. Mamma var god på å gi råd. Glad i deg mamma.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 4 kommentarer

Blogg på WordPress.com.