Uncategorized

Da var huset tom igjen gitt

Guttungen har bodd hjemme siden april etter avsluttet skolegang i Ghana. Det har vært fint å ha hatt han hjemme, men nå er oppholdet på Myraneveien all inclusive over for denne gang. Med et snitt på 6,25 kom han inn på psykologistudier på Universitetet i Oslo. Vi får håpe han kommer til å finne seg til rette der nå. Han er kunnskapsrik og flink og jeg er stolt av den personen han har blitt.

Jentungen jobber som en helt og har fått mange oppgaver i forbindelse med fadderuken. Teamleder og leder for sosiale medier i tillegg til jobben på Kiwi. Ingen skal si at de ikke står på nei 🙂

Glad for at begge to nå bor i sammen byen, og jeg håper de vil finne tilbake til hverandre igjen. De trenger hverandre.

Categories: Barna mine, Uncategorized | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Livet er kort «make it Count»

Vibeke Skofteruds blogginnlegg

Vibeke Skofterud, er av våre langrennsheltinner har gått bort så altfor tidlig… det er bare trist og mine tanker går til hennes familie, kjæresten og hennes venner og hele idrettsnorge. Hun var ei nydelig dame og hun var åpen om sine problemer.

Jeg skulle ønsker mange ville lese innlegget hennes, ta det til seg. Det er trist at unge flotte mennesker går rundt og har det vondt med seg selv og tror at kjendisbilder er slik man må være for å høre til, bli anerkjent, være bra nok. Det stemmer ikke. DU er bra nok som du er. Lev livet ditt og la det telle. Vær en god utgave av deg selv. Du er ikke verre enn andre. Du er deg og det holder.

Hvil i fred vakre Vibeke. Du vil etterlate deg et stort tomrom ingen kan fylle.

 

 

Categories: Blanda drops, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Det er nok roser nå….

Det er nok roser nå

Jeg er enig. Nå må det handling til fra politikere og politiet. Det må bli slutt på all hetsen og hatet etter 22. juli. Jeg forstår ikke hvorfor unge overlevende mennesker skal bli utsatt for hatmelding og trusler. Hva slags land har vi blitt?? Hvor ble det av kjærligheten og omsorgen vi opplevde dagene etter 22. juli? Jeg er glad Jens Stoltenberg var vår statsminister den gangen, fordi når jeg nå ser hvordan høyresiden fyrer oppunder hatet, ledet an av en Sylvi Listhaug, da blir jeg redd. Redd for hvordan det kunne ha vært om det var Erna som styrte den gangen. Fordi nå har hun vært veldig fraværende.

Man blir lei av å høre henne sin»jeg ville ikke akkurat brukt de ordene». Nei vel Erna så bruk dine ord da. Slå ned på denne voldsomme hatet mot spesielt Arbeiderpartiet. Jeg forstår ikke hvorfor det er sånn. Hva har det gjort som fortjener å bli hatet på denne måten? Unge fremadstormende unge mennesker skutt og forlatt på en øy, glad for å overleve, men hva skjer? De er redde, de er ensomme, de blir forfulgt, de blir hatet. Fordi de overlevde? Hva er det for slags holdninger? Hva har de gjort for noe galt?

Seriøst……….vi må ta oss sammen her i vår fine land. Et land jeg har vært så stolt av å tilhøre, men som jeg nå ser er i stor endring. Vi har mistet noen viktige kjerneverdier som jeg er redd kanskje er borte for alltid. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil at vi skal vise at vi bryr oss om hverandre. Få slutt på at det går ann å sitte bak et tastatur og skrive hvor mye dritt man vil uten at det får konsekvenser. Det er rett og slett ikke greit. Straff dem! Gi de bøter som virkelig svir. Det kan da umulig være så vanskelig å finne disse nettrollene og få satt dem ut av spill?

Jeg syns vi har blitt ett kaldere land, mer egoistiske. Det er meg, meg og atter meg hele tiden. Hat og ufinheter preger hverdagen vår. Og noen av våre politikere er de aller aller verste. Det må ta en slutt!! NÅ!!

 

Categories: Blanda drops, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Sommeren 2018

………vil gå inn i historiebøkene som den varmeste gjennom tidene. Vi burde jo bare juble og være glad for en slik varme………..eller ?

Det har vært ufattlig varmt siden midten av mai. Vi har knapt nok hatt regndråper og jeg vet ikke hvor mange liter vann jeg har båret rundt for å holde blomster og busker i livet. Jeg sliter selv med å holde meg gående i denne varmen.  Det blir for lite væske og jeg er mye sliten, men det går. Alt går. Dyr, insekter, vegetasjon alt lider. Brannfaren er faretruende høy og det brenner flere steder i verden og liv går tapt. Jeg ønsker meg regn, masse regn over flere dager slik at verden igjen kan komme i vater.

Ellers har flokken vært på ferie. Det ble Antibes denne gang. En herlig uke med min beste rundt meg. DA har mor det fint. Jeg elsker å reise med barna mine. Vi har gode samtaler rundt middagsbordet, vi drikker vin og nyter bare det å være sammen.

Vi var i Monaco på dagstur, da tok vi tog og vi var i Cannes. Antibes er en vakker by, med små trange gater, fantastisk god mat, flotte strender, gammel sjarm så det anbefales. Vi bodde på Hotel Josse som lå perfekt til ved stranden og 10 min å gå inn til sentrum. Flott betjening som var hjelpsomme med alt. Takk Finn og barna for nok et minne vi kan legge i feriekatalogen vår. Dere er fantastiske.

carte

Thomas har kommet inn på Blindern og starter 13. august. Han skal studere psykologi. Det stod mellom det og jus. Det blir spennende å følge med på han. Han er en klok ung mann med en kunnskap som forbauser meg. Han sluker alt han kommer over av informasjon og forelesninger fra de store Universitetene rundt i verden. Han kan mye den ungen. Nå har han også lest de store verkene av de største filosofene i verden. Ikke vet jeg hvor han har alt dette fra. Ikke fra meg. Han er proppa full av inntrykk etter å ha reist mye rundt i verden så nå er jeg glad han skal flytte til Oslo slik at jeg får begge barna mine på et sted 🙂

Marte-Helen starter på sitt siste år og har snart sin bachelor. Hun har fått flere jobber og gjør det bra. Hun er et arbeidsjern 🙂 Nå er hun teamleder for Høyskolens fadderuke og har også fått ansvaret for skolen sine sosiale mediekanaler. Hun hadde jobb under Palmesusfestivalen som hun utførte fantastisk. Skal bli spennende å se hva den jenta får til etter hvert. Stolt mamma.

Ja da snakkes vi vel kanskje bare da? Ha en fin dag der ute i varmen og pass på dere selv…

Categories: Barna mine, Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

4 år i dag

I dag er det fire år siden jeg spent og litt redd ble igjen trillet inn på operasjonstuen på Ullevål sykehus. 8.5 timer senere var operasjonen vellykket. Jeg er glad for at jeg ikke da visste hvor nære det var at de igjen hadde avbrutt hele greine. Det har vært et slit og det er et slit. Jeg har fått vite mer og mer hvor omfattende det var og senskadene flømmer innover meg. Verre og verre for hver dag som går. Men jeg er veldig takknemlig uansett hvor ille det er til tider. Men jeg skulle ønske helseministeren kunne lyttet til oss og gitt oss de samme oppfølgingene som slankeopererte får. Der står det et stort team klart med opfølging før og etter. De får veiledning når det gjelder mat medisiner. Det forskes på dem og de får hjelp fra psykolog. Men de blir jo så deprimerte etterpå fordi dem blir jo ikke lykkelige fordi om de blir tynne. Nei det kunne jeg fortalt dem…. det hjelper ikke med noen quick fiks. De blir lei seg pga diare spise lite oppkast. Ja velkommen til min verden. De orker ikke å jobbe og blir uføre. Ikke alle men mange av dem.  Så først betaler staten operasjon og all behandling etterpå . I tillegg blir dem uføre og kan ikke jobbe…. kanskje man skulle stilt litt strengere krav til dem før en operasjon. I det minste delt kunnskapen som forskningen rundt dem er basert på. Og gitt oss samme oppfølging. Vi er flere som er i jobb etter kreftoperasjon enn slankeoperasjon. Det forteller vel en hel del?

I helgen var vi alle samlet for første gang siden jul. Det har vært herlig. Takk til mine fantastiske barn og min like fantastiske mann. Dere er best.

 

 

Categories: Uncategorized | 3 kommentarer

Sånn da har jeg fått kronisk betennels i tarmen også

Bring it on. Skal jo ingen ende ta dette her. Ny ct om 14 dager da de tror jeg har fått sammenvoksninger i buken. Ikke rart eller alle broderingen der gjorde der for fire år siden…

Categories: Uncategorized | 3 kommentarer

Blokking nr. 22 er utført

Nærmer jeg jubileum dette her. Sykehuset Telemark i dag. Jeg traff en av sykepleierne som jobbet på avdelingen jeg lå på i 2014. Jeg sa til henne at jeg var prøvedukke for henne når hun skulle sette VAP for første gang. Hun ble imponert over at jeg husket henne men som jeg sa. Jeg glemmer aldri de som var med på å redde livet mitt. Så kom det en tåre hos oss begge to.

Jeg skal inn igjen om 3 uker. Og har fått beskjed om at jeg kan ringe når jeg vil når jeg trenger dem igjen. Nå skjer det noe 🙂 Jeg har fått prioritet. DET var på tide 🙂 Hurra!

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Et folk i splittelse

Jeg er dypt skuffet og skremt etter alt som har skjedd i landet vårt den siste tiden. Vi har en minister som har gått av noe jeg forøvrig mener var på sin plass. Det er stor splittelse i landet vårt og jeg blir skremt at alt hatet som er i blandt oss. Hvor kommer dette fra?

Vi leser innlegg etter innlegg i media og vi deler i hytt og pine. Uten å sjekke kilder men

vi mener alt vi leser er en sannhet. Det er ikke det. Vi må snart lære at det sitter mennesker der ute som produserer artikler rett og slett for å provosere. For å skape splid og det blir kun en sannhet for deg fordi du tror på det. Og når du tror det er sant ja så deler du videre. Til venner som da også tror det er sant fordi det er jo tross alt noe man har lest i avisene eller på nettet eller hørt på radio eller tv.

Dermed fyrer man oppunder noe som kanskje allerede har ligget der å ulmet lenge. Dette er farlig og det er skummelt og det skal ihvertfall ikke komme fra våre ministere. Da er man en minister for alle og man kan ikke utelate noen og si at jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi jeg liker deg ikke. Man må forholde seg til alle og spesielt om man er satt til å styre Norges lover og regler.

VI har blitt en gjeng hodeløser høner som følger flokken. Vi har snart ikke egne meninger og har vi det blir man drapstruet og mobbet og utelatt fordi man ikke følger flokken. Er det rart ungdommens liten når vi voksne ikke kan oppføre oss?

Jeg håper at ting roer seg og at vi har lært noe av dette og at vi ikke lar hatet overbemanne oss fullstendig. Det er ikke landet vårt tjent med.

Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor kan vi ikke dele med oss og bidra til at alle har det godt? Hvorfor tror noen av fordi du er innvandrer så er du dermed en terrorist?
Det gir jo ikke mening……………….

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Krafttak mot kreft

Krafttak mot kreft har startet og i år skal det samles inn penger til oss som sliter med senskader. TAKK!! Tusen tusen takk til alle som går i kveld og som gjør dette for at slike som meg skal få det bedre ❤ Det betyr så mye.

Jeg var rimelig høy i hatten 1 år etter min operasjon. Jeg hadde ikke smerter, jeg skjønte ikke hva folk mente når de snakket om senskader og jeg hadde tatt min første sykkeltur. Jeg var på toppen av livet igjen og jeg svevde. Ja nettopp…………det er det som skjer. Når man har stått med beina godt planta i grave og har klart å karre seg over skrenten og inn i livet igjen så føles det som om kroppen er full av adrenalin. Du merker ikke hvor sliten du er fordi du overlevde denne jævla dritten. Du tok tak i livet og du seiret. Da flyter man på en godfølelse som faktisk kan vare lenge og for meg har den vel vart i nesten 4 år.

Forskning sier at etter 3 cellekurer så eldes kroppen din med 10 år. Jeg hadde 4 og gitt på cellegifttabletter hver dag ved siden av. Dvs at jeg nå har en kropp som er 66 år gammel. Ikke rart jeg er sliten. I tillegg mangler jeg magesekk og milt så matinntaket er jo også lik null. Da flyter man bare på rein og skjær vilje til slutt og ikke noe annet. Men hvor lenge holder det? hvor langt strekker man strikken før den ryker?

Etter en kreftbehandling må man lære seg å leve et helt nytt liv. Ingenting er som før men det er det som er så vanskelig. Å innse at man aldri blir den samme. Det er en sorg i seg selv. Jeg savner å trene. Bruke kroppen til hva jeg vil. Jeg føler meg gammel, stygg og sliten. Jeg føler jeg bare sutrer og er negativ. Men jeg prøver faktisk å være blid og fornøyd. Og jeg kan ikke forvente at noen forstår heller. Det er ikke mulig.

Jeg savner meg selv for å si det sånn. Jeg har dårlig hukommelse. Jeg ser dårligere, jeg hører dårligere, jeg forstår ikke ting så lett som jeg gjorde før. Jeg surrer og rører mer og jeg har null energi. Men jeg prøver . Jeg prøver virkelig å være den beste utgaven av meg selv selv om det er dager hvor det er fryktelig vanskelig. Det er når jeg er alene det kommer. Tårene og ensomheten. Oppgittheten.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om alt som ville komme når jeg ble syk. Kanskje jeg kunne forberedt meg bedre? Jeg ante ikke jeg ville havne der jeg er i dag. Jeg trodde jeg slapp unna. Skjønte ikke hva andre snakket om når de snakket om utmattelse osv. Jeg var jo ikke det. Nei ikke før nå. Og det har slått meg i bakken og bitt meg i rumpa, men ikke søren om jeg skal gi opp. Jeg skal opp og frem og erobre verden igjen 🙂

 

Takk til alle som går for meg i dag. Jeg elsker dere ❤

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

For hver person som dør…

……….. så tenker jeg hvor heldig jeg har vært. Om fredagen døde enda en person jeg har kjent lenge. Ikke noe nært men allikevel kjent lenge. Kreft selvfølgelig holdt jeg på å si.

Det er for mange som dør for unge, så det gjør noe med meg kjenner jeg. Jeg vet ikke akkurat hva. Noen ganger har jeg lyst til å bare reise fra alt. Å bare være Rita. Forlate huset, mann, bikkjer, jobb og alt. Ungene bor jo ikke hjemme så de ville jeg jo ikke forlatt uansett. Noen ganger vil jeg bare spre vingene mine og fly hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil. Så hvorfor gjør jeg ikke det? Hva holder meg igjen egentlig?

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet