Uncategorized

Sommeren 2018

………vil gå inn i historiebøkene som den varmeste gjennom tidene. Vi burde jo bare juble og være glad for en slik varme………..eller ?

Det har vært ufattlig varmt siden midten av mai. Vi har knapt nok hatt regndråper og jeg vet ikke hvor mange liter vann jeg har båret rundt for å holde blomster og busker i livet. Jeg sliter selv med å holde meg gående i denne varmen.  Det blir for lite væske og jeg er mye sliten, men det går. Alt går. Dyr, insekter, vegetasjon alt lider. Brannfaren er faretruende høy og det brenner flere steder i verden og liv går tapt. Jeg ønsker meg regn, masse regn over flere dager slik at verden igjen kan komme i vater.

Ellers har flokken vært på ferie. Det ble Antibes denne gang. En herlig uke med min beste rundt meg. DA har mor det fint. Jeg elsker å reise med barna mine. Vi har gode samtaler rundt middagsbordet, vi drikker vin og nyter bare det å være sammen.

Vi var i Monaco på dagstur, da tok vi tog og vi var i Cannes. Antibes er en vakker by, med små trange gater, fantastisk god mat, flotte strender, gammel sjarm så det anbefales. Vi bodde på Hotel Josse som lå perfekt til ved stranden og 10 min å gå inn til sentrum. Flott betjening som var hjelpsomme med alt. Takk Finn og barna for nok et minne vi kan legge i feriekatalogen vår. Dere er fantastiske.

carte

Thomas har kommet inn på Blindern og starter 13. august. Han skal studere psykologi. Det stod mellom det og jus. Det blir spennende å følge med på han. Han er en klok ung mann med en kunnskap som forbauser meg. Han sluker alt han kommer over av informasjon og forelesninger fra de store Universitetene rundt i verden. Han kan mye den ungen. Nå har han også lest de store verkene av de største filosofene i verden. Ikke vet jeg hvor han har alt dette fra. Ikke fra meg. Han er proppa full av inntrykk etter å ha reist mye rundt i verden så nå er jeg glad han skal flytte til Oslo slik at jeg får begge barna mine på et sted 🙂

Marte-Helen starter på sitt siste år og har snart sin bachelor. Hun har fått flere jobber og gjør det bra. Hun er et arbeidsjern 🙂 Nå er hun teamleder for Høyskolens fadderuke og har også fått ansvaret for skolen sine sosiale mediekanaler. Hun hadde jobb under Palmesusfestivalen som hun utførte fantastisk. Skal bli spennende å se hva den jenta får til etter hvert. Stolt mamma.

Ja da snakkes vi vel kanskje bare da? Ha en fin dag der ute i varmen og pass på dere selv…

Categories: Barna mine, Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

4 år i dag

I dag er det fire år siden jeg spent og litt redd ble igjen trillet inn på operasjonstuen på Ullevål sykehus. 8.5 timer senere var operasjonen vellykket. Jeg er glad for at jeg ikke da visste hvor nære det var at de igjen hadde avbrutt hele greine. Det har vært et slit og det er et slit. Jeg har fått vite mer og mer hvor omfattende det var og senskadene flømmer innover meg. Verre og verre for hver dag som går. Men jeg er veldig takknemlig uansett hvor ille det er til tider. Men jeg skulle ønske helseministeren kunne lyttet til oss og gitt oss de samme oppfølgingene som slankeopererte får. Der står det et stort team klart med opfølging før og etter. De får veiledning når det gjelder mat medisiner. Det forskes på dem og de får hjelp fra psykolog. Men de blir jo så deprimerte etterpå fordi dem blir jo ikke lykkelige fordi om de blir tynne. Nei det kunne jeg fortalt dem…. det hjelper ikke med noen quick fiks. De blir lei seg pga diare spise lite oppkast. Ja velkommen til min verden. De orker ikke å jobbe og blir uføre. Ikke alle men mange av dem.  Så først betaler staten operasjon og all behandling etterpå . I tillegg blir dem uføre og kan ikke jobbe…. kanskje man skulle stilt litt strengere krav til dem før en operasjon. I det minste delt kunnskapen som forskningen rundt dem er basert på. Og gitt oss samme oppfølging. Vi er flere som er i jobb etter kreftoperasjon enn slankeoperasjon. Det forteller vel en hel del?

I helgen var vi alle samlet for første gang siden jul. Det har vært herlig. Takk til mine fantastiske barn og min like fantastiske mann. Dere er best.

 

 

Categories: Uncategorized | 3 kommentarer

Sånn da har jeg fått kronisk betennels i tarmen også

Bring it on. Skal jo ingen ende ta dette her. Ny ct om 14 dager da de tror jeg har fått sammenvoksninger i buken. Ikke rart eller alle broderingen der gjorde der for fire år siden…

Categories: Uncategorized | 3 kommentarer

Blokking nr. 22 er utført

Nærmer jeg jubileum dette her. Sykehuset Telemark i dag. Jeg traff en av sykepleierne som jobbet på avdelingen jeg lå på i 2014. Jeg sa til henne at jeg var prøvedukke for henne når hun skulle sette VAP for første gang. Hun ble imponert over at jeg husket henne men som jeg sa. Jeg glemmer aldri de som var med på å redde livet mitt. Så kom det en tåre hos oss begge to.

Jeg skal inn igjen om 3 uker. Og har fått beskjed om at jeg kan ringe når jeg vil når jeg trenger dem igjen. Nå skjer det noe 🙂 Jeg har fått prioritet. DET var på tide 🙂 Hurra!

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Et folk i splittelse

Jeg er dypt skuffet og skremt etter alt som har skjedd i landet vårt den siste tiden. Vi har en minister som har gått av noe jeg forøvrig mener var på sin plass. Det er stor splittelse i landet vårt og jeg blir skremt at alt hatet som er i blandt oss. Hvor kommer dette fra?

Vi leser innlegg etter innlegg i media og vi deler i hytt og pine. Uten å sjekke kilder men

vi mener alt vi leser er en sannhet. Det er ikke det. Vi må snart lære at det sitter mennesker der ute som produserer artikler rett og slett for å provosere. For å skape splid og det blir kun en sannhet for deg fordi du tror på det. Og når du tror det er sant ja så deler du videre. Til venner som da også tror det er sant fordi det er jo tross alt noe man har lest i avisene eller på nettet eller hørt på radio eller tv.

Dermed fyrer man oppunder noe som kanskje allerede har ligget der å ulmet lenge. Dette er farlig og det er skummelt og det skal ihvertfall ikke komme fra våre ministere. Da er man en minister for alle og man kan ikke utelate noen og si at jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre fordi jeg liker deg ikke. Man må forholde seg til alle og spesielt om man er satt til å styre Norges lover og regler.

VI har blitt en gjeng hodeløser høner som følger flokken. Vi har snart ikke egne meninger og har vi det blir man drapstruet og mobbet og utelatt fordi man ikke følger flokken. Er det rart ungdommens liten når vi voksne ikke kan oppføre oss?

Jeg håper at ting roer seg og at vi har lært noe av dette og at vi ikke lar hatet overbemanne oss fullstendig. Det er ikke landet vårt tjent med.

Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor kan vi ikke dele med oss og bidra til at alle har det godt? Hvorfor tror noen av fordi du er innvandrer så er du dermed en terrorist?
Det gir jo ikke mening……………….

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Krafttak mot kreft

Krafttak mot kreft har startet og i år skal det samles inn penger til oss som sliter med senskader. TAKK!! Tusen tusen takk til alle som går i kveld og som gjør dette for at slike som meg skal få det bedre ❤ Det betyr så mye.

Jeg var rimelig høy i hatten 1 år etter min operasjon. Jeg hadde ikke smerter, jeg skjønte ikke hva folk mente når de snakket om senskader og jeg hadde tatt min første sykkeltur. Jeg var på toppen av livet igjen og jeg svevde. Ja nettopp…………det er det som skjer. Når man har stått med beina godt planta i grave og har klart å karre seg over skrenten og inn i livet igjen så føles det som om kroppen er full av adrenalin. Du merker ikke hvor sliten du er fordi du overlevde denne jævla dritten. Du tok tak i livet og du seiret. Da flyter man på en godfølelse som faktisk kan vare lenge og for meg har den vel vart i nesten 4 år.

Forskning sier at etter 3 cellekurer så eldes kroppen din med 10 år. Jeg hadde 4 og gitt på cellegifttabletter hver dag ved siden av. Dvs at jeg nå har en kropp som er 66 år gammel. Ikke rart jeg er sliten. I tillegg mangler jeg magesekk og milt så matinntaket er jo også lik null. Da flyter man bare på rein og skjær vilje til slutt og ikke noe annet. Men hvor lenge holder det? hvor langt strekker man strikken før den ryker?

Etter en kreftbehandling må man lære seg å leve et helt nytt liv. Ingenting er som før men det er det som er så vanskelig. Å innse at man aldri blir den samme. Det er en sorg i seg selv. Jeg savner å trene. Bruke kroppen til hva jeg vil. Jeg føler meg gammel, stygg og sliten. Jeg føler jeg bare sutrer og er negativ. Men jeg prøver faktisk å være blid og fornøyd. Og jeg kan ikke forvente at noen forstår heller. Det er ikke mulig.

Jeg savner meg selv for å si det sånn. Jeg har dårlig hukommelse. Jeg ser dårligere, jeg hører dårligere, jeg forstår ikke ting så lett som jeg gjorde før. Jeg surrer og rører mer og jeg har null energi. Men jeg prøver . Jeg prøver virkelig å være den beste utgaven av meg selv selv om det er dager hvor det er fryktelig vanskelig. Det er når jeg er alene det kommer. Tårene og ensomheten. Oppgittheten.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om alt som ville komme når jeg ble syk. Kanskje jeg kunne forberedt meg bedre? Jeg ante ikke jeg ville havne der jeg er i dag. Jeg trodde jeg slapp unna. Skjønte ikke hva andre snakket om når de snakket om utmattelse osv. Jeg var jo ikke det. Nei ikke før nå. Og det har slått meg i bakken og bitt meg i rumpa, men ikke søren om jeg skal gi opp. Jeg skal opp og frem og erobre verden igjen 🙂

 

Takk til alle som går for meg i dag. Jeg elsker dere ❤

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

For hver person som dør…

……….. så tenker jeg hvor heldig jeg har vært. Om fredagen døde enda en person jeg har kjent lenge. Ikke noe nært men allikevel kjent lenge. Kreft selvfølgelig holdt jeg på å si.

Det er for mange som dør for unge, så det gjør noe med meg kjenner jeg. Jeg vet ikke akkurat hva. Noen ganger har jeg lyst til å bare reise fra alt. Å bare være Rita. Forlate huset, mann, bikkjer, jobb og alt. Ungene bor jo ikke hjemme så de ville jeg jo ikke forlatt uansett. Noen ganger vil jeg bare spre vingene mine og fly hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil. Så hvorfor gjør jeg ikke det? Hva holder meg igjen egentlig?

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fy flate…. det er et slit…

I dag har jeg blokket spiserøret og skjøten i tarmen…. 13 gang tror jeg det er. Det er vondt og det er slitsom, men skal jeg overleve må jeg jo ha i meg næring. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker  holde på med jobb og alt. Jeg er sliten og jeg står på. Er det verdt det? Jeg vet sannelig ikke. Jeg er glad i jobben min men det er kanskje på tide å bli glad i meg selv igjen. Noe jeg ikke har vært på lenge. Jeg vet ikke om andre er det heller når jeg tenker meg om. Ikke slik jeg er glad i dem. Eller kanskje jeg forventer for mye?

Jeg har ingen nære venner som besøker meg. Når jeg tenker meg om har jeg vel egentlig ikke venner i det hele tatt? For hadde jeg hatt det ville de vel vært her? Jeg har jo alltid vært den som har tatt kontakt men det orker jeg ikke mer.

Jeg føler meg ensom. Mulig det er fordi jeg har blitt den jeg er. Og hvordan skal folk klare å forstå hvordan jeg har det når jeg prøver å skjule det hele tiden? Det er ikke noe forståelse fra mine nærmeste heller. Men det er ikke så rart. Sånn egentlig.
Nei jeg vetta søren hva jeg skal gjøre jeg……………… å gå hjemme er ikke noe alternativ for meg. Da ville jeg kjedet meg og sikkert ikke hatt det noe bedre. Men jeg må finne en løsning på hvordan jeg skal klare å beholde energien gjennom dagen slik at jeg gjorde noe annet enn å sitte i en stol når jeg kommer hjem.

Jeg er ikke meg selv sånn inni meg…………….jeg savner noen å prate med som kan forstå. Som er her for meg uansett. Jeg trenger ikke sympati fordi det er ikke synt på meg. Jeg trenger vel egentlig bare omsorg fordi jeg er meg…………..

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | 5 kommentarer

Jeg lar meg provosere….

Slankeoperasjoner

Mulig jeg tråkker noen skikkelig på tærne nå, men det får stå sin prøve. Dette provoserer meg skikkelig. SKIKKELIG! Og mulig jeg tar feil men jeg mener at det å bli tjukk er noe man kan unngå. Du blir hva du spiser. Vi må slutte å ikke tørre å ta den diskusjonen om at fedme er mye selvforskyldt og ikke så mye sykdom. De fleste er ikke født tjukke det er noe du blir og man må forhindre at det går så langt som til at man til slutt må ta en slankeoperasjon!! Man blir ikke 100 kg overvektig over natta. Noe må gjøres før det går så langt. Fordi JEG forstår ikke hvordan noen frivillig kan operere bort et friskt organ som magesekken for å bli tynn!

Nå tenker du sikkert: Ja det er jo lett for deg å si. Du har da aldri vært tjukk, nei det har jeg ikke men jeg har hatt magekreft og vet hvordan det vil si og leve helt uten magesekk og det er et helvete jeg ikke unner noen!!

Det står å lese i diverse artikler på NRK at stakkars nå må den og den spise babyporsjoner resten av livet, får dumpingsyndrom, diare og oppkast. Det blir en del av hverdagen. JA det blir det. Og det blir man fortalt også men ingen vet hvordan det er før man står oppi det med begge beina. Det som provoserer meg mest er at disse personene faktisk får hjelp. Oppfølging og bistand til både det ene og det andre fordi de får en slik operasjon. Det fikk ikke jeg. Jeg måtte grine meg til hjelp. Det er ikke rettferdig.

Det finnes så mange alvorlige syke som ikke får medisiner fordi de er for dyre men slankeoperasjoner skal vi betale for?

Ring meg før du opererer deg sier jeg så skal jeg fortelle det at det må du IKKE gjøre. Du vil ikke leve slik jeg gjør det lover jeg deg. Du som nyter gode frokoster middager lunsjer. Du som kan spise hva du vil. Gå på restaurant uten å tenke på hvor er nærmeste do, fordi det må du vite i tilfelle du får oppkast eller diare. Du som kan spise alt du ønsker deg uten å måtte bli dårlig? Og det vil du ikke sier du? Du vil heller operere bort magesekken for å bli tynn? Fordi da blir du lykkelig eller? Nei du blir ikke det. Det er et helvete du heller ønsker deg vekk i fra.

Jeg drømte alltid om å bli slank, men ei jeg kjenner sa til meg: Vær forsiktig med hva du ønsker deg……….og hun hadde rett. Dette ønsket jeg meg ikke.

Er du for tjukk så er det en ting du må gjøre. Du må spise mindre og sunnere. Så vanskelig så enkelt. Du trenger ikke trene engang for å bli tynn. Det er bare å spise mindre mat.

Kos deg med maten der ute. Men pass på vekta. Du vil ikke ha min hverdag det lover jeg deg. Du vil ikke det…..

Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Tenk jeg fikk møte Erna Solberg

Erna møter Rita

Erna Solberg og meg på bryggekanten på Skjærgården hotell og badepark

Jeg fikk en telefon fra statsministerens kontor torsdag forrige uke med spørsmål om jeg kunne tenke meg å møte henne. Først trodde jeg det var tull, men så viste det seg at det var det ikke 🙂 Hun hadde lest innlegget mitt i VG for en tid tilbake og ønsket en samtale med meg 🙂

Så lørdag møttes vi på Skjærgården hotell og badepark i Langesund. Jeg og statsministeren. Lille meg fikk møte Erna Solberg !! Vi snakket om livet etter kreftbehandlingen og hva jeg mente burde komme på plass for at vi pasienter ville føle vi ble ivaretatt. Jeg fikk lov å si det jeg ønsket og hun lyttet. Virkelig lyttet. Jeg syns hun var fantastisk. Varm og engasjert og jeg følte hun brydde seg virkelig. Dette var stort for lille meg 🙂

Tusen takk for at du lyttet på meg kjære statsminister!!

Erna møter Rita

En feiende flott dame virkelig 🙂

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet