Posts Tagged With: fatique

Det er bare til å gråte av….

Ja, det har vært mye tårer i det siste. Jeg prøver og prøver å stå i jobb, jeg gjør virkelig alt jeg kan, men denne uken måtte jeg igjen innrømme overfor meg selv at Rita, dette går faktisk ikke mer………nå har du hatt og har infeksjoner overalt i den tynne kroppen din, når har du tenkt å ta signalene? Kroppen din skriker etter oppmerksomhet og du bare ignorerer den, men nå kom jeg altså til en grense og det betyr at jeg nå kun skal jobbe tre veldig korte dager i uken. Heldigvis jobber jeg i verdens beste kommune så arbeidsgiver tilrettelegger for meg så langt det er mulig.

Legen på Sykehuset Telemark sa sist jeg var der : Rita, skal du oppleve å bli over 65 år må du rett og slett ta deg sammen, bli egoistisk å tenke kun på deg selv. Du har ingenting på jobb å gjøre. Vi kjenner ingen som har overlevd magekreft som jobber etterpå, du har gjort ditt, du har gjort alt du kan. DIN jobb er å få i deg mat og overleve, det er det eneste som er viktig.

Men så vondt det er………..så himla vondt det er å vite at kroppen er så skadet at jeg mest sannsynlig nå må gi meg helt……….jeg er snart tom for tårer rett og slett. Det å være på jobb har vært viktig for meg, fordi friske folk er på jobb, men jeg er jo ikke frisk, det er vel det som gjør så vondt å innrømme ovenfor meg selv. Det å ikke klare å bidra, være til nytte, at noen blir glad for å se meg på jobb, at jeg vet at jeg har bidratt til et godt arbeidsmiljø. Mulig jeg ikke har det, men jeg liker å tenke at jeg har det. Jeg er veldig glad i mine kollegaer og kommer til å savne dem. Jeg vet jo at det går noen uker så er jeg glemt…… sånn er det bare.

Men min kjære Finn og mine barn fortjener en kone og en mamma som gjør alt for å være i livet deres så lenge jeg kan, da må jeg selv ta noen grep.

Det gjør vondt, fy fader ja det gjør vondt……………..

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 2 kommentarer

Veneport på plass

Etter å ha slitt i åresvis med å få i meg nok væske ble det forrige onsdag operert inn en veneport igjen.. Den skal hjelpe meg med å få i meg nok væske. Snille folk på Bamble helsehus ordner opp for meg. Evig takknemmelig for den hjelpen jeg får der! Nå skal hjemmesykepleien på banen igjen og da får jeg kanskje se noen av de nydelige damene som var hos meg for snart 5 år siden 🙂

Jeg har slitt veldig siden jeg fikk betennelse og maten renne bare tvers igjennom. Mye sliten og smerter i kroppen hele tiden. Jeg har blitt såpass fornuftig at jeg jobber kun 40% og noen vil vel også mene at det var på tide. Men dette har og er en prosess som jeg må ta i mitt tempo. Det gjør vondt å kjenne at jeg ikke orker. Jeg vil så gjerne, men inntak av mat og væske er ganske vesentlig for å leve et godt liv. Man mangler vitaminer, jern, har for lite blod, har utviklet benskjørhet osv osv. Det virker som om senskadene mine har kommet mye senere enn jeg hadde trodd på forhånd. Men nå har de kommet for fullt og de må jeg lære meg å leve med.

Men ja jeg er lei……jeg av å fly på do hele tiden. Ingen ting holder. Alt bare renner igjennom. Man blir usosial og holder seg mest hjemme eller i det minste i kort avstand til hjemme. Hvem syns det er moro å sitte å skite ned doen hos folk? Ikke jeg ihvertfall………..

 

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | 3 kommentarer

Jeg ble så forbanna!!

Jeg har vært medlem i en gruppe på facebook som var for fatique etter cellegift, og har vel tenkt en stund at her har jeg ikke noe å gjøre, men i går meldte jeg meg ut i sinne.

Det dukket opp et innlegg fra administrator hvor hun henstilte alle som ikke selv hadde kreft om å melde seg ut umiddelbart da dette var en gruppe kun beregnet for de som selv hadde hatt kreft. En mor meldte at hun var der pga at hun hadde en sønn på 13 år som slet med utmattelse etter cellegift og hun ønsket informasjon og hjelp. Dama ble nærmest bedt om å forlate gruppen, hun hadde ikke noe der å gjøre!!! Jeg sa min mening og mente hun absolutt hadde noe der å gjøre, og fikk heldigvis støtte fra noen, men forstod også at det ble tatt en diskusjon bak ryggen på oss andre i form av personlige meldinger til administrator. Heldigvis ba hun om at dette skulle opphøre.

Når noen av grunnene til at disse ville ha dette som sin gruppe kom opp ble jeg satt ut. Man kunne ikke være seg selv dersom utenforstående fikk tilgang til gruppen!!!!!!!!!!!!!! Hallo? En mor, med en utslitt gutt på 13 år ville gjøre at folk ikke kunne være seg selv??????? Hvor er medmenneskeligheten midt oppi alt dette?

Det skal også være sagt at jeg ved flere anledninger kom med råd og tips til alle disse utslitte menneskene som knapt nok orket å stå opp å ta seg en kaffekopp, MEN jeg ble ikke hørt, oversett osv fordi jeg jo kom med tips som kunne bedre hverdagen deres. Dette var en gjeng som koste seg med misnøye helt klart og hadde behov for en arene hvor de kunne klage i vildens sky, men ikke ta i mot råd som ville gjort dem bedre.

Jeg ble mildt sagt forbanna og sendte en melding til stakkars mammen som ikke var velkommen hvor jeg uttrykte at jeg skammet meg på vegne av mange av disse tåpelige uttalelsen som kom frem. Hun ble glad for støtten.

Vi meldte oss ut begge to!!

Categories: Livet mitt | Stikkord: | 5 kommentarer

Blogg på WordPress.com.