Posts Tagged With: kreft

Da kom svarene :

20160523_84Pet-scan er bra 🙂 blodprøver er bra men de har funnet 6 flekker i bekkenet de faktisk ikke vet hva er. Det de vet er at de ikke skal være der men all den tid jeg ikke har tatt mr før har de ikke noe å sammenligne det med. Trøsten er at kalsium prøvene er fine. Hadde de ikke vært det hadde jeg vært veldig bekymret. Nå er det bare å vente i 3 mndr før ny MR skal tas.

Legen min roet meg veldig og som sagt siden alle blodprøver var fine så måtte jeg ikke være urolig. Dersom flekkene er stabile er det ingen ting å være redd for men blir de større er jeg igang med ny runde. Foreløpig er jeg rolig inntil det motsatte viser at jeg må begynne å tenke litt igjen. Men nå er det advent og en herlig tid så jeg skal bruke krefter på det og ikke noe jeg mest sannsynlig ikke får gjort noe med.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Mitt liv…helt uten filter

1.  bilde 16. april 2014   bilde nr. 2. 16. april 2016

Skal man tørre? Å snakke om hverdagen helt uten filter? Kanskje man burde gjøre det? Få verden til å stanse opp å tenke over hva er det vi egentlig driver med?

I min hverdag som kreftoverlever er det mye jeg må ta inn over meg og mye jeg må ta hensyn til all den tid jeg ikke har magesekk og ikke milt. Jeg har store problemer med å spise og dagene mine består av oppkast og diare. Hver dag. Hver eneste forbanna dag er det noe som minner meg på at jeg har vært alvorlig syk. Hvor syk jeg var har jeg faktisk ikke forstått før nå.

Jeg var hos legen min på Ullevål i går for å ta ct da jeg ikke har hatt det så bra. Jeg har mer og mer intense smerter i kroppen min som har gjort meg engstelig så jeg tok selv affere og ba om en sjekk. Jeg lå inne fra onsdag til torsdag og selv om ct prøvene var bra blir det foretatt MR og PET CT neste uke for å være helt sikre.

Jeg har hele tiden siden april 2014 sagt at jeg ikke vil få tilbakefall og jeg har klart meg fint inntil flere av mine venner har blitt syke igjen og da går tankene. Ikke noe rart at man blir redd for at også kan skje med meg.

Legen min spurte meg i går : Rita er du klar over hvor syk du var og hvor nær du var ved å ikke få operasjon og hvor nær døden du var når du fikk ut stentet? Jeg tenkte meg og svarte at nei det tror jeg ikke jeg var fordi da hadde jeg ikke overlevd…….han forklarte meg at i de 8 timene jeg lå på operasjonsbordet så var han hele tiden fast bestemt på å gjøre alt han kunne for å redde meg, når det var over så var egentlig alt opp til meg. Godt jeg ikke visste det tenker jeg fordi det hadde vært for overveldende. Så der fikk jeg brukt for alle treningstimene mine og den indre styrken min.

Jeg fortelle aldri hvordan jeg egentlig har det fordi det hjelper ingen ting. Det setter bare fokus på det som er negativ og jeg velger å sette fokus på det positive. Men ingen vet hvor mange kvelder jeg kan sitte alene her å være redd og da kommer tårene. Jeg vet at jeg aldri vil bli som før. Jeg vil aldri kunne gjøre alt jeg har lyst til. Men jeg skal prøve å gjøre så mye som mulig.

Mange vil si hvorfor jobber du så mye? Hvorfor får du deg ikke en ufør? Til dere vil jeg si: Når jeg sitter hjemme og har tankene for meg selv blir de destruktive og det ønsker jeg ikke. Når jeg er på jobb har jeg annet å tenke på. Men jeg merker at mye negativitet rundt meg er ikke bra. Fortsetter det må jeg ta noen valg og finne på noe annet lurt.

Min hverdag består av 1 times frokost for å få den til å sitte. Så er det toalettbesøk Så lurer jeg innpå en halv brødskive på formiddagen 1 skive kanskje to til lunsj. Så er det dobesøk med enten oppkast eller diare. Så er det å finne på noe til middag som jeg får ned og da blir det som regel suppe. Så er det do besøk igjen. Alt dette har skadet tennene mine og jeg forventer nå en tannlegeregning på ca. 20000 som jeg ikke får dekket. Så må jeg ha innsovningstabletter for å få sove som også påvirker tennene mine. Jeg husker dårlig jeg skriver mye feil. Jeg gjentar meg selv. Jeg har store og intense smerter i rygg bekken og knær. Mulig skader etter cellegift i form av nerveskader eller så har jeg fått en eller annen leddsykdom.

Det å ikke kunne trene er en stor sorg for meg og den har jeg måttet bearbeide. Jeg har ikke energi til det. Jeg skulle vært med i et TV program om sykdommen min men måtte droppe det også. Jeg må gi avkall på familiesammenkomster på kort tid pga oppkast og diare som kommer og min livskvalitet er på langt nær slik den er for mange andre. Men det skal jeg ha jeg gir aldri opp. Aldri om jeg skal knekke sammen. Jeg skal stå oppreist til jeg dør. Og nei jeg er ingen superwoman. Jeg er bare Rita på godt og vondt. Og jeg gjør ikke alt dette fordi at noen skal skryte av meg og si at fy flate du er den sterkeste jeg vet om osv. Fordi det er jeg IKKE . Jeg er lik alle andre men jeg har valgt å ta mine valg fordi det tror jeg er best for meg. Sikkert ikke for deg men for meg. Og midt oppi alt dette er det det som betyr noe. Hvilke valg jeg tar for MEG.

Jeg kan ikke forvente at noen skal forstå hvordan dagene mine er så da er det ingen vits å fortelle noen om det heller. Det er bare jeg som kan forstå og det er bare jeg som kan gjøre noe med det.

Men ja det er tøft og det er slitsomt men jeg prøver å møte hver eneste dag med et smil og tenke positivt om ikke tror jeg ikke jeg hadde overlevd dette her.

Jeg prøver å tenke hvordan skal jeg komme meg igjennom dagen. Hva kan jeg bidra med i andres hverdag som tar fokuses vekk fra min egen slik at jeg ikke kjenner etter hvor vondt jeg har det til tider?

Jeg vet at mange ikke forstår hvorfor jeg ikke jobber mindre og jeg orker ikke å bruke energi på å gjenta det gang på gang. Ingen vet hvordan det er før man står midt oppi det selv. Vi må få lov å ta de valgene vi gjør uten at noen skal kritisere det. JEG er ekspert på meg selv og vet hva som er bra for meg. Det trenger ikke være bra for deg 🙂 Jeg har alltid ment at det er bedre å prøve litt enn å ikke prøve i det hele tatt fordi man oppdager fort at det er mye kan klarer men man må ville det. Vi tar alle valg fra vi våkner om hvordan dagen skal bli. Skal jeg på jobb eller skal jeg bli hjemme. Mitt utgangspunkt hver morgen er at jeg skal på jobb. Ferdig snakket. Jeg vet at den dagen jeg ikke orker det ja da kjenner jeg det 🙂  Jeg har nå fått en tilpassning slik at jeg skal ha fri to fredager på rad fordi kroppen min nå har det såpass vondt at jeg må hvile meg litt. Og når blir det to uker med intensive undersøkelser og når det er over skal jeg senke skuldrene og da kommer nok energien tilbake igjen.

 

Beklager skrivefeil men jeg ser dem ikke selv så da blir det sånn 🙂

 

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , | 10 kommentarer

Verden er faen ta meg urettferdig!

Min fine Marit…….tenk at nå har det rammet deg. Som om du ikke har nok fra før….jeg er her for deg. Alltid, hele tiden. Ring meg og bruk meg om du tror jeg kan bidra med noe. Nå er det min tur til å heie på deg. Og gjett om jeg skal heie kjære fine du. Jeg skal prøve å bidra med det jeg kan. Dette kommer til å gå bra ❤ selvfølgelig skal det gå bra. Det kommer til å bli tøffe tak, og vi kommer til å gråte sammen, le sammen, være sinte sammen, men vi skal klare dette sammen. Jeg er her for deg. Når du vil og om du vil.

Jeg er glad i deg ❤

Categories: Blanda drops, Uncategorized | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Nyttårsforsetter

Hvert år hører vi dem. Nyttårsforsettene som folk har flest av. Trene mer, spise mindre, bli sunnere. Dette er det viktigste for veldig mange. Og det er de samme som sier dem. Om og om igjen. Jeg hører det gjennom hele året. Og det er helt greit å ha disse forsettene, men noe av vitsen er vel å gjøre noe med dem eller er det slik at det liksom da er greit å si dem om og om igjen på nyttårsaften?

Skal du bli tynnere så kan du ikke bare trene. Trening gjør kroppen din sterk og motstandsdyktig for sykdom men du blir ikke så veldig mye tynnere av å trene. Da må du opp på elitenivå og det er her mange bommer totalt. De sitter en time på spinningsykkelen og blir litt våte i panna, går hjem og hiver innpå en haug med mat og er superfornøyd. Nå kan jeg spise fordi jeg tross alt har trent.  Når det gjelder slanking så teller maten 80%. På vekta så hjelper det ingen ting om du ikke gjør noe med matinntaket ditt. Det skal så lite til. Du kan stort sett spise helt normal og sunn norsk mat uten at du må gå på en haug av dietter, putte i deg pulver eller spise piller. Det er så enkelt at du kutter ut en del sukker så er vekten på vei ned med en gang.

En annen ting er at du trenger ikke gå på dyre treningsstudioer heller om du ikke har råd eller ikke lyst. Du har naturen rett på utsiden. Få deg noe gode sko og klær og ut å gå! Gratis og helsebringende 🙂

Inspirert av en artikkel i Varden     http://www.varden.no/meninger/vi-kan-alltid-bli-bedre-1.1488399   i dag av Kine Antonsen, PT og vernepleier i Porsgrunn,   har jeg også tenkt litt. Hvorfor kan vi ikke ha nyttårsforsetter som ikke setter fokus bare på DEG, men kanskje også på andre? Hvorfor ikke ha forsetter som sier at jeg skal bli en bedre utgave av MEG? Det betyr at jeg skal vise empati for de rundt meg, jeg har lov å sette meg selv i fokus når jeg ønsker det. Bry meg om at både jeg og andre har det bra? Reise på besøk til noen det er lenge siden jeg har sett. Invitere til koselig sammenkomster i hagen til sommeren. Invitere venner med på båttur. Gjør en god jobb for Bamble kommune. Være en bedre kollega. Være enda mer ivaretagende ovenfor andre. Gi meg tid til å gjøre ting jeg har lyst til. Blir SOS-fadder. Gi penger til noen organisasjoner som trenger det.

Listen kan jo bli uendelig. Poenget mitt er : MÅ det alltid dreie seg om slanking og kropp? Jeg personlig er lei av folk som hele året klager over noen kilo for mye. Som gjerne skulle gjort ditt og datt. Er det så forbanna viktig så gjør noe med det da!!! Kiloene forsvinner ikke selv om du går å klager på dem hele året ELLER har det som et nyttårsforsett hvert eneste år gjennom hele livet ditt.Litt av vitsen med forsetter er vel å gjennomføre dem. Krysse de av når nytt år kommer for så å sette seg nye mål?

Dersom noen kilo for mye er det eneste problemet du har, ja da er du heldig. Det er lett å gjøre noe med. Eller fortsett å kos deg i livet ditt uten å klage over dem. Ditt valg men tenk deg ihvertfall om neste gang du klager. Hvem du klager til og hvor ofte du har klaget.

Lett for meg å si tenker du. Tynn som jeg har blitt. Ja min slankekur var ufattelig virkningsfull, spiste ingen ting på 3 mndr. holdt på å dø og var i helvetes forgår. Funker som pokker, kalles magekreft,men anbefales alldeles ikke!!

Godt nytt år!

 

Categories: Blanda drops | Stikkord: , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Min fine venn

Det er lenge siden jeg har skrevet. Jeg har egentlig veldig mye jeg skulle ha sagt, men noen gang setter ordene seg fast, sånn dypt inni meg.

Du har blitt syk igjen og jeg gråter for deg. Det som ikke skulle skje har skjedd og jeg forstår ikke hvorfor det måtte være deg. Du av alle. Du som har slik livsglede og som elsker livet. Jeg håper og tror at du vil bli frisk. Du MÅ bli frisk kjære vakre DEG!! Du skal danse på livets bølger, du skal le og smile og lyset opp i en ellers grå hverdag. INGEN har et smil så vakkert som ditt. INGEN fyller et rom med sin tilstedeværelse som det du gjør. Du er og blir helt UNIK og jeg er så glad i deg ❤

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Tankene må uuuuuuuuuuuuuuuuuuut!!

Himmel nå har jeg noen dårlige dager 😦 jeg griner og kjefter og smeller om hverandre. Har ikke kontroll på en dritt. På jobb i dag kom jammen i meg tårene midt under et møte! Noe så dumt! Men kan ikke noe for det. Jeg klarer ikke å holde tilbake. Vet nesten ikke hva som er verst. Tårer eller sinne. Jeg er så sint!!!!! Aner ikke hvorfor. Eller gjør jeg? Kontrollen som stresser meg? Vet ikke. Jeg er bare fly forbanna! Og da kommer også tårene. Jeg har så mye inni meg som burde flommet ut men holder igjen. Vet at om jeg sier for mye blir det støy og det orker jeg ikke. Jeg tror at tiden er inne for alenetid. På Montebellosenteret. Bare jeg. Bare tenke på MEG. Ikke noen andre. Bare meg. Et sted jeg kan tømme hodet uten at noen blir såret misforstår blir lei seg blir sint. Et sted hvor jeg kan være MEG. Tror det er lurt. Reise vekk. Tror kanskje noen syns det blir godt å bli kvitt meg litt også. Jeg passer ikke inn mer kjenner jeg. Jeg er ikke den jeg var. Jeg er mye mer sårbar samtidig mer uredd. Men jeg passer ikke inn. Kanskje jeg ikke skulle begynt å jobbe igjen? kanskje det hadde vært bedre å sagt at nei dette klarer jeg ikke? Men jeg vil jo så gjerne. Jeg skulle blitt bedre informert. Om mine rettigheter. Da hadde jeg ikke jobbet så mye. Tror ikke det men vet jo aldri med meg. Jeg kjører hardt ut og øker etterhvert. Noen ganger har ikke det vært så lurt. Jeg driter meg stadig ut men lærer jeg? Ser ikke sånn ut.

Jeg har nok ikke helt forstått hva kreften og cellegiften har gjort med kroppen min. Med meg. Ingen andre som skjønner det heller. Jeg er ikke den Rita jeg var før jeg ble syk. Jeg orker jo nesten ingen ting mer samtidig vil jeg være sammen med de jeg er glad i. Jeg savner familien min. Altså tanter onkler kusiner fettere. Være sammen. Vi ses jo aldri nesten 😦 vi burde hatt en stor fest og det har jeg jo sagt så lenge. MEN jeg vil så gjerne at Thomas skal være med og han vet jeg jo aldri når har fri. Derfor et det så vanskelig. Men må få det til. Jeg har så mange å takke. Familie venner kollegaer. Jo det må vi få til. Herregud vi bor 1 time fra hverandre og ses nesten aldri. Jeg savner så mange av dem. ❤ Jeg savner mamma. Veldig. Hele tiden. Jeg er kaos om dagen kjenner jeg. Ordene kommer bare i hulter til bulter.Men samme det. Det er jo bare til meg selv. Vet at ikke det er så mange som leser dette så da er det jo ikke så farlig. Om jeg humper hit og dit mener jeg.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg……………..gråte litt kanskje? Det pleier å hjelpe en liten stund ihvertfall……

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 3 kommentarer

Gleden over å få lov å jobbe igjen

Ja, da er det bestemt. Jeg er erklært så frisk at jeg nå kan jobbe 80% fra 01. mars. Jeg er bare lykkelig 🙂 og det er ikke 1 år siden jeg ble operert engang. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg bare bestemte meg, ikke søren, dette skal ikke overta livet mitt. Jeg vil ha tilbake hverdagen med alt det den innebærer. Klesvask, husvask, matlaging osv. Det betyr jo at man er frisk når man orker alt det vanlige igjen.

Jeg føler meg sterk og klar for livet mitt. Jeg er lei av folk som snakker med ned hele tiden. «Jammen ønsker du det da? er det ikke godt å være hjemme?» Hallo? Friske mennesker er på jobb, ikke hjemme. Og jeg er frisk da skal jeg på jobb 🙂

Jeg elsker livet mitt, jeg nyter hver dag. Jeg bryr meg ikke om været, om det regner eller blåser, er skyfritt eller vindstille, jeg elsker det alt sammen. Jeg elsker å høre fuglene kvitre, kjenne lukten av naturen, si hei til mine fine kollegaer, få et smil og et tilbake.  Det varmer langt inn i hjerterota!

Nå gleder jeg meg til våren, plante blomster, kjenne på luktene, nyte. Det fikk jeg jo ikke i fjor. Jeg gleder meg til vi skal til Italia i juli med ungene. Jeg savner Thomas veldig, men han sier at nå er alt ved det normale da kan han ikke komme hjem en gang i måneden som han gjorde før og det er jo sant 🙂 kloke ungen min 🙂

Jeg retter en stor takk til dere alle som har fulgt meg, jeg vet jo dere ikke er her så mye som før, men greit det 🙂 dere var her når det herjet som verst, det er jo det viktigste, alt må jo tilbake til det normale her på bloggen også. Tusen takk ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 7 kommentarer

Årets siste dag – heldigvis

2014 hvor skal man starte? Året jeg følte en redsel jeg aldri før har kjent. Året hvor livet ble snudd på hodet, året hvor alt skjedde. Året som startet som et helvete, men som ender godt……..

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere fine og nydelige mennesker der ute som har heiet på meg, fulgt med meg, sendt meg hilsner, vært på besøk. Alle som har sendt blomster, vært innom med bakeverk, kommet med en klem. ❤ dere er hver og en helt fantastiske. Dere er varme og kjærlige mennesker jeg bryr meg veldig mye om.

Spesielt vil jeg sende min kjærlighet til min snille, varme og omsorgsfulle mann som har vært redd for meg i dette året. Han viste med hele seg hva jeg betyr når det stormet som aller verst. Uten han ville jeg ikke klart meg. Til mine kjære barn Thomas og Marte-Helen som har sett mammaen sin være så alvorlig syk, og allikevel klart å være positive. Jeg elsker dere alle tre herfra og til himmelen og tilbake igjen ❤

En spesiell takk til min kjære lillesøster som har stått ved min side i tykt og tynt, hun har i sannhet vært en klippe for meg i denne tiden.

Tanter og onkler som har grått for meg og ledd med meg når det har gått bra. Dere er de beste ❤

Kusiner og fettere, glad i dere alle sammen ❤

Ellen og Petter, takk for styrken fra dere.

Inger-Lise, Gro Anita og Kari ❤ TAKK for det dere betyr for meg ❤ Jeg heier på oss alle fire :).

Kjære Anne-Sofie som kom med kaker til oss, blader og sine varme gode klemmer. Ingen klemmer som deg ❤ Mette, Marit og Hanne, isen smakte himmelsk 🙂 og tusen takk for at dere var en del av min heiagjeng 🙂 Trude og Janne, dere vet hva dere betyr ❤

Hilde som søkte Tyskland rundt etter hjelp, TUSEN TAKK ❤

Alle dere skjønne snille varme gode fininger som har lest her på bloggen, dere er bare BEST !!

Jeg ønsker meg et nytt år hvor jeg bare skal LEVE,nyte og ikke være syk. Jeg ønsker meg frihet til å gjøre hva jeg vil.

GODT NYTT ÅR TIL DERE ALLE. Måtte året blir fri for vonde ting for oss alle.

❤ ❤ ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , , , | 6 kommentarer

Noen dager i hovedstaden + litt annet

Jeg og Finn har vært to dager i Oslo og har ikke gjort noenting 🙂 vi har bare vært sammen egentlig. Tok oss en tur ut til Fornebu fordi der har jeg minner fra barndommen når vi besøkte tante Gudrun og onkel Arthur :). Han jobbet som kokk hos skibsreder Klavenæs og det var stor stas for oss ungene å se hvordan de rike bodde 🙂 Vi fikk ikke kjørt helt opp til Lagåsen pga noen porter osv, men jeg kjente igjen veien.

På Fornebu er det jo helt klart blitt annerledes, masse teknologiselskaper, hoteller osv, men også et område med bebyggelse og der var det fint! Kort vei til flotte turområder, badeplasser osv. Må jo være perfekt for dem som har råd til å bo sånn. Kort vei til byen, men samtidig veldig stille og rolig.

Som sagt vi har ikke gjort stort, bare vært alene litt, og det var godt for sjelen 🙂

Ellers har vi fått denne lille frøkna i hus da…………vet ikke helt hva jeg sa ja til, men skjønn er hun. Hun er lillegull sin, jeg er bare «bestemor» 🙂

08_1154471224

 

Ellers er vel formen helt ok. Sliter plutselig veldig med å spise. Blir dårlig av alt, og det må vi få sjekket. Lite mat betyr enda mer ned i vekt og sånn kan vi ikke ha det. Skal snart på kontroll til Ullevål. Ikke hørt noe ang brevet jeg sendte, og ikke er jeg overrasket over det heller.

Glad i dere ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 2 kommentarer

En stille søndag morgen

Jeg har spist frokost, som vanlig bestående av bær og kesam, den fungerer bra for meg som ikke har magesekk.  Huset er stille, mann og lillegull sover og jeg merker en indre ro som jeg ikke har kjent før.

Plutselig begynner tårene og renne. Først bare noen få, men så strømmer de på uten at jeg klarer å stoppe dem. Ikke at jeg gjør så mye for å stanse dem heller, jeg lar de bare renne. Jeg blir overveldet av følelser inni meg. Tankene raser rundt i hodet mitt, alle ukene med smerter og redsel, uker med kvalme og oppkast. Så ukene hvor jeg merker at ting blir bedre, at energien fyller meg, gleden over å oppdage at jeg har overvunnet denne dritten 🙂 alle tanker på en gang gjør at jeg plutselig føler meg så ufattlig sterk. Kjempesterk. Mange har sagt til meg at jeg har klart meg fordi jeg er så sterk, jeg er ikke enig. Man kommer til en punkt hvor det eneste valget du har er å være sterk og der var jeg, men jeg tror de fleste ville vært sterke i min situasjon. Jeg tenker på mamma og den kampen hun kjempet i flere år, men som hun dessverre tapte. Jeg har savnet henne voldsomt i denne perioden av mitt liv, men mamma vi skulle ikke møtes igjen riktig enda. Du må vente i mange år til ❤

Jeg hatt familie og venner og alle dere som har heiet på meg hele veien, det har betydd utrolig mye. Jeg møter så mange når jeg viser meg ute og når jeg hører jeg er savnet på jobb og at kollegaer gleder seg til å se meg igjen blir jeg rørt. Jeg er ydmyk i forhold til hvor mange som har brydd seg om meg, som sier de er glad i meg. Jeg visste ikke at det var så mange ❤

I dag skal jeg på trening 🙂 der har jeg ikke vært siden oktober i fjor og jeg er klar, veldig klar. Jeg vil på jobb også, men får ikke lov riktig enda, men bare vent, jeg er tilbake før dere aner!

Jeg lever på en annen måte enn før. Jeg har en indre ro og en indre glede jeg bare nyter, så sånn sett er jeg heldig. Det føles godt dypt inn i sjelen min. Jeg er 100% sikker på at jeg aldri mer vil bli alvorlig syk, jeg har fått en sjangse til og den har jeg tenkt å utnytte til det fulle ved å leve livet. Som sønnen min sier : Du skal ikke bare eksistere mamma, du skal leve og nyte det livet har å gi deg. Sant det ❤

Jeg er så utrolig glad i dere alle sammen ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 7 kommentarer

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet