Posts Tagged With: livetutenmagesekk

6 år har gått…

6 år siden legene på Ullevål reddet livet mitt. 6 år med mye gleder, masse fine turer, masse latter, mye tårer, oppgitthet, frustrasjon. Hvordan skal man få noen til å forstå hva det vil si å leve uten magesekk, uten milt? Det nytter ikke, noen klarer nok å forstå litt, men det er kun de som har vært der selv som forstår. Og jeg har gitt opp. Noen vil bare ikke høre, mener jeg er egoistisk som prioriterer meg selv foran familie. Det får ikke hjelpe. Jeg gjør det jeg mener er best for meg, alt annet bryr jeg meg ikke så mye om mer. Jeg bruker energi på de som er glad i meg.

Jeg er nå sykemeldt igjen og har søkt 100% ufør. Det har vært en lang prosess for meg å komme til den beslutningen da jeg elsker jobben min og er veldig glad i mine kollegaer, men det måtte gå den veien. Jeg har ikke noe valg. Jeg har så mye senskader og så mye tilleggsdiagnoser at halvparten hadde vært mer enn nok.

Men jeg er veldig takknemlig for at jeg lever, ikke tro noe annet. Jeg er lykkelig i min egen lille verden. Jeg klarer meg fint, jeg savner bare barna mine noe veldig, det å få være nære, være sammen, være oss.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 6 kommentarer

Det er bare til å gråte av….

Ja, det har vært mye tårer i det siste. Jeg prøver og prøver å stå i jobb, jeg gjør virkelig alt jeg kan, men denne uken måtte jeg igjen innrømme overfor meg selv at Rita, dette går faktisk ikke mer………nå har du hatt og har infeksjoner overalt i den tynne kroppen din, når har du tenkt å ta signalene? Kroppen din skriker etter oppmerksomhet og du bare ignorerer den, men nå kom jeg altså til en grense og det betyr at jeg nå kun skal jobbe tre veldig korte dager i uken. Heldigvis jobber jeg i verdens beste kommune så arbeidsgiver tilrettelegger for meg så langt det er mulig.

Legen på Sykehuset Telemark sa sist jeg var der : Rita, skal du oppleve å bli over 65 år må du rett og slett ta deg sammen, bli egoistisk å tenke kun på deg selv. Du har ingenting på jobb å gjøre. Vi kjenner ingen som har overlevd magekreft som jobber etterpå, du har gjort ditt, du har gjort alt du kan. DIN jobb er å få i deg mat og overleve, det er det eneste som er viktig.

Men så vondt det er………..så himla vondt det er å vite at kroppen er så skadet at jeg mest sannsynlig nå må gi meg helt……….jeg er snart tom for tårer rett og slett. Det å være på jobb har vært viktig for meg, fordi friske folk er på jobb, men jeg er jo ikke frisk, det er vel det som gjør så vondt å innrømme ovenfor meg selv. Det å ikke klare å bidra, være til nytte, at noen blir glad for å se meg på jobb, at jeg vet at jeg har bidratt til et godt arbeidsmiljø. Mulig jeg ikke har det, men jeg liker å tenke at jeg har det. Jeg er veldig glad i mine kollegaer og kommer til å savne dem. Jeg vet jo at det går noen uker så er jeg glemt…… sånn er det bare.

Men min kjære Finn og mine barn fortjener en kone og en mamma som gjør alt for å være i livet deres så lenge jeg kan, da må jeg selv ta noen grep.

Det gjør vondt, fy fader ja det gjør vondt……………..

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 2 kommentarer

For dårlig oppfølging

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/03/14/for-darlig-oppfolging-av-magekreftpasienter/

Artikkelen er skrevet i 2016, men det er ingenting som har endret seg, det er ikke blitt noe bedre. Jeg fikk time til en ernæringsfysiolog på Sykehuset Telemark men hun kunne ingenting om oss uten magesekk, så det er fortsatt mye å gå på. Jeg syns det er altfor dårlig at jeg, som blir kreftsyk, ikke få samme oppfølging som de som blir slankeoperert. Det henger ikke på greip at de skal få bedre oppfølging enn meg. Vi burde i det minste fått samme oppfølging. Hvorfor skal jeg får flere og flere senskader når de kunne vært unngått ved å få tett oppfølging?

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 4 kommentarer

Livet mitt suger

Onsdag forrige uke hadde jeg gått kvalm i 6 uker og da klarte jeg ikke mer, matinntaket var nede på null og jeg hadde ingen ting å gå på mer. Hjemmesykepleien var bekymret, jeg var bekymret, jeg hadde feber og var helt utslitt. Jeg ble lagt inn på Moflata på mage-tarm og fikk konstatert soppinfeksjon i spiserør og tynntarm. Ikke noe krise, men alvorlig nok for meg som har så lite inntak av mat fra før.

Hodet mitt er ødelagt føles det som. Jeg klarer ikke tenke klart, jeg er bare trøtt, kvalm, sliten og veldig veldig lei. Det å bli fratatt så mye av det som gjør at kroppen skal fungere er så ille at det nesten ikke kan beskrives. Jeg er jo et slakt blitt, sitter bare i en stol helt apatisk og orker ikke noenting.

Det eneste som gir meg energi er ungene og de er flinke til å ta kontakt, og Finn så klart, som hadde fortjent så mye mer enn ei kjærring som sitter i en stol og bare griner.

Det er som lege i Skien sa: Rita det er jo ekstremt at du nå må ha væskebehandling 3 ganger i uken for å orke å gå på jobb………………..

Hele livet mitt har jo blitt ekstremt. Jeg føler jeg har blitt fratatt så mye, og at senskadene bare blir verre og verre fordi jeg får i meg for lite næring.

Livet suger akkurat nå…

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 5 kommentarer

Blogg på WordPress.com.