Posts Tagged With: magecancer

Så mange tanker i hodet på engang

Skrevet august 14, 2015 av Rita Lønn Hammer

Det er så mye jeg ville sagt. Ropt ut! Ting som plager meg. Som gnager i hodet mitt men som jeg ikke kan si uten at noen blir såret. Derfor lar jeg det være inne i hodet mitt. Enn så lenge men en dag må det ut. Dersom det fortsetter slik det er nå så må det ut. Kan ikke se på det i lengden. Når noen utnytter og hersker og jeg ser det og jeg merker det skurrer ja da må det ut. En dag kanskje men ikke enda.

Vært på sykehuset i dag. Tatt ultralyd. Nyren på venstre side har flyttet på seg og skaper litt støy. Renser ikke godt nok men ikke verre enn at det går. Har trykk mot blæra. Kjennes ut som om jeg må tisse hele tiden. De så ikke noe men skal ta ct den 09 september så da får vi se. Orker ikke mer styr nå. Jeg vil bare ha tilbake livet mitt.

Åhhhhhh som tankene surrer i hodet mitt. Jeg har mange tårer som vil ut. Kniper øynene igjen. Må ikke gråte!! Men så renner det over. Engletårene bare renner. Klarer ikke å stoppe dem. Kaller de engletårer fordi de er så store. Hjertet mitt brister og jeg lar de renne. Gidder ikke engang tørke de bort fordi det gjør godt å få dem ut. Jeg er så sliten!! Sliten av å tenke bekymre meg være til stede. Jeg har vasket og flyttet for Thomas og ja………hva skal man si? Ingenting har jeg funnet ut.

Faen til tårer………………..dritt heller jeg lar de renne………..

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 6 kommentarer

«Kontroll» på Ullevål

Skrevet oktober 10, 2014 av Rita Lønn Hammer

Ja jeg skriver «kontroll» i «» tegn, fordi jeg trodde det var det jeg skulle, det var ihvertfall det som stod i innkallelsen min 🙂 det det var var en 20 min samtale med kirurgen som opererte meg, helt greit. Jeg fikk gitt han en klem og en blomst som han tydelig ble rørt av og fikk også litt mer informasjon rundt selve inngrepet.

Ved spørsmål fra meg om hvorfor de måtte fjerne så mye svarte han at de alltid har en sikkerhetsradius rundt en svulst fordi om de skulle finne på å skjære i en svulst eller vev som har kreftceller i seg, ja da har man driti seg ut. Da ville spredning vært et faktum.

Han var veldig tydelig på at hovedgrunnen til at jeg fikk operasjon var alder, min fysiske helse og min ståpåvilje. Han var imponert over at jeg allerede var i jobb og at jeg også hadde begynt å trene. Så det var godt å få litt skryt 🙂

Ellers sa han at jeg måtte får vaksine mot lungebetennelse fordi jeg har fjernet milten. Lungebetennelse for meg kan i verste fall bety døden, så den vaksine må jeg få ganske så fort. Det blir kontroll igjen i april og siden en gang per år i fem år. Først da regnes jeg som kreftfri.

Så snakket vi om brevet jeg hadde sendt hvor jeg klaget på behandlingen jeg fikk når jeg fikk dødsdommen. Han var veldig tydelig på at den behandlingen var under hver kritikk og at jeg hadde lært dem mye. De tok det til seg og det var det jeg var ute etter. Noe mer trenger jeg ikke.

En lang tur for en kort samtale, men Dr. Johannessen reddet livet mitt så det var fint å se han igjen.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Moflata bygg nr 53

Skrevet desember 4, 2013 av Rita Lønn Hammer

Bygningen er ikke skremmende i seg selv. Det er innholdet som skremmer meg. Jeg går mot inngangsdøren og uten at jeg kan noe for det dras blikket mitt opp til vindu nr. 2 fra høyre, 2. etasje. Mammas rom. Rommet hvor det var så mye smerte, så mye vondt, så mye latter, oppturer og nedturer. Det ser ikke slik ut i dag som det gjorde.

Før var det sykehjem, så var det palliativ avdeling. Nå er det pasienthotell i 3. etasje. 2. etasje har noen rom for slike som meg. Dersom det skulle skje oss noe, få feber ol så har vi rom til oss. Hvor de hvite englene jobber 🙂

1. etasje er stedet hvor du får cellegift og der var jeg i går og møtte Dr. Karin Myklebust som nå er min favorittlege. Hun var helt fantastisk og overtar nå alle mine bekymringer og holder kontakt med Ullevål slik at jeg slipper å spørre om alt mulig flere ganger.

Hun var rene medisindepoet. Her skal man ikke lide unødvendig det er helt sikkert. Her kunne jeg få alt jeg trengte av lindrende medisiner, det var bare å rope ut.

Jeg skal ha en cellekur som heter ECX. Kuren består av tre forskjellige cellegifter. Epirubicin og cisplatin gis intravenøst, Capecitabine gis i tablettform morgen og kveld.  Behandlinger varer i ca. 5 timer og gis hver 3. uke (den intravenøse biten)

Bivirkninger kan være kvalme, diare, hudreaksjoner, mukositt, tretthet, svimmelhet. Håret forsvinner (bryr meg ikke).

Dersom jeg får feber så MÅ jeg ringe til sykehuset, det kan være farlig da det kan være tegn på infeksjon. Da blir jeg enten kjørt eller de henter meg i sykebil. Vi snakker ikke om å være flink jente nå fikk jeg beskjed om. Her skal ringes umiddelbart når jeg merker noe.

God håndhygiene, holde meg unna folk som er syke osv.

Jeg har bestemt meg for at dette ikke blir så ille. Vi tar en dag av gangen og ser ikke på det som gift, men som noe som skal gjøre meg frisk.

Dette går bra 🙂 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 11 kommentarer

Blogg på WordPress.com.