Posts Tagged With: tårer

Det er ikke mulig………

387374-10-1258938862224Jeg drog til Ullevål sykehus i dag for å få dato for operasjon…………det fikk jeg ikke. I stedenfor fikk jeg dette:

Hadde time til gastro kl. 1000 den fikk jeg kl. 1100 men glad jeg denne dagen ble dopet ned. Så var det inn til blodprøver, mange blodprøver, flere glass med blodet mitt skulle de ha.

Så var det å vente igjen. 2 timer. Snakket med ei dama som skal lære meg så spise riktig, husker ikke alt hun sa, godt jeg har det skrevet ned. Det ble andre ting jeg måtte lytte mer til.

Siste post var legen. Han sier: Svulsten din er som er krater og det er spredning til noen lymfekjertler. Det betyr at vi må fylle magen din med gass for å se om den er elastisk. I tillegg må vi ta en lapraskopi av deg på mandagen fordi det er mulig det er spredning til buken. Altså bukhinnen. Er det det så er det ingen ting vi kan gjøre annet enn å gjøre tiden din så smertefri som mulig.

Er det ikke spredning så fjerner vi hele magesekken din og kobler den direkte på tynntarmen. Du vil få cellegift både før og etter og det blir operasjon i januar engang.

Jeg stirret på han som om han var et monster. Hva sa du sa du????????? Hva faen er det du sitter å sier? I Skien sa de at det ikke var spredning!!!!!!!!!!!!!!! Ja, det burde de ikke sagt……………..nei det burde de ikke, men de sa det! Faen i svarte helvete, er dere klar over hva dere gjør med meg? Er det spredning så er jeg ferdig? Som i død liksom? Ja hva snakker vi av tid da da? Det vet man ikke, det spørs på hvor godt man responderer på cellegiften…………..

Kyss meg i ræva, kyss meg faen i meg langt inn i det brun……….

UNNSKYLD språkbruken. Men jeg er dødsliten. Vi reiste kl. 0600 og kom hjem nå. Jeg er utslitt. Jeg skal ikke dø enda. ikke pokker om jeg skal. Det kan dere drite i!

Men fytti som jeg gråter…………………

 

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , , | 12 kommentarer

Litt redd, men optimistisk

hope

 

Min mamma lærte meg mye i de årene jeg fikk ha henne, men det viktigste hun lærte meg var å aldri gi opp håpet, uansett hvor svart ting så ut. «Den dagen du slutter å håpe og tro på at ting blir bedre, da har du tapt jenta mi»………. Min mamma var en klok mamma, en ufattlig snill, varm, omsorgsfull og kjærlig mamma.

Jeg skal bekjempe dette. Dette skal jeg klare. Jeg har vært syk før, jeg skal karre meg opp og på beina igjen denne gangen også, men la meg få lov å være redd, la meg få lov å sortere tankene mine, la meg få lov å gråte, jeg trenger det, akkurat nå trenger jeg å bare få lov å gråte litt.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 3 kommentarer

Blogg på WordPress.com.