Posts Tagged With: ventrikkelcanser

Min siste måned i 100% jobb

Rart å tenke på at fra 05. september så skal jeg aldri mer jobbe 100% ….. valget ble tatt for noen uker siden og nå har jeg fått innvilget 39% ufør, søkte om 40% men fikk 39% uten at jeg forstår hvorfor. Merkelig, men reglene er vel sånn.

Det er tungt, vondt, vanskelig og krevende og innrømme ovenfor seg selv at man ikke er frist nok til å jobbe fullt, jeg vil så veldig gjerne, men jeg klarer det ikke. Mine skader er for store og det å leve uten magesekk er mye mer krevende enn folk tror. Det å stadi være i minus når det gjelder mat og væske ødelegger kroppen mer enn man aner. Det å alltid være sliten, ha det vondt, være trøtt, ikke få sove gjør noe med deg som menneske. Men jeg gir ikke opp, jeg skal nok klare meg 🙂 Jeg skal yte 100% de 60% jeg er på jobb og mer kan ikke noen kreve egentlig…. jeg syns jeg har gjort mitt og jeg syns jeg fortjener å hvilke 2 dager i uken 🙂

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 2 kommentarer

Krafttak mot kreft

Krafttak mot kreft har startet og i år skal det samles inn penger til oss som sliter med senskader. TAKK!! Tusen tusen takk til alle som går i kveld og som gjør dette for at slike som meg skal få det bedre ❤ Det betyr så mye.

Jeg var rimelig høy i hatten 1 år etter min operasjon. Jeg hadde ikke smerter, jeg skjønte ikke hva folk mente når de snakket om senskader og jeg hadde tatt min første sykkeltur. Jeg var på toppen av livet igjen og jeg svevde. Ja nettopp…………det er det som skjer. Når man har stått med beina godt planta i grave og har klart å karre seg over skrenten og inn i livet igjen så føles det som om kroppen er full av adrenalin. Du merker ikke hvor sliten du er fordi du overlevde denne jævla dritten. Du tok tak i livet og du seiret. Da flyter man på en godfølelse som faktisk kan vare lenge og for meg har den vel vart i nesten 4 år.

Forskning sier at etter 3 cellekurer så eldes kroppen din med 10 år. Jeg hadde 4 og gitt på cellegifttabletter hver dag ved siden av. Dvs at jeg nå har en kropp som er 66 år gammel. Ikke rart jeg er sliten. I tillegg mangler jeg magesekk og milt så matinntaket er jo også lik null. Da flyter man bare på rein og skjær vilje til slutt og ikke noe annet. Men hvor lenge holder det? hvor langt strekker man strikken før den ryker?

Etter en kreftbehandling må man lære seg å leve et helt nytt liv. Ingenting er som før men det er det som er så vanskelig. Å innse at man aldri blir den samme. Det er en sorg i seg selv. Jeg savner å trene. Bruke kroppen til hva jeg vil. Jeg føler meg gammel, stygg og sliten. Jeg føler jeg bare sutrer og er negativ. Men jeg prøver faktisk å være blid og fornøyd. Og jeg kan ikke forvente at noen forstår heller. Det er ikke mulig.

Jeg savner meg selv for å si det sånn. Jeg har dårlig hukommelse. Jeg ser dårligere, jeg hører dårligere, jeg forstår ikke ting så lett som jeg gjorde før. Jeg surrer og rører mer og jeg har null energi. Men jeg prøver . Jeg prøver virkelig å være den beste utgaven av meg selv selv om det er dager hvor det er fryktelig vanskelig. Det er når jeg er alene det kommer. Tårene og ensomheten. Oppgittheten.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst mer om alt som ville komme når jeg ble syk. Kanskje jeg kunne forberedt meg bedre? Jeg ante ikke jeg ville havne der jeg er i dag. Jeg trodde jeg slapp unna. Skjønte ikke hva andre snakket om når de snakket om utmattelse osv. Jeg var jo ikke det. Nei ikke før nå. Og det har slått meg i bakken og bitt meg i rumpa, men ikke søren om jeg skal gi opp. Jeg skal opp og frem og erobre verden igjen 🙂

 

Takk til alle som går for meg i dag. Jeg elsker dere ❤

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Mitt liv…helt uten filter

1.  bilde 16. april 2014   bilde nr. 2. 16. april 2016

Skal man tørre? Å snakke om hverdagen helt uten filter? Kanskje man burde gjøre det? Få verden til å stanse opp å tenke over hva er det vi egentlig driver med?

I min hverdag som kreftoverlever er det mye jeg må ta inn over meg og mye jeg må ta hensyn til all den tid jeg ikke har magesekk og ikke milt. Jeg har store problemer med å spise og dagene mine består av oppkast og diare. Hver dag. Hver eneste forbanna dag er det noe som minner meg på at jeg har vært alvorlig syk. Hvor syk jeg var har jeg faktisk ikke forstått før nå.

Jeg var hos legen min på Ullevål i går for å ta ct da jeg ikke har hatt det så bra. Jeg har mer og mer intense smerter i kroppen min som har gjort meg engstelig så jeg tok selv affere og ba om en sjekk. Jeg lå inne fra onsdag til torsdag og selv om ct prøvene var bra blir det foretatt MR og PET CT neste uke for å være helt sikre.

Jeg har hele tiden siden april 2014 sagt at jeg ikke vil få tilbakefall og jeg har klart meg fint inntil flere av mine venner har blitt syke igjen og da går tankene. Ikke noe rart at man blir redd for at også kan skje med meg.

Legen min spurte meg i går : Rita er du klar over hvor syk du var og hvor nær du var ved å ikke få operasjon og hvor nær døden du var når du fikk ut stentet? Jeg tenkte meg og svarte at nei det tror jeg ikke jeg var fordi da hadde jeg ikke overlevd…….han forklarte meg at i de 8 timene jeg lå på operasjonsbordet så var han hele tiden fast bestemt på å gjøre alt han kunne for å redde meg, når det var over så var egentlig alt opp til meg. Godt jeg ikke visste det tenker jeg fordi det hadde vært for overveldende. Så der fikk jeg brukt for alle treningstimene mine og den indre styrken min.

Jeg fortelle aldri hvordan jeg egentlig har det fordi det hjelper ingen ting. Det setter bare fokus på det som er negativ og jeg velger å sette fokus på det positive. Men ingen vet hvor mange kvelder jeg kan sitte alene her å være redd og da kommer tårene. Jeg vet at jeg aldri vil bli som før. Jeg vil aldri kunne gjøre alt jeg har lyst til. Men jeg skal prøve å gjøre så mye som mulig.

Mange vil si hvorfor jobber du så mye? Hvorfor får du deg ikke en ufør? Til dere vil jeg si: Når jeg sitter hjemme og har tankene for meg selv blir de destruktive og det ønsker jeg ikke. Når jeg er på jobb har jeg annet å tenke på. Men jeg merker at mye negativitet rundt meg er ikke bra. Fortsetter det må jeg ta noen valg og finne på noe annet lurt.

Min hverdag består av 1 times frokost for å få den til å sitte. Så er det toalettbesøk Så lurer jeg innpå en halv brødskive på formiddagen 1 skive kanskje to til lunsj. Så er det dobesøk med enten oppkast eller diare. Så er det å finne på noe til middag som jeg får ned og da blir det som regel suppe. Så er det do besøk igjen. Alt dette har skadet tennene mine og jeg forventer nå en tannlegeregning på ca. 20000 som jeg ikke får dekket. Så må jeg ha innsovningstabletter for å få sove som også påvirker tennene mine. Jeg husker dårlig jeg skriver mye feil. Jeg gjentar meg selv. Jeg har store og intense smerter i rygg bekken og knær. Mulig skader etter cellegift i form av nerveskader eller så har jeg fått en eller annen leddsykdom.

Det å ikke kunne trene er en stor sorg for meg og den har jeg måttet bearbeide. Jeg har ikke energi til det. Jeg skulle vært med i et TV program om sykdommen min men måtte droppe det også. Jeg må gi avkall på familiesammenkomster på kort tid pga oppkast og diare som kommer og min livskvalitet er på langt nær slik den er for mange andre. Men det skal jeg ha jeg gir aldri opp. Aldri om jeg skal knekke sammen. Jeg skal stå oppreist til jeg dør. Og nei jeg er ingen superwoman. Jeg er bare Rita på godt og vondt. Og jeg gjør ikke alt dette fordi at noen skal skryte av meg og si at fy flate du er den sterkeste jeg vet om osv. Fordi det er jeg IKKE . Jeg er lik alle andre men jeg har valgt å ta mine valg fordi det tror jeg er best for meg. Sikkert ikke for deg men for meg. Og midt oppi alt dette er det det som betyr noe. Hvilke valg jeg tar for MEG.

Jeg kan ikke forvente at noen skal forstå hvordan dagene mine er så da er det ingen vits å fortelle noen om det heller. Det er bare jeg som kan forstå og det er bare jeg som kan gjøre noe med det.

Men ja det er tøft og det er slitsomt men jeg prøver å møte hver eneste dag med et smil og tenke positivt om ikke tror jeg ikke jeg hadde overlevd dette her.

Jeg prøver å tenke hvordan skal jeg komme meg igjennom dagen. Hva kan jeg bidra med i andres hverdag som tar fokuses vekk fra min egen slik at jeg ikke kjenner etter hvor vondt jeg har det til tider?

Jeg vet at mange ikke forstår hvorfor jeg ikke jobber mindre og jeg orker ikke å bruke energi på å gjenta det gang på gang. Ingen vet hvordan det er før man står midt oppi det selv. Vi må få lov å ta de valgene vi gjør uten at noen skal kritisere det. JEG er ekspert på meg selv og vet hva som er bra for meg. Det trenger ikke være bra for deg 🙂 Jeg har alltid ment at det er bedre å prøve litt enn å ikke prøve i det hele tatt fordi man oppdager fort at det er mye kan klarer men man må ville det. Vi tar alle valg fra vi våkner om hvordan dagen skal bli. Skal jeg på jobb eller skal jeg bli hjemme. Mitt utgangspunkt hver morgen er at jeg skal på jobb. Ferdig snakket. Jeg vet at den dagen jeg ikke orker det ja da kjenner jeg det 🙂  Jeg har nå fått en tilpassning slik at jeg skal ha fri to fredager på rad fordi kroppen min nå har det såpass vondt at jeg må hvile meg litt. Og når blir det to uker med intensive undersøkelser og når det er over skal jeg senke skuldrene og da kommer nok energien tilbake igjen.

 

Beklager skrivefeil men jeg ser dem ikke selv så da blir det sånn 🙂

 

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , | 10 kommentarer

Da skjedde det som ikke skulle skje

Fredag for en uke siden skulle jeg blokke ut i halsen på sykehuset Telemark og da spjæret spiserøret mitt rett og slett. Herregud………jeg har aldri hatt så vondt ihele mitt liv og heller aldri vært så redd. Det var 1 mm om å gjøre før det var hull tvers igjennom. Det er jo dette jeg har vært så redd for hele tiden. At det skal sprekke.

Det ble innleggelse fredag til mandag og de var klare på å sende meg til Ullevål for operasjon om det hadde vært hull tvers igjennom. Da vet jeg ikke hvordan dette hadde gått rett og slett.

Så jeg er ved godt mot fortsatt………….

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Kontroll og har ikke kontroll

Kontrollen gikk superfint. Lykkelige lille meg når overlegen ringte meg i går 🙂 Hurrraaaaaaaaa jublet jeg. Jeg har trodd at jeg ikke har tenkt så mye på det, men når beskjeden kom kom også tårene. 🙂 gledesstårer. Heiv meg over tlf og sendte sms i hytt og pine og SÅ mange som gleder seg med meg ❤ det er stort for meg. Det må dere vite.

Jeg har så mange fine mennesker rundt meg og det er det som har gjort at jeg har kommet dit jeg har i dag.

Ellers har jeg ikke kontroll. Hverken på følelser eller livet, jobb eller privatliv. Det går i 100 om dagen og tankene flyr spinnvilt til tider. Jeg føler og jeg tenker. Jeg surrer og jeg rører. Jeg har jobbet for mye og jeg er dødsliten 😦 jeg har følelser i hjertet jeg ikke visste jeg hadde. Det er vondt og det er godt på samme tid.

Jeg har så mange ønsker og så mye jeg har lyst til å gjøre. Men ingen å gjøre det med 😦

Jeg vil så mye men får ikke gjort noe med det.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Gleden over å få lov å jobbe igjen

Ja, da er det bestemt. Jeg er erklært så frisk at jeg nå kan jobbe 80% fra 01. mars. Jeg er bare lykkelig 🙂 og det er ikke 1 år siden jeg ble operert engang. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg bare bestemte meg, ikke søren, dette skal ikke overta livet mitt. Jeg vil ha tilbake hverdagen med alt det den innebærer. Klesvask, husvask, matlaging osv. Det betyr jo at man er frisk når man orker alt det vanlige igjen.

Jeg føler meg sterk og klar for livet mitt. Jeg er lei av folk som snakker med ned hele tiden. «Jammen ønsker du det da? er det ikke godt å være hjemme?» Hallo? Friske mennesker er på jobb, ikke hjemme. Og jeg er frisk da skal jeg på jobb 🙂

Jeg elsker livet mitt, jeg nyter hver dag. Jeg bryr meg ikke om været, om det regner eller blåser, er skyfritt eller vindstille, jeg elsker det alt sammen. Jeg elsker å høre fuglene kvitre, kjenne lukten av naturen, si hei til mine fine kollegaer, få et smil og et tilbake.  Det varmer langt inn i hjerterota!

Nå gleder jeg meg til våren, plante blomster, kjenne på luktene, nyte. Det fikk jeg jo ikke i fjor. Jeg gleder meg til vi skal til Italia i juli med ungene. Jeg savner Thomas veldig, men han sier at nå er alt ved det normale da kan han ikke komme hjem en gang i måneden som han gjorde før og det er jo sant 🙂 kloke ungen min 🙂

Jeg retter en stor takk til dere alle som har fulgt meg, jeg vet jo dere ikke er her så mye som før, men greit det 🙂 dere var her når det herjet som verst, det er jo det viktigste, alt må jo tilbake til det normale her på bloggen også. Tusen takk ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 7 kommentarer

Det går fortsatt bra

Jeg har oppnådd det jeg ønsket meg: Jeg har laget mat til familien igjen, jeg spiser mat selv, jeg har orket å tusle litt rundt i hagen og jeg slipper å bruke sovetabletter. Dette er stor fremgang for meg 🙂

Jeg blir fortsatt litt kvalm av den intravenøse maten og litt av vanlig mat, men det er vanlig og ikke noe i forhold til hva jeg har vært igjennom.

Hjemmesykepleien i Bamble fungerer helt supert. De kommer hver kveld kl. 2000 og kobler til maten og jeg ringer de om morgenen når jeg vil kobles fra. Alle som har vært her er veldig hyggelige så dette funker!!!

Jeg har ikke så mye energi, men det vil komme etterhvert tror jeg. Jeg må lære meg å være litt mer tålmodig og jeg tenker at neste sommer så er jeg skikkelig på beina igjen. Det vil ta 6-12 mndr før kroppen min skjønner at magesekken er borte, men jeg får prøve å smøre meg med tålmodighet.

Har hatt besøk av servicetorget damene, kusine Ann Kristin og Anniken uken som gikk og det har vært så koselig så 🙂 Vi skulle jo vært i Italia nå og det er litt kjipt men vi får tro vi kan reise til neste år. Det er målet mitt ihvertfall.

Tusen takk for alle hyggelige hilsner. Jeg setter STOR pris på dere alle sammen ❤

 

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 14 kommentarer

Sammenbruddet

I går kom det. Sammenbruddet. Det startet med store tårer som bare rant nedover kinnene mine, men det endte i fosterstilling på golvet i krampegråt.

Det måtte jo bare kommet. Hodet eksploderte i tanker og følelser og smerten i kroppen var ikke til å bære. Jeg hulket, jeg slo, jeg hamret i gulvet og jeg skrek ut fortvilelsen. Til slutt måtte mannen min ringe en venninne av meg som er sykepleier for å få hjelp til meg.

Jeg gråter og jeg gråter, men mellom tårene sender jeg mailer til alt og alle og ber om å få hjelp. Jeg er desperat etter å starte på en eller annen type behandling. Jeg har smerter jeg ikke har hatt før, en venstre pupp som oppfører seg på en måte som gjør at jeg lurer på om det har spredd seg til den. Jeg har vondt i magen og i ryggen og jeg går som på nåler.

Ja jeg er desperat nå. Jeg er helt ustabil om dagen.

Å vente helt til fredagen før vi har time til legen min i Skien virker som en evighet og jeg hater å vente. Ting skal skje NÅ!!

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , | 7 kommentarer

Meditasjon og min sykdom

Jeg lærte å meditere for noen år siden da jeg var hos http://www.tilstandsterapi.com/ for å bli kvitt min ufattlige plagsomme migrene.

Nå har jeg meditert tre ganger om dagen siden jeg fikk diagnosen, noen tror på dette andre ikke og har du negative kommentarer rundt dette ønsker jeg ikke å vite fordi dette er ikke en diskusjon om hva som virker, man hva man selv tror som virker, det er to vidt forskjellige begreper og ikke noe jeg diskuterer. Negativitet kan skrives et annet sted og ikke hos meg 🙂

Jeg leser en bok skrevet av O. Carl Simonton, Stephanie Matthews-Simton og James Creigthon. Carl Simton jobbet som røngten lege og kreftspesialist i Texas og driver nå Simton  Cancer Helth senter med sin kone.

Nå ønsker jeg å dele dette med meditering med deg slik at du også kan lære, uavhengig om du er syk eller ikke.

1. gå inn i et stille rom med dempet belysning, tenn gjerne et duftlys. Lykk døren og seg deg i en god stol, med føttene mot gulvet og lukk øynene.

2. Konsentrer deg om åndedragene dine.

3. Pust dypt noen ganger og si slapp av til deg selv hver gang du puster ut.

4. Konsentrer deg om ansiktet og opplev spenningen i ansikt og øyne, dann deg et indre bilde av denne spenningen f.eks i form av en knute eller en knyttneve. Forestill deg så at spenningen løsner omtrent som en gummistrikk som ryker.

5. Kjenn hvordan anspentheten forsvinner fra ansiktet og øyne. Kjenn hvordan en bøle av avspenning brer seg herfra til resten av kroppen.

6. Spenn ansiktet og øynene kraftig, løs opp igjen og kjenn den avslappende følelsen bre seg gjennom kroppen din.

7. Gjør det samme med andre delene av kroppen. Beveg deg langsom ovenfra og ned – kjake, nakke, skuldre, rygg, over-underarmer, hender, brystkasse, buken, lårene, legger, ankler, føtter, tær. Stram til på ny og løs opp og pust godt.

8. Forestill deg at du befinner deg i vakre omgivelser, et sted hvor DU syns det er behagelig. Utfyll ditt indre bilde og bli der noen minutter. Vær her et par tre minutter, åpne øynene forsiktig, ta inn rommet og du er ferdig.

Dersom du syns det er vanskelig, at tankene vandrer osv så bare prøv å hente deg inn igjen. Det kreves litt trening men du klarer det 🙂

Her slutter du om du er en person som bare ønsker å slappe av litt.

Steg to er for deg som har en type sykdom du ønsker å bli kvitt.

Man starter fra toppen av og dette er hva jeg har gjort i forhold til min sykdom.

Dere kan gjøre det samme, men bare bytte ut «bildene» jeg bruker til det som passer for dere.

Jeg så for meg kreftsvultsen min som en grå, redd masse som klamret seg fast i et hjørnet av magen min. Kreftsvulster er nemlig noe svakt og dere skal alltid tenke på deres sykdom som noe svakt, som er lett å ødelegge. Aldri en stein eller slike ting.

Så så jeg for meg en hær en svær hær av marsjerende hvite blodlegemer fly forbannet pga denne feige dritten i magen min og de tok svære biter av den og pælmet uti en elv (som da er min urin 🙂 ) slik at jeg kunne tisse det ut. Slik holder jeg på til det ikke er noen ting igjen av svultsen.

Etter det ser jeg meg selv som gammel, sterk, med store barnebarn, jeg smiler og jeg ler og jeg banker Finn på sykkel under oldingenes Tour De France, bedre blir det ikke 🙂

Det er viktig og se seg selv som sterk og frisk langt inn i fremtiden. Sett ikke begrensninger på deg selv!!!! Og ha tro på at dette virker.

Vi har lest om folk hvor svulster har blitt borte og legene sier det er jo et mirakel, det tror ikke jeg………..hvem vet hva underbevisstheten til disse personene har gjort, eller hva menneske selv har gjort som man ikke ønsker å dele?

Dersom svultsen min er mindre i morgen kan det godt hende det er pga cellegiften, men det skader ikke å tenke at også kanskje er pga meg? Dessuten gjør ikke meditasjon ting verre, det er kun om du ønsker det selv, så tenk fremtiden og tenk at dette klarer du.

Jeg er 100% sikker på at jeg har klart det 🙂 Så få vi se hva resultatet blir i morgen. Jeg vet hvor mange som har blitt hjulpet og DU trenger ikke å tro på dette, men som sagt det kan du holde for deg selv 🙂 🙂 Her på min blogg er det positivitet som gjelder. Venner som heier, ikke de som ikke tror 🙂

 

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , , | 10 kommentarer

For et jævlig slit :(

Beklager sutring, men dette unner jeg virkelig ikke noen. Hadde det ikke vært for den helvetes (unnskyld ordbruken) cellegiften så hadde alt vært «greit».  Det er noen ganger jeg tenker at om ikke selve kreften tar livet av deg så gjør ihvertfall cellegiften det. Det er jo farlig rett og slett.

Nå har jeg vært dårlig en uke, med kvalme, diare og gud hjelpe meg. Så begynte armene og verke og i går måtte jeg på ultralyd av blodårene samtidig med CT. Da tåler altså ikke kroppen min noe mer. Jeg har betennelse i høyre armen, såpass ille at de i en periode var redd for blodpropp.

Når man ser seg i speilet så ser man ut som han Gullum eller hva han het i Ringenes Herre. Et trist syn. Blek, dratt i ansiktet, hårløs og ufattlig sliten.

Ned 3,5 kg på en uke, godt jeg hadde noe å ta av. Du får et helt merkelig forhold til mat. Før spiste jeg fordi jeg er så glad i mat, nå spiser jeg kun fordi jeg må. Ingen ting smaker som det pleier, alt bare smaker vondt. Og renner ut igjen i andre enden. Så putter du i deg 10-15 tabletter for kvalme, cellegift, stoppe diare, stoppe betennelse, selve cellegifttablettene gir meg diare, så de måtte jeg slutte med, og hvilke konsekvenser får det? Men kroppen min har tatt i mot nok gift. Den protesterer med alt den har og det brenner og smerter overalt.

CT bildene får jeg kanskje svar på i løpet av uken, hva er det for noe tull??? Jeg vil vite NÅ jeg, har ikke tid til å vente rett og slett. Jeg er 100% sikker på at den har blitt mindre, helt sikkert 🙂 og har den ikke det blir jeg fryktelig skuffet 😦

Beklager sutreinnlegg, men et sted må jeg sutre og blåse ut litt. Her hjemme gjør jeg ikke det for maken til mann jeg har altså! Han måker og han vasker, lufter bikkja, handler, kjører hit og dit og har ikke klaget en gang. I tillegg har han full jobb, så hvem tar vare på han oppi alt dette tro? Han sier han klarer seg….men….. Derfor prøver jeg å ikke klage mye, han sier jeg er flink, han skal ikke ha meg kjeftende og hakkete ved siden av, det får jeg heller gjøre her, sorry ovenfor dere, men dere kan jo bare slutte å lese om dere ikke gidder å høre på meg.

 

JEG VIL HA TILBAKE LIVET MITT!!!!

 

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , , , , | 14 kommentarer

Blogg på WordPress.com.