Posts Tagged With: ventrikkelkreft

15.04.2014 : Da alt snudde

Klokken er 0700 da det ringer på døren på pasienthotellet på Ullevål sykehus. Jeg vet at det er nå det skal skje. Dette er enten slutten på livet mitt eller starten på et nytt liv. Kvelden før har legene fortalt alt som kan gå galt under operasjonen, men jeg er merkelig rolig. Ingen ting kan skremme meg mer nå. Jeg ble skremt nok i mars da jeg fikk dødsdommen, nå er jeg bare klar for det som måtte komme.

Det er tirsdag i påskeuken og jeg lover det er ikke ofte Ullevål opererer på en slik dag, men etter å ha driti seg ut i mars turde de nok ikke noe annet. Dagen før hadde jeg og Finn hatt oss en tur i Holmenkollen og det var veldig varmt. Over 30 grader faktisk og vi spiste pizza, jeg visste det ville bli lenge til neste gang så jeg spiste mye, altfor mye.

Jeg gir Finn en klem og sier : Jeg elsker deg og vi ses snart. Han svarer : Elsker deg også. Portøren som kommer ber meg sette meg i en rullestol og jeg får litt beroligende. Aldri har veien ned til en operasjonssal vært så lang og aldri har jeg vel heller før vært i en slik situasjon.

Vel nede i operasjonssalen blir jeg møtt av fantastiske sykepleiere og anistisileger. Det gjør alt for at jeg skal ha det bra. Jeg trekker pusten dypt og gråter. De spør om jeg er redd. Nei svarer jeg, jeg vil bare overleve dette fordi jeg har så mye å leve for. Jeg er for ung til å dø rett og slett. Det nikkes rundt meg og en sykepleier snur seg bort, jeg tror jeg ante at tåre i øyekroken hennes, men jeg vet ikke sikkert. Så får jeg veneflon og blir lagt på operasjonsbordet. Det siste jeg husker er at jeg klarte å telle til 5 så ble det mørkt.

Når jeg våkner forstår jeg at jeg har vært borte lenge fordi jeg er så utrolig sliten, og hånden stryker over magen og kjenner en bandasje som går fra rett under puppene og ned til navelen og jeg forstår at det har operert meg. Så hører jeg stemmen til Finn og snur meg mot lyden : Jenta mi, det har gått så bra, de er veldig fornøyd med operasjonen så nå skal du leve lille venn, så gråter han og det gjør jeg også, men jeg må snu meg bort fordi kaffelukten fra munnen hans gjør meg uvel. Så ser jeg ansiktet hans tydelig og han smiler og ser ned på meg, stryker meg over mitt skallete hode og gråter mer, og det gjør jeg også. Det står mennesker rundt meg og alle smiler. Så får jeg høre at operasjonen hadde tatt 8,5 time men at den var veldig vellykket. De hadde måttet fjerne mye men hadde ikke funnet spredning. Men milt en bit av bukspyttkjertelen, en bit av tykktarmen og hele magesekken var fjernet. Og Finn hadde travet rundt i gangene hele dagen og ventet og ventet. Stakkars han må jo ha blitt helt utslitt. Vi fikk noen minutter til sammen så måtte han dra. Jeg har aldri følt meg så alene som da, jeg ville ikke at han skulle dra, men jeg klarte ikke å si noe. Jeg sovnet igjen. Om du tror du får mye ro på overvåkningen tar du feil. Det skjer noe hele tiden, så var det røntgen av lungene og du måtte opp å stå. Med sår og 40 sting så hjelper det ikke å si nei. Opp må du. Men så kom det en sykepleier og gav meg massasje mens hun smørte meg med bodylotion, snakk om å føle seg mye bedre.

Dr. Hans Olav Johannessen kom innom for å si at han var så fornøyd og jeg gråt når han sa at jeg var reddet, ihvertfall så langt.

Så 15. april 2014 vil for meg alltid være et vendepunkt i mitt liv. Tusen takk til dere på Ullevål som reddet livet mitt. Jeg vil alltid være dere dypt takknemlig.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , | 3 kommentarer

Blokketid igjen…..

Da var halsen slått seg vrang igjen og det er tid for blokking. 31.08 kl. 1000 har jeg time, da er det vel en 4-6 ganger jeg må igjennom denne dritten….. Sommeren har vært slitsom pga varmen og den siste uken har vært ekstra vanskelig selv om jeg har hatt fri. Blir lite mat og drikke dessverre..

Har tatt kontakt med sykehuset da jeg oppdaget at de har fått en avdeling som kan bistå med ernæring. Får håpe jeg kommer inn der 🙂 så slipper jeg den lange turen til Oslo.

Har også fått innkallelse til storkontroll i april 2019. Da er det 5 år siden verden ble snudd på hodet og jeg vil være en del av statistikken for overlevelse av kreft. Ikke gærnt 🙂

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Tenk jeg fikk møte Erna Solberg

Erna møter Rita

Erna Solberg og meg på bryggekanten på Skjærgården hotell og badepark

Jeg fikk en telefon fra statsministerens kontor torsdag forrige uke med spørsmål om jeg kunne tenke meg å møte henne. Først trodde jeg det var tull, men så viste det seg at det var det ikke 🙂 Hun hadde lest innlegget mitt i VG for en tid tilbake og ønsket en samtale med meg 🙂

Så lørdag møttes vi på Skjærgården hotell og badepark i Langesund. Jeg og statsministeren. Lille meg fikk møte Erna Solberg !! Vi snakket om livet etter kreftbehandlingen og hva jeg mente burde komme på plass for at vi pasienter ville føle vi ble ivaretatt. Jeg fikk lov å si det jeg ønsket og hun lyttet. Virkelig lyttet. Jeg syns hun var fantastisk. Varm og engasjert og jeg følte hun brydde seg virkelig. Dette var stort for lille meg 🙂

Tusen takk for at du lyttet på meg kjære statsminister!!

Erna møter Rita

En feiende flott dame virkelig 🙂

Categories: Livet mitt, Uncategorized | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

Da skjedde det som ikke skulle skje

Fredag for en uke siden skulle jeg blokke ut i halsen på sykehuset Telemark og da spjæret spiserøret mitt rett og slett. Herregud………jeg har aldri hatt så vondt ihele mitt liv og heller aldri vært så redd. Det var 1 mm om å gjøre før det var hull tvers igjennom. Det er jo dette jeg har vært så redd for hele tiden. At det skal sprekke.

Det ble innleggelse fredag til mandag og de var klare på å sende meg til Ullevål for operasjon om det hadde vært hull tvers igjennom. Da vet jeg ikke hvordan dette hadde gått rett og slett.

Så jeg er ved godt mot fortsatt………….

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Kontroll og har ikke kontroll

Kontrollen gikk superfint. Lykkelige lille meg når overlegen ringte meg i går 🙂 Hurrraaaaaaaaa jublet jeg. Jeg har trodd at jeg ikke har tenkt så mye på det, men når beskjeden kom kom også tårene. 🙂 gledesstårer. Heiv meg over tlf og sendte sms i hytt og pine og SÅ mange som gleder seg med meg ❤ det er stort for meg. Det må dere vite.

Jeg har så mange fine mennesker rundt meg og det er det som har gjort at jeg har kommet dit jeg har i dag.

Ellers har jeg ikke kontroll. Hverken på følelser eller livet, jobb eller privatliv. Det går i 100 om dagen og tankene flyr spinnvilt til tider. Jeg føler og jeg tenker. Jeg surrer og jeg rører. Jeg har jobbet for mye og jeg er dødsliten 😦 jeg har følelser i hjertet jeg ikke visste jeg hadde. Det er vondt og det er godt på samme tid.

Jeg har så mange ønsker og så mye jeg har lyst til å gjøre. Men ingen å gjøre det med 😦

Jeg vil så mye men får ikke gjort noe med det.

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

HURRA!!!!!!!!!!!!!!!!

Kontrollen viser ingen tegn til tilbakefall og jeg kan gå våren og sommeren i møte med et stort smil. Det var tilogmed legen jeg IKKE liker som ringte og denne gangen fikk jeg en skikkelig unnskyldning!!

Livet smiler, jeg smiler, alle smiler med meg ❤ jeg er SÅ glad og der falt det noen tårer igjen ja…… glad i dere!!

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , | 6 kommentarer

Ett års kontroll unnagjort

Jeg kjente det allerede når jeg våknet i går at det var noe som skulle skje. Hodet verket og jeg hadde aller mest lyst til å bare dra dyna over hodet og sove videre. Men jeg fikk da karret meg på jobb og gjort det jeg skulle, men innrømmer at tankene var litt all over the place.

I bilen på vei oppover til sykehuset ble jeg dårlig, kvalm og hodepinen satt igang for fullt, helt typisk når jeg gruer meg til noe. Enda det å skulle ha kontroll egentlig ikke er noe å grue seg for. Det gjør jo ikke vondt eller noe sånt, det er liksom bare hele greia.

Mannen min innrømte at han hadde det på samme måten, ingen av oss har jo egentlig lyst til noen gang mer å sette våre ben på et sykehus. På innsiden av dørene kom alt over meg. Alle minner, alle turene jeg gikk rundt i gangene, smertene, kvalmen, all redsel, jeg ville aller helst bare snu og styrte til bilen og rase hjem og hjemme meg under dyna. Men jeg kunne jo ikke det. Jeg slapp å vente så lenge heldigvis, kom inn med engang. Greit å bare få det overstått.

Jeg gav beskjed om at jeg ikke er så lett å stikke, og de måtte prøve fire ganger før de fikk veneflonen på plass. Stakkars skjønne engler, de svettet litt. Jeg sa det var vanlig og alle var litt forundret over at jeg ikke hadde en anmerkning i journalen min. Det burde det vært fordi da kunne jeg fått time på dagtid og fått hjelp av anististisykepleier, de er rå på å stikke.

Jeg måtte ha kontrast i årene og den følelsen er litt merkelig. Som om hele kroppen blir veldig varm og jeg er litt alergisk så jeg kjente jeg var nær ved å svime av, det gikk greit helt til jeg skulle reise meg opp, da deiset jeg på gulvet gitt 😦 det gikk bra, slo meg ikke noe spesielt.

Tankene går når du er ferdig. Hvordan så bildene ut? Er alt bra? Jeg gråt en skvett også, jeg er emosjonell for tiden, helt vanlig og ikke noe å være forundret over. Jeg griner når jeg føler for det, driter i det egentlig. Så nå er det bare å vente da. Smøre seg med tålmodighetskremen jeg ikke har. Blir to lange uker…………

Sender til slutt en varm og styrkende hilsen til kjære Ragnhild som jeg i går fikk vite har blitt syk. Jeg tenker på deg vakre, nydelig du. Du skal bli frisk kjære. Vi skal klare dette vettu. Jeg er her for deg kjære venn. Du må ALDRI gi deg. Du skal jo bli bestemor i september, det blir jo så fint. Om du lover å bli frisk så lover jeg å komme på besøk 🙂 Tenk å bli så glad i noen man aldri har møtt. ?? Er det ikke fint? Vi skal jo diskutere TDF til sommeren, du som er helt rå på sykkelsporten, hvem skal jeg diskutere med om du ikke er her? Kjære Ragnhild, jeg skal kjempe sammen med deg. Du vet det?

Store varme klemmer og jeg sender styrkende tanker din veg. Glad i dere dere ute ❤ < ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 4 kommentarer

Gleden over å få lov å jobbe igjen

Ja, da er det bestemt. Jeg er erklært så frisk at jeg nå kan jobbe 80% fra 01. mars. Jeg er bare lykkelig 🙂 og det er ikke 1 år siden jeg ble operert engang. Det er nesten ikke til å tro.

Jeg bare bestemte meg, ikke søren, dette skal ikke overta livet mitt. Jeg vil ha tilbake hverdagen med alt det den innebærer. Klesvask, husvask, matlaging osv. Det betyr jo at man er frisk når man orker alt det vanlige igjen.

Jeg føler meg sterk og klar for livet mitt. Jeg er lei av folk som snakker med ned hele tiden. «Jammen ønsker du det da? er det ikke godt å være hjemme?» Hallo? Friske mennesker er på jobb, ikke hjemme. Og jeg er frisk da skal jeg på jobb 🙂

Jeg elsker livet mitt, jeg nyter hver dag. Jeg bryr meg ikke om været, om det regner eller blåser, er skyfritt eller vindstille, jeg elsker det alt sammen. Jeg elsker å høre fuglene kvitre, kjenne lukten av naturen, si hei til mine fine kollegaer, få et smil og et tilbake.  Det varmer langt inn i hjerterota!

Nå gleder jeg meg til våren, plante blomster, kjenne på luktene, nyte. Det fikk jeg jo ikke i fjor. Jeg gleder meg til vi skal til Italia i juli med ungene. Jeg savner Thomas veldig, men han sier at nå er alt ved det normale da kan han ikke komme hjem en gang i måneden som han gjorde før og det er jo sant 🙂 kloke ungen min 🙂

Jeg retter en stor takk til dere alle som har fulgt meg, jeg vet jo dere ikke er her så mye som før, men greit det 🙂 dere var her når det herjet som verst, det er jo det viktigste, alt må jo tilbake til det normale her på bloggen også. Tusen takk ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , , | 7 kommentarer

«Kontroll» på Ullevål

Ja jeg skriver «kontroll» i «» tegn, fordi jeg trodde det var det jeg skulle, det var ihvertfall det som stod i innkallelsen min 🙂 det det var var en 20 min samtale med kirurgen som opererte meg, helt greit. Jeg fikk gitt han en klem og en blomst som han tydelig ble rørt av og fikk også litt mer informasjon rundt selve inngrepet.

Ved spørsmål fra meg om hvorfor de måtte fjerne så mye svarte han at de alltid har en sikkerhetsradius rundt en svulst fordi om de skulle finne på å skjære i en svulst eller vev som har kreftceller i seg, ja da har man driti seg ut. Da ville spredning vært et faktum.

Han var veldig tydelig på at hovedgrunnen til at jeg fikk operasjon var alder, min fysiske helse og min ståpåvilje. Han var imponert over at jeg allerede var i jobb og at jeg også hadde begynt å trene. Så det var godt å få litt skryt 🙂

Ellers sa han at jeg måtte får vaksine mot lungebetennelse fordi jeg har fjernet milten. Lungebetennelse for meg kan i verste fall bety døden, så den vaksine må jeg få ganske så fort. Det blir kontroll igjen i april og siden en gang per år i fem år. Først da regnes jeg som kreftfri.

Så snakket vi om brevet jeg hadde sendt hvor jeg klaget på behandlingen jeg fikk når jeg fikk dødsdommen. Han var veldig tydelig på at den behandlingen var under hver kritikk og at jeg hadde lært dem mye. De tok det til seg og det var det jeg var ute etter. Noe mer trenger jeg ikke.

En lang tur for en kort samtale, men Dr. Johannessen reddet livet mitt så det var fint å se han igjen.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , , | 4 kommentarer

Noen dager i hovedstaden + litt annet

Jeg og Finn har vært to dager i Oslo og har ikke gjort noenting 🙂 vi har bare vært sammen egentlig. Tok oss en tur ut til Fornebu fordi der har jeg minner fra barndommen når vi besøkte tante Gudrun og onkel Arthur :). Han jobbet som kokk hos skibsreder Klavenæs og det var stor stas for oss ungene å se hvordan de rike bodde 🙂 Vi fikk ikke kjørt helt opp til Lagåsen pga noen porter osv, men jeg kjente igjen veien.

På Fornebu er det jo helt klart blitt annerledes, masse teknologiselskaper, hoteller osv, men også et område med bebyggelse og der var det fint! Kort vei til flotte turområder, badeplasser osv. Må jo være perfekt for dem som har råd til å bo sånn. Kort vei til byen, men samtidig veldig stille og rolig.

Som sagt vi har ikke gjort stort, bare vært alene litt, og det var godt for sjelen 🙂

Ellers har vi fått denne lille frøkna i hus da…………vet ikke helt hva jeg sa ja til, men skjønn er hun. Hun er lillegull sin, jeg er bare «bestemor» 🙂

08_1154471224

 

Ellers er vel formen helt ok. Sliter plutselig veldig med å spise. Blir dårlig av alt, og det må vi få sjekket. Lite mat betyr enda mer ned i vekt og sånn kan vi ikke ha det. Skal snart på kontroll til Ullevål. Ikke hørt noe ang brevet jeg sendte, og ikke er jeg overrasket over det heller.

Glad i dere ❤

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.

Thomas Lønn

Et studieår i Vietnam og Ghana

Som dagene går.....

Mitt liv mine meninger

Jorunn's WP

Mye rart i hodet, men får det ikke på skjermen via tastaturet