Mitt Bamble

Altså velkommen!!
Categories: Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hageliv

Categories: Hagen min | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Uteplassen min

Jeg elsker hage, jeg elsker å ser de vokser og gror, jeg har så mange planer, så mye jeg vil gjøre, men jeg er ikke noe handywoman så ting tar tid 🙂

Categories: Hagen min | Stikkord: , , | Legg igjen en kommentar

Farvel vakreste Embla

27. mai var det over for deg. Fjelldronningens vakreste Embla. Vi fikk den 16.01.2009 og har hatt verdens beste og fineste turkamerat i deg. Du har vært ufattlig snill, varm, klok, omsorgsfull, morsom. Vi kunne ikke fått en bedre Embla enn deg. Vår nydelig finske lapphundjente.

Du var til trøst for matfar når jeg var syk, du tok Lana i mot som om du skulle blitt mor, du har alltid vært lykkelig og glad. Men i det siste begynte kroppen din å ha det vondt. Mye mer vondt enn vi var klar over. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor deg, at jeg ikke forstod hvor mye smerter du har, men dyrlegen sa at det kunne vi ikke forstå. Du viste oss aldri at du hadde vondt, vi så du slet med å reise deg, men når vi forstod at smertene dine var nærmest uutholdelige selv med smertestillende, så var valget enkelt. Deg foran oss.

Vi satt hos deg til hjertet ditt sluttet å slå. Vi håper vi gjorde det som var best for deg vakre jenta vår.

Vi takker Bamble Dyreklinikk for fantastisk omsorg. Vi følte oss så ivaretatt.Nå må vi passe på Lana. Hun gråter og leter etter deg og forstår ingen ting stakkars….

Tusen takk vakre Embla for alle årene vi fikk med deg. Vi glemmer deg aldri. Løp over regnbuen og hilse min mamman, dere møtes sikkert.

Vi elsker deg Embla ❤

Categories: Hus og hjem | Stikkord: , | 2 kommentarer

Fylt ut og sendt….

Da var søknaden om 100% ufør sendt…….og jeg sipper og griner, enda jeg er trygg på valget mitt, men det er vondt å vite at man aldri vil bli frisk. Aller helst ville jeg jo jobbe, bidra, yte, være sammen med fine kollegaer, men sånn ble det ikke og nå er det bare å vente til søknaden forhåpentligvis blir innfridd…..

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 2 kommentarer

Plantebasert juice

Jeg har testet ut juice fra https://thejuicery.no/ og er veldig veldig fornøyd 🙂 Mine favoritter er Aquarius og The Beet, se bilde. Juicen er plantebasert og full av vitaminer, og jeg som lever uten magesekk må jo sørge for å få i meg nok av nettopp vitaminer. All den tid jeg stadig må gå på WC så tar ikke kroppen min opp alt den skal. Du kan få mange forskjellige smaker, og de grønne er nok kanskje de beste sånn vitaminmessig, men ikke alle jeg syns var like gode 🙂 Men jeg skal fortsette å drikke dem fordi jeg føler (mulig det bare er en følelse) at jeg får mer energi av dem. Og nei jeg har ikke betalt for å reklamere for juicen, jeg skriver det kun fordi jeg syns de er gode 🙂 Hva DU velger å gjøre er opp til deg 🙂

Categories: Mat for oss uten magesekk | Stikkord: , | 2 kommentarer

6 år har gått…

6 år siden legene på Ullevål reddet livet mitt. 6 år med mye gleder, masse fine turer, masse latter, mye tårer, oppgitthet, frustrasjon. Hvordan skal man få noen til å forstå hva det vil si å leve uten magesekk, uten milt? Det nytter ikke, noen klarer nok å forstå litt, men det er kun de som har vært der selv som forstår. Og jeg har gitt opp. Noen vil bare ikke høre, mener jeg er egoistisk som prioriterer meg selv foran familie. Det får ikke hjelpe. Jeg gjør det jeg mener er best for meg, alt annet bryr jeg meg ikke så mye om mer. Jeg bruker energi på de som er glad i meg.

Jeg er nå sykemeldt igjen og har søkt 100% ufør. Det har vært en lang prosess for meg å komme til den beslutningen da jeg elsker jobben min og er veldig glad i mine kollegaer, men det måtte gå den veien. Jeg har ikke noe valg. Jeg har så mye senskader og så mye tilleggsdiagnoser at halvparten hadde vært mer enn nok.

Men jeg er veldig takknemlig for at jeg lever, ikke tro noe annet. Jeg er lykkelig i min egen lille verden. Jeg klarer meg fint, jeg savner bare barna mine noe veldig, det å få være nære, være sammen, være oss.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , , | 6 kommentarer

Gentest – positiv

Ja, da har jeg altså fått svaret på min gentest. Grunnen til at jeg valgte å ta den var rett og slett for å beskytte mine barn. Da kan man ligge i forkant slik at de kan få tidlig hjelp, men det samme gjelder også meg selv. Jeg har Lynch syndrom. En geinfeil slik at jeg er disponibel for magesekk, tykktarm, livmor og eggstokk-kreft, bukspyttkjertelen og hjernen.

Nå får ungene tilbud om å ta testen og fra fyllte 25 så vil de annet hvert år bli kalt inn til sjekk, og det er kjempebra fordi risikoen for at de skal bli skikkelig syke er jo da myyye mindre 🙂

Vi har jo, som flere kjenner til, utrolig mange ulike krefttyper i vår familie så derfor fikk jeg tilbudet. Noen vil sikkert tenke at det er dumt å ta testen, gå rundt å være redd for å bli syk, men det er jo motsatt. Det er bra å ta testen fordi da får du hjelp. Hadde jeg tatt denne testen første gang jeg fikk tilbudet om det (når mamma døde) ville jeg ikke sittet her i dag uten magesekk, milt og gud vet hva annet jeg snart ikke har. Jo flere som tester seg dersom man har kreft i familien jo bedre. MIN mening.

Vil du teste deg kan du be fastlegen din ta kontakt med Forskningssenteret i Oslo, det hører til Universitetssykehuset . De er bare glad for å få henvendelser, men det må være flere enn 1 person i familien, om ikke får man ikke teste seg.

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 2 kommentarer

Meg og kroppen min

Nå har jeg snart vært tre uker hjemme fra jobb. Det er helt vilt hvor fort jeg har merket forskjell på helsa mi ved å være hjemme. Jeg sover allerede bedre, jeg spiser mer, jeg flyr på do mindre, jeg har mindre smerter i kroppen. Det er ikke tvil om at jeg vil ha et mer fullverdig liv uten å være i jobb. Nå gjenstår det bare å se om NAV er enig. I disse koronatider vil vel min søknad mest sannsynlig ta flere måneder å få (forhåpentligvis) godkjent. Jeg vet ikke hva jeg gjør dersom jeg får avslag. Det orker jeg ikke å tenke på rett og slett. Jeg savner jobb, jeg savner mine fine kollegaer, men jeg savner ikke å være så totalt utmattet som jeg er når jeg jobber. Jeg merker nå at jeg i jobbperioden ikke klarte å få med meg alt som skjedde, jeg glemte ting, jeg surret bort ting, jeg var ukonsentrert og det var fordi jeg brukte så mye energi på jobb at jeg hadde ikke energi til å ta vare på meg selv. Jeg drømmer om et liv uten smerter, og dit vil jeg kun komme om jeg får lov å bli ufør….

Categories: Livet mitt | Stikkord: , | 6 kommentarer

For en tid dette er…

Det er nesten så man ikke kan klare å forstå hva som skjer i vår verden i disse dager. Når man sitter hjemme i sitt eget hus og ikke ser på nyhetene så er jo verden den samme, men så fort man slår på tv, ser på en nettavis så får man sannheten slengt mitt i trynet. I Italia dør folk i hopetall, det gjør vondt i hele kroppen av å se på hva som skjer. Og kanskje bare fordi det er et land som setter familie så høyt. De elsker å jo være sammen, gammel som ung, de bor i generasjonsboliger og elsker livet, deler mat og vin og nå rammes de hardere enn noe annet land i verden.

Det settes inn ekstreme tiltak over alt, vi skal holde oss stort sett for oss selv, butikker stenges, folk mister jobbene sine, det er usikkerhet overalt. Barn får ikke være ute å leke med venner, skoler er stengt, barnehager er stengt. Familier settes på harde prøver. Folk er ikke vant til å tilbringe hele døgnet i sammen, verden rister i sine grunnvoller i disse tider. Og midt oppi alt dette har du nordmenn som er grinete fordi dem ikke kommer på hytta. Herregud, kan det være så himla farlig? Folk dør og det eneste folk vil er å dra på hytta! Vi hadde også hytte og det siste stedet jeg ville reist til nå var nettopp dit. Jeg ble syk en gang vi var der, det tok 50 min før vi fikk sykebil og jeg vil aldri oppleve det igjen.

Dersom alle hadde fulgt de rådene vi får så ville dette mest sannsynlig roe seg ned mye raskere, men neida den egoistiske nordmann må selvfølgelig på hytta. Det er jo rett og slett kvalm hvor bortskjemte vi er i dette landet.

På fredag ble jeg testet. Jeg har hatt symptomer på viruset, sår i halsen, tungpustet, litt feber. All den tid jeg har hjemmesykepleien følte jeg en forpliktelse til å si fra, noe de var veldig glad for. Jeg testet negativ, noe jeg ble veldig glad for. Jeg er forsiktig, jeg er nesten ikke utenfor huset. Ikke er jeg på jobb, kun en liten tur på butikken når jeg må. Jeg savner ungene noe veldig. Lillegull har mistet jobben sin, guttungen er student med tilleggsjobb, bare et spørsmål får han også er arbeidsledig. Slik er det jo med så ufattlig mange. Jeg tenker på de ansatte på NAV som nå jobber ræva av seg for å holde tritt med den stadig voksende bunken av søknader om arbeidsledighetstrygd og andre ting.

Selv har jeg nå søkt 100% ufør, men aner ikke når den evnt. kan behandles eller hvordan det vil gå. Jeg har 1 år på meg, får tro det er nok.

Ta vare på hverandre der ute, til jeg kan klemme dere skikkelig så får dere en klem her ❤

Categories: Koronaviruset | Stikkord: | 3 kommentarer

Blogg på WordPress.com.