







Vi reiste under pandemien (når det var lov) og vi stod ikke i kø noen steder, vi fikk sett alt vi ønsket oss og mere til.
Vi bodde på airbnb og vi tog og buss og gikk masse, spist sniler og ferske bakevarer og levd livet 🙂 Helt supert!




Vi reiste under pandemien (når det var lov) og vi stod ikke i kø noen steder, vi fikk sett alt vi ønsket oss og mere til.
Vi bodde på airbnb og vi tog og buss og gikk masse, spist sniler og ferske bakevarer og levd livet 🙂 Helt supert!
Thomas skriver :
I walked into Jerusalem today and managed to blend in with the Christian pilgrims. I walked with them, listened to their hymns and joined their rituals. These pictures are from the final destination, where, according to tradition, Jesus was crucified, buried and then arose.
The Old City of Jerusalem is a complex, intense and significant place. Jewish, Islamic and Christian holidays coincide and thousands of militarily armed police officers control the area. News reporters and journalists are present as well. Given this incomprehensibility I wasn’t able to fully grasp the norms. At some point I was suddenly inside of fences with guards keeping others outside, surrounded by nuns and priests. I wasn’t told to leave so I stayed till the end.
At some point there was loud screaming in front, parts of the crowd started to turn back, police officers yelling into walkie-talkies appeared. The Christian group was apparently so large that Muslims couldn’t move across the streets. Thus there was an intersection of two crowds, with a layer of armed forces separating us. An angry-ish Muslim crowd yelling at the Christian crowd to hurry, guns and rifles everywhere, tensions increasing. Eventually we passed through fine, although, and this rarely happens, I did feel scared. The intensity of the situation, being there alone, was too juicy to miss. And had I turned back I would’ve missed out on a truly special experience. Didn’t understand a word the whole day but it was quite beautiful.
Just a few hundred meters away, jews are praying at the Western Wall, and Muslims are praying by the Al-Aqsa Mosque. I did, sort of unintentionally, try to wander into the Muslim quarter to experience their rituals as well, but was unable to enter due to prayer (?). Had a great shawarma though. Literally 50 Israeli police officers guarded the entrance and apparantly I didn’t look Muslim enough and my cover was blown. Not a problem, was told in a friendly manner that, at least during prayer (?) – Muslim only. Supposedly much more interesting during prayer unfortunately..
Dystopian and wrong 🇵🇸 At least artistry and humour is still alive. Wasn’t ready for how overpowering the wall is. It cuts through the middle of the city, is around 700km long and 12m meters high at the highest. The juxtaposition of that and all the art leaves a strong impression.
Turen startet 11. juli med tog fra Porsgrunn til Gardemoen, fly til Riga i Latvia, så ble det Villnius i Laitauen, Warzhawa i Polen, Praha i Tjekkia, videre til Bratislava i Slovakia, tog buss gjennom Ungarn for der har han vært, videre til Kroatia, så videre til Bosnia, Serbia, Monte-Negro, Kosovo, Albania, Nord-Makedonia, Bulgaria, Romania, fløy videre til Jordan (Amman) tok båt til Dahab og buss derfra til Kairo hvor han ankom 29. august.
På turen har han møtt fantastiske mennesker, spist mye god mat, badet i Dødehavet, sovet i telt i ørkenen i Jordan, besøkt byen Petra og nå skal han gå på skole på det Amerikanske universitetet i Kairo frem til jul.
Han har stort sett unngått problemer, det ble litt styr med båt fra Jordan til Egypt, den turen anbefales ikke for førstereisende backpackere. I Serbia ble han vist rundt og fortalt historier fra krigen som herjet for noen år siden. Det ble også tid til en matforgiftning, men ellers har alt gått bra 🙂
Dette er det fineste jeg har lest om barnet mitt noen gang. At man kan oppleve så mye på så kort tid bare ved å åpne opp og tørre å snakket, være seg selv. Så vakkert, så fint det må ha vært. For en berikelse å kunne reise og møte så fine folk. Stolt av ungen min som oppfører seg så fint, som er høflig og snill, som gjør andre glade, som er raus og vennlig. Dette var en nydelig historie. At to fremmede kan møtes på denne måten, diskutere alt fra politikk, religion, mat og sitte igjen med en følelse av at man har gitt den andre noe fint, noe man kan ta vare på som minner resten av livet. Nå begynner jeg å forstå hvorfor dette med backpacking er så spennende for mange. Det er jo dette det handler om. Å sette spor i hjertet til andre mennesker på ferden. Tusen takk for nydelig ord og jeg ønsker deg all mulig lykke i livet ditt du vakre fremmede kvinne fra Polen ❤
Summer, my favorite season of the year (minus the scorching heat), not because I come from a hot country (Zambia) but because of how beautiful and lively everything and everyone seems to appear. The blue skies, green trees and the almost smiles on people’s faces you get to see here and there.
Summer has always been full of beautiful surprises for me, for the most part. 2020 was a year which left many bound and confined to one place—The four corners of their walls. I wasn’t an exception. But when summer knocked at my door the course of events took a shift. It came with eased COVID restrictions, which meant we were finally permitted to somewhat experience some normalcy. To some degree. And beloveds that is when I tasted true freedom after being isolated for majority of the months, perhaps not isolated but more so, social-distancing. Which frankly to me…
Vis opprinnelig innlegg 1 505 ord igjen
Da blir det ny operasjon i morgen. Inn med ny VAP. Vekten tippet under 48 kg så da har jeg ikke noe valg. Jeg drikker masse jeg, men glemmer å spise da jeg ikke er sulten. Legene frykter for organsvikt om jeg blir tynnere og om jeg skulle bli syk. Jeg er utsatt for infeksjoner som ikke har magesekk, så glad legene passer på. Mine engler i hjemmetjenesten er helt unike. De stikker innom, ringer og spør hvordan det går. Makan til gjeng skal man lete lenge etter. Jeg betaler min skatt med stor glede det er helt sikkert 🙂
For 5 uker siden fikk jeg infeksjon i veneporten. Den måtte ut. Litt usikker på hvordan dette ville gå, da jeg jo er avhengig av å få i meg nok væske.
Dagen etter hadde jeg en samtale med ernæringsfysiolog i Oslo, en ung gutt jeg ikke hadde sett før. Han sa noen jeg har tenkt mye på : Vi må ikke gjøre deg sykere enn du er. Innrømmer jo det at det å ha hatt hjemmetjenesten har gjort at jeg har vært litt sløv med hensyn til å drikke selv. Så vi bestemte at jeg skulle vente med å legge inn ny veneport. Sagt som gjort. Alle har heie på meg, leger, hjemmetjenesten, kreftkoordinator. Og i 4 uker har jeg svevd på en sky av glede, stolthet og uavhengighet. Misforstå meg rett, det å ha hatt hjemmetjenesten har vært fantastisk, men det å ikke hatt dem har også gjort at jeg har følt meg friskere. Helt frem til denne uken her. Det kom brått en endring. Kvalmen kom tilbake, svimmelheten også. Følesen av å ikke lykkes henger helt ned på skuldrene mine. Men den følelsen må jeg bli kvitt, den skal bort, jeg har forsøkt, hardt, intens, jobbet på. Men det har gått utover vekten min og i dag veide jeg bare 48,5 kg.
Jeg må ta en ny vurdering på dette kjenner jeg. Hvor mye krefter skal jeg legge i å klare meg selv? Men det er deilig å være fri til å gjøre som jeg vil…………
Da var dagen kommet hvor du reiste for å møte min mamma. Jeg har våket over deg i flere dager, det har vært vondt å se at du ble så syk. Du har vært en skikkelig tøff ei siden du fikk slag høsten 2019. Så kom kreften i halsen og dessverre var det lite å gjøre med den. I dag sovnet du stille inn med dine fine gutter rundt deg.
Du har vært som en mor for meg og mine og du var alles tante Deta. Jeg hadde ikke noe usnakket med deg, du visste hva du betydde for oss. Hilse mamma, mor, onkel Reidar og alle de som venter på deg.
Glad i deg for evig fine tanta mi ❤
Jepp, jeg skal lære meg å strikke, dvs jeg kunne visst strikke rett og vrang og jeg kan også legge opp masker 🙂 Ja, ble du overrasket? Det ble jeg også når jeg fant det ut. Det var min venn Marit som fikk meg til å prøve, og jeg klarer det! Det jeg derimot IKKE klarer er å lese oppskrifter. Herregud de kunne lige godt vært skrevet på gresk………..
Men igjen, Marit skal bistå og jeg skal jammen i meg klare dette!! Har bestilt meg strikkepakke og den var så dyr at jeg jammen i meg må få det til 🙂
Nyeste kommentarer