Hjemme igjen……ganske så mindre redd nå

Jeg tror dette skal gå bra . Jeg har nå kommet hjem etter to dager på Ullevål sykehus. De fant ikke spredning til bukhinnen. Jeg hadde bestemt for det. Det skal ikke våre mer nå. Det holder lenge med det jeg har tenker jeg. Jeg tror på tankens kraft. Jeg tror at om man er positiv så går ting bedre, så jeg har sagt til alle rundt meg at jeg orker ikke mer negative tanker. Jeg kommer ikke til å lese negative til på fb heller. Jeg har mest lyst til å slette de som aldri kan skrive om noe som er hyggelig. Beklager men forkjølelse blir for meg bagateller heretter. Jeg har med vilje ikke skreve noe på fb fordi jeg syns ikke alt har noe der å gjøre. Dessuten er jeg ikke ute etter medlidenhet. Det er heller ikke derfor jeg skriver her. Jeg ønsker kun å ha et sted å tømme hodet mitt. Men jeg er overlykkelig over dere som bryr dere, tror ikke noe annet. Hadde jeg vært ute etter at folk skulle syns synd på meg finnes det andre arenaer jeg kunne brukt, og jeg tror at de av dere som kjenner meg vet at jeg ikke er typen som er ute etter de store overskriftene.

Lapraskopien gikk bra. Ikke kvalm, bare vondt i skuldrene av alle ting. Det kommer av gassen de sprøyter inn i magen. På oppvåkningen var de utrolige hyggelig. Det ble mye latter der, bla pga disse støttestrømpene man får på seg. Jeg spurte den mannlige sykepleieren om han også hadde slike og jadda sa han hver fredag var det vanlig å sprade rundt med stayupstrømper, så dumt for meg at jeg ikke var der på en fredag 🙂 🙂

Jeg er jo alltid uheldig med de jeg deler rom med og denne gangen ikke noe unntak. Lå sammen med en dame fra Eritrea, ikke noe galt om damer derfra altså, men hun lå å hylte og ulte og støttet og skrek og dro i snoren hele natten. De stakkars sykepleierne løp som gale og jeg sov selvfølgelig ikke. Det var like før jeg tok på meg en hvit frakk og trillet henne på gangen. I dag har jeg ligget og hørt på hele livshistorien til både henne, hennes 3 søstre og 4 brødre………..Jeg sa ja og ha der jeg tror det passet. Hun avbrøt meg ikke så jeg tror jeg svare ja og ha på de rette stedene. Like greit når legen sa jeg kunne få lov til å reise hjem.

Nå er jeg hjemme. Ganske sliten, ganske letter, øm både her og der, men glad.

Guttungen har ringt og han drar ut på Gullfaks C i morgen. Første turen i nordsjøen 🙂 Stolt mamma.
Tusen takk til snille mannen min som kjører meg rundt, holder meg i hånden, gråter med meg og ler med meg, elsker meg og er her for meg. Tusen takk til mine skjønne, redde barn som er til stede, støttende og snille. Til alle dere andre som gir meg oppmuntrende ord. Jeg er så glad i dere alle sammen ❤