Vi må stå sammen vi fire, selv om det ikke er så lett. Jeg har en sønn som bor i Stavanger og jeg vet han ikke har det lett nå. Han kommer hjem i kveld, hjem til mamman sin sa han. Mammahjertet gleder seg.
På Kragerø sykehus, som er det beste i verden ever, så var de utrolig søte og snille med meg. Det varmer. Dr. Kjellvåg ringte til Skien og sa jeg skulle prioriteres, jeg skulle inn fort. Da har man håp. Håpet brast når jeg selv ringte og spurte om hvordan jeg lå an. Den damen var ikke noe særlig hyggelig. Jeg måtte jo være tålmodig! Lett for henne å si, det er ikke hun som sitter med en svulst i magen og er redd, det er det jeg som gjør. Så da ble jeg forbanna egentlig og det sa jeg.
Litt redd er jeg fordi jeg ikke vet. Jeg vet ikke noe om dette og jeg vil ikke lese så mye heller, men redd er jeg. Gråter ikke så mye nå egentlig, prøver å trøste de rundt meg og jeg er glad det var meg og ikke noen av dem.
Kjære datter er ikke den som sier mye, jeg tenker mye på henne, håper hun deler tankene andre steder, hos sine gode venninner. Bestilte sydentyr for dem i går. De drar til sommeren men de er over seg av glede allerede 🙂 det blir fint for dem.
Ja, jeg er rastløs. Jeg vil at ting skal skje NÅ. Jeg vil vite hvor syk jeg er slik at jeg kan starte kampen. NÅ!!
The story of my life 
Åh Rita min kjære venn ❤ jeg føler så mye med deg og Finn og barna… jeg tenker på deg hver eneste dag, flere ganger om dagen. og jeg griner så mye jeg klarer ikke å stoppe… dette er ikke rettferdig i det hele tatt, og du av alle i hele verden skal være frisk vennen ❤ jeg har så lyst å bare holde rundt deg, og si at alt vil ordne seg og at du bare skal ha det godt nå ❤ du har hatt nok nå..
Lov meg en ting at når du føler deg klar for det så kommer jeg over en liten tur, jeg må bare få treffe deg og holde rundt deg for jeg er sååååå glad i deg Rita ❤
Du må ikke gråte kjære deg. Klart jeg vil ha besøk av deg når jeg føler meg sterk nok, jeg har jo ikke sett deg på 19 år eller no 😦 klemmer i retur.
Kjære lille venn
Ventetiden er alltid vanskelig og man vet så lite. Om man går på nettet eller forsøker å finne svar andre steder, er det ikke alltid like lett å sortere informasjonen.
Tenker på deg.
Mormorklem
Jeg er litt redd for å lete og lese på nettet Mormor fordi der kan det stå så mye rart. Jeg holder meg til kreftforeningen. Der kan jeg chatte med sykepleiere og får svar. De kan jo bare svare på generelt grunnlag, men det holder for meg akkurat nå. Klemmer