Tankene går

Hva vil året bringe mon tro? Guttungen har reist og nå gjorde det ekstra vondt å se han ta kofferten og dra avgårde. Jeg er på 3. dag av cellekuren og kvalm som fy 😦

Jeg håper 2014 gir meg noe godt, at jeg kan nyte ihvertfall siste halvdel av året. Jeg beundrer de som går med denne sykdommen over flere år, med stadig tilbakefall og nye kurer. Lurer på hvor de henter krefter fra. Her sitter jeg og sutrer som er bare i starten av kur 2. Burde egentlig bare holde kjeft.

Utrolig koselig selskap av venner fra Tønsberg i går. De gjorde kvelden til noe positivt for meg. Det er viktig å ha gode venner nå som det røyner på litt.  Jentungen var hjemme før 0100 og guttungen kom vel i 0400 tiden. Så da roet huset seg ned.

Jeg skal være så glad når dette er over. Dette er virkelig en påkjenning både for kroppen min, meg selv, mine nærmeste rundt meg, venner, ja alle. Jeg er sur og grinete det ene øyeblikket for så å smile og le og så falle sammen i tårer. Ikke lett for de som går rundt og ser meg om dagen. Stakkars familien min sånn egentlig.

Spist en halv skive brød, en halv potet, en bit kalkun. Og to spiseskjeer gele. Ikke stort, men det var det jeg orket i dag.

Snart kvelden for meg. Får prøve å sove den verste kvalmen av meg med litt sovemedisin.

Glad i dere dere ute.